oss 100 kroner!
Hegemonen trenger en verdenskrig for å stoppe multipolariteten. De støtter Israels folkemord i Gaza som et nødvendig onde for å ta tilbake kontrollen i Vest-Asia, og finne ut hvem som kommer til å bry seg når krigen blir global?
St Petersburg Economic Forum (SPIEF) finner sted denne uken. Det er et av de årlige møtene i Eurasia. Det overordnede temaet i 2024 er «multipolaritet», ganske passende med tanke på at dette er året for det russiske presidentskapet i BRICS. BRICS-toppmøtet neste oktober i Kazan vil være avgjørende for å tegne konturene av veikartet mot multipolaritet fremover.
Ja, der er gnisten. Det fører oss fram til nøkkelspørsmålet det globale flertallet står overfor: Hvordan har vi råd til å drømme om multipolaritet når vi blir kastet inn i The Unthinkable, redusert til rollen som tilskuere, og ser på et folkemord som sendes 24/7 på alle smarttelefoner på planeten?
Den – åpenbart ufullkomne – International Court of Justice (ICJ) beordret i det minste de bibelske folkemorderne å slutte å bombe Rafah. Israels svar? De bombet Rafah. Verre er det at de brente barn levende i flyktningtelt. Med amerikanske missiler.
Og folkemordet vil fortsette i det minste til slutten av dette multipolare året, slik israelsk etterretning skryter av. Det globale flertallet ser i det minste tydelig hvordan den «regelbaserte internasjonale orden» fungerer. Men det er ikke mye til trøst.
ICJ-ordren om å stoppe blodbadet i Rafah, pluss ICC-tiltaket for å søke arrestordrer for israelske toppledere for seriekrigsforbrytelser i Gaza, sendte forutsigbart Israel-USA-kombinasjonen ut i et hysterisk vanvidd.
Kjernen i saken angår de virkelige mestrene og lederne av Empire of Chaos and Plunder – mye mer enn deres lave utsendinger. Mesterne kan ikke tillate at noen institusjon løsner grepet om den offisielle fortellingen.
Den offisielle fortellingen er «det er ikke noe folkemord i Gaza» og ingen «røde linjer» har blitt overtrådt. Dette er det offisielle diktatet til det kollektive vesten. Ingen brudd er tillatt. De vil gå til grunnlovsstridige ytterligheter for å håndheve total narrativ kontroll, med en jernkledd PR-operasjon for å omslutte hele planeten i lag på lag med propagandatåke.
Litt i motsetning til Mao Zedong, kommer ikke ekte kraft fra et geværløp (eller fra et hypersonisk atommissil); det kommer fra narrativ kontroll, eller det vi pleide å kalle «myk makt». Forskjellen nå er at Hegemonen ikke kontrollerer myk makt lenger. Global Majority perfeksjonerer, i sanntid, sine egne soft power motangrep.
Et systemisk sosiopatisk samfunn
De narrative kontrollørene kan fortsatt være i stand til å utslette nøkkelfakta fra den vestlige opinionen, for eksempel om etnisk rensing. Kristne arabere har blitt systematisk etnisk renset i Palestina. På begynnelsen av 1950-tallet var Betlehem 86 prosent kristen, et tall som siden har stupt til dystre 12 prosent i dag. De bibelske psykopatene bygde en mur rundt Betlehem, annekterte land til fordel for væpnede jødiske bosettere og gjennomførte etnisk rensning av de kristne.
Seriøse studier om hyperetnosentrisme eller det israelske samfunnets systemisk sosiopatiske karakter gir ikke mye trøst når det gjelder å stoppe et folkemord.
For såret er mye dypere. Alastair Crooke, en tidligere diplomat med stor erfaring på bakken, er uten sidestykke blant vestlige når det kommer til å forstå forviklingene i Vest-Asia.
I sine spalter og podcaster berører han det store såret som ble blottlagt av krigen/folkemordet i Gaza: skismaet, i hjertet av vesten, mellom et «illiberalt sosialt ingeniørprosjekt» som utgir seg for å være liberalisme og et prosjekt for å «gjenopprette ‘evige’ verdier (uansett ufullkomne) som en gang lå bak den europeiske sivilisasjonen».
For å øke problemet, er maktstrukturene mellom USA og Israel vokst sammen ved hoftene. Og de jobber under en slags komplementær logikk. Mens Israels versjon av plyndring er nedfelt i nybyggerkolonialisme, har Hegemonen – slik det er briljant forklart av Michael Hudson – vært på en orgie av gjeldssøkende finansiell kolonialisme siden slutten av andre verdenskrig.
Og det som Michael Hudson kvalifiserer som FIRE (finance–insurance–real estate – finans–forsikring–eiendom) svindelen har forkalket seg, som Alastair bemerker, til «et permanent rammeverk for det vestlige politiske og geopolitiske systemet».
Derfor er det ikke rart at den globale majoriteten instinktivt ser Israel-USA-kombinasjonen – som bærer forskjellige former for utnyttelse/plyndring hele veien til folkemord – som selve symbolet på kolonialisme, nå «myknet opp» av en narrativ kontroll over til meningsløse «regelbasert internasjonal orden».
Det er heller ikke rart at Gaza-folkemordet har utløst en fornyet global majoritetsomfattende antikolonial bølge.
Likevel er det ikke nok. Det er faktisk ingen som stopper folkemordet. Det ville bare være praktisk mulig ved å påføre Israel et ødeleggende militært nederlag – der seierherrene dikterer vilkårene for kapitulasjon. Det er ikke gjennomførbart – i hvert fall ikke ennå – og bidrar til at de bibelske psykopatene tror de kan slippe unna med hva som helst.
«En ny horisont for menneskeofring»
Andrea Zhok er professor i etisk filosofi ved Universitetet i Milano og en av de fremste uavhengige italienske intellektuelle. Zhok tar oss videre inn i den – passende tragiske – blindveien som nå vurderes av det kollektive vesten.
Vesten under Hegemon, sier han, har bare noen gang hatt en plan A. Det var ingen plan B. Det innebærer at vesten vil fortsette å anvende alle former for splitt og hersk mot de store eurasiske maktene – Russland, Kina og Iran. Zhok bemerker med rette at India er vesentlig under kontroll.
Det er korsveiscenarioet vi er i akkurat nå. Ser vi fremover, er det enten en åpen varm krig eller en rekke hybridkriger mellom stormakter og deres vasaller – i hovedsak den tredje verdenskrig.
Zhok viser hvordan vesten under Hegemonen nå er besatt av å skape «systemiske sår» som er i stand til syklisk ødeleggelse. For å åpne disse «sårene» er det to hovedprosedyrer: krig og pandemier.
Han argumenterer for at bare «en ny horisont av menneskelige ofringer» er i stand til å la vestens «Ultimate Truth» fortsette å stå på leirføtter.
Faktisk er det denne «nye horisonten for menneskeofring» som betinger Vestens manglende respons – eller enda verre, legitimering – av folkemordet i Gaza. Og det tærer ubønnhørlig på den europeiske psyken fra innsiden. Det som pleide å bli kalt europeisk sivilisasjon – nå fullstendig vassalisert av Hegemonen – kan aldri bli kurert for kreften.
Hvis disse prøvelsene ikke var nok, er irrasjonelle budbringere – under ordre – opptatt med å bringe oss nærmere en atomkrig dag etter dag .
Og noen ydmyke funksjonærer innrømmer det til og med.
Det er alt her, i en samtale mellom Judge Andrew Napolitano og analytikerne Larry Johnson og Ray McGovern, der førstnevnte refererer til en e-post han mottok fra en militær-/intellkilde. Dette er hva kilden fortalte ham:
I dag lyttet jeg til et omfattende intervju med en tidligere etterretningsoffiser fra IDF. Hans posisjon var klar: ‘Vi sikter mot en verdenskrig’ , sa han, (min kursiv). Israel bør derfor ikke stoppe seg selv fra å implementere noen av de mest radikale tiltakene fordi deres handlinger vil bli målt med tilbakevirkende kraft i sammenheng med den brutale verdenskonflikten som kommer.
Dette bør sees på som den ultimate forklaringen på Hegemonen/Vassalenes ustanselige paniske eskalering i den sammenvevde Forever Wars-fronten – fra Gaza til Novorossiya.
Det inkluderer folkemord – og spin-offs av folkemord, slik som svindelen med «hjelp» på 320 millioner dollar som nå ble omgjort til søppel ved Gaza-kysten, og bringer det hele tilbake til folkemord på nytt som brødsmuleknep med å utvise/sende palestinere til utlandet mislyktes.
«Sikter mot en verdenskrig» gjør det hele så klart hvem som egentlig driver showet. Og hele den multipolare verden holdes fortsatt som gissel.
Denne artikkelen ble publisert av The Cradle.
