oss 100 kroner!
Mens jeg her om dagen ergometersyklet, så jeg en film om «Jalta-konferansen». Den vakte min interesse, og etter avsluttende 3×3 knebøyninger kontaktet jeg «KI-vennen», og fant ut:
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Mainstream-mediene og mainstream-folkene i Norge og Vesten er etter min mening stadig sterkt amerikano-/anglofile og russofobe. Og ifølge en meningsmåling utført av Norsk Gallup for NATO i juni 2023, støttet hele 86 % av Norges befolkning medlemskapet i NATO. Denne støtten er blant de høyeste i Europa, og reflekterer Norges lange historie som en NATO-medlemsstat siden grunnleggelsen i 1949.
Det er vanskeligere å måle russofobi direkte, siden dette begrepet ofte brukes som en subjektiv betegnelse på negative holdninger til Russland og russisk politikk. En undersøkelse fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i 2022 viste at tilliten til Russland blant nordmenn var svært lav. Kun 1 % av de spurte hadde tillit til Russland, mens et stort flertall uttrykte negative holdninger til russisk politikk.
Jeg tror at dagens hendelser i Ukraina – især slik de beskrives av mainstream-mediene – er en medvirkende årsak til russofobien, men jeg tror òg at Sovjetunionens adferd under den kalde krigen etter 2. verdenskrig fortsatt setter sine dype spor og kanskje er den viktigste av årsakene. Og hva skyldes denne adferd?
+++
Delingen av Europa etter andre verdenskrig, som senere bidro til etableringen av «Jernteppet» og NATO, var nemlig i stor grad resultater formet av avtaler og forståelser som ble nådd under Jalta-konferansen, og etter min mening har Vesten/Nato-medlemsstatene like mye av ansvaret for utviklingen. Konferansen, som fant sted i februar 1945, involverte de tre store allierte lederne: Franklin D. Roosevelt (USA), Winston Churchill (Storbritannia) og Josef Stalin (Sovjetunionen). På Jalta diskuterte de allierte lederne Europas fremtid etter krigen, spesielt hvordan kontinentet skulle organiseres politisk og geografisk. Flere viktige punkter ble drøftet.
Det var fire «dossierer» under konferansen: dossier om Tyskland, dossier om Øst-Europa, dossier om FN og global sikkerhet samt dossier om Japan og Asia.
Det ble enighet om å dele Tyskland i okkupasjonssoner kontrollert av de allierte maktene USA, Storbritannia, Sovjetunionen, og senere Frankrike. Dette la grunnlaget for den senere delingen av landet i Vest-Tyskland og Øst-Tyskland.
Stalin ønsket å sikre Sovjetunionens innflytelse over Øst-Europa, som en buffer mot fremtidige trusler fra Vest-Europa – et ønske som ikke er noe nytt blant dagens styresmakter i Russland som husker vesteuropeiske invasjoner opp gjennom historien. Han fikk i praksis aksept fra de andre lederne for at Øst-Europa skulle havne innenfor Sovjetunionens innflytelsessfære, under forutsetning av at frie valg skulle gjennomføres i de frigjorte landene. I realiteten førte dette til etableringen av kommunistiske regimer under sovjetisk kontroll i mange av disse landene.
En sentral sak omhandlet Polen som et sentralt diskusjonstema på Jalta. De allierte ble enige om at landet skulle få nye grenser, med sovjetisk kontroll over områdene øst for Curzon-linjen, mens Polen skulle kompenseres med territorium fra Tyskland i vest. Sovjetunionen fikk også kontroll over Polens fremtidige regjering, noe som bidro til at landet ble en del av den sovjetiske innflytelsessfæren.
Selv om intensjonene bak avtalene på Jalta var å sikre en stabil og fredelig etterkrigsordning i Europa, førte de til en dyp splittelse mellom Øst og Vest. Det var også et utpreget «renkespill» mellom deltakerne, og hemmelige strategier ble avtalt imellom de ulike deltakerne. Og delegasjonene spionerte på og avlyttet hverandre tjuefire timer i døgnet. Alkoholtilgangen og -konsumet var betydelig.
Sovjetunionen tok kontroll over Øst-Europa, og installerte kommunistiske regimer som i praksis fungerte som satellittstater. Dette skapte en klar oppdeling av Europa, som Winston Churchill senere kalte «Jernteppet» i en tale i 1946.
Jalta-konferansen bidro til etableringen av en todelt verden, med en vestlig blokk ledet av USA og en østlig blokk dominert av Sovjetunionen. Dette markerte begynnelsen på den kalde krigen, hvor Europa var delt mellom demokratiske og kapitalistiske stater i vest og kommunistiske og autoritære regimer i øst.
Delingen av Europa og etableringen av «Jernteppet» og ikke minst etableringen av NATO var dermed i stor grad et resultat av de forståelsene som ble nådd på Jalta-konferansen, selv om konsekvensene av disse beslutningene viste seg å bli mye mer varige og dyptgående enn de fleste av de involverte lederne kanskje forutså. Etter min mening var alle deltakerstatene under Jalta-konferansen ansvarlige for dagens utbredte russofobi!
+++000+++
Tekst- og illustrasjonsansvarlige:
Terje Sørensen, «KI-vennen» og Photoshop
