oss 100 kroner!
Av Tobias Riegel
Prosjektet for å kontrollere internett drives stadig fremover. Denne innsatsen for sensur har nå skapt mer aktivitet både på privat og statlig nivå: EU-kommisjonen har presset på for et frivillig regelverk for sosiale nettverk som Facebook og Twitter. Andres steder prøver videoplattformen YouTube å utøve sensur ved å forandre hvordan innhold anbefales.
Denne artikkelen av Tobias Riegel ble først publisert på NachDenkSeiten. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Vi har sett to nye forsøk på å styrke kontrollen over internett de siste par dagene: EU-kommisjonen rapporterte om sin adferdskodeks for internett-selskaper. Og YouTube forbereder kontrollen over opinionsdannelsen på sin portal ved å forandre retningslinjene for «anbefalte videoer». I fremtiden vil videoer med innhold som er «på grensen» av det tillatte, gjemmes bort.
Angående det første aktuelle punktet: EUs sosiale adferdskodeks mot falske nyhet er på den ene siden en tannløs selvforpliktelse. Disse reglene er primært rettet mot «russisk manipulasjon» og ting fra alternative medier, som vi allerede har skrevet om. Selv om slike manipulasjoner i prinsippet ikke kan utelukkes, har de – selv om de i stor grad ubegrunnede beskyldninger om «russisk innblanding» skulle vise seg å stemme – betydelig mindre innvirkning på opinionsdannelsen her enn de store vestlige mediekonsernene. Deres store ansvar i skapelsen av sosial splid er ikke et tema for EU.
Store mediekonsern foretrekkes
Så i stedet for å gi de store medieselskapene hovedansvaret for desinformasjon og en økende kommunikativ forråelse, forplikter de digitale selskapene seg til investeringer «for å prioritere relevant, autentisk og autoritativ informasjon, om nødvendig, i søk, feeds og andre automatiske sprednings-måter.» Dermed gir EU preferanser, kun lett omskrevet, til etablerte mediekonsern. Dette betyr igjen en diskriminering/sensur av alternative medier.
Ifølge EUs oppsummering av reglene, gjør internett-tjenester som Facebook og Google for lite for å hindre innflytelse over politiske valg ved hjelp av bevisst feilinformasjon. EUs synspunkt er ikke overraskende, siden de støtter ideen om sterkere kontroll over internett. Det hadde vært fremgang siden selskapene frivillig signerte adferdskodeksen mot falske nyheter i september, sa myndighetene i Brussel sist tirsdag. Likevel må politisk reklame før de europeiske valgene i slutten av mai være mer gjennomsiktig og de sosiale nettverkene samarbeide tettere med EU-statene, meldte avisen FR, som freidig fortsatte:
Ifølge eksperter kan «desinformasjonskampanjer ha påvirket den britiske debatten før Brexit og valgkampen i 2016 i USA. Fremfor alt har EU-kommisjonen mistanke om Russland som en kilde til feilinformasjon og forsøk på å påvirke valg i Europa.»
Besettelsen med «russisk innblanding»
Denne regelrette besettelsen med «russisk innblanding» er også uttrykt i et dokument der EU informer om hvordan de bekjemper desinformasjon, og hvor Russland er det eneste landet som nevnes spesielt:
«I 2015 ble arbeidsgruppen East StratCom opprettet som en del av den europeiske utenrikstjenesten, etter anmodning fra Europarådet, i lys av Russlands pågående desinformasjonskampanjer. Så langt har arbeidsgruppen dokumentert, analysert og offentliggjort mer enn 4500 eksempler på desinformasjon i favør av Kreml.»
YouTube og intern sensur
De siste par dagene har videoplattformen YouTube gjort en omfattende endring i retningslinjene for hvordan innhold anbefales, som kunngjort av morselskapet Google. Ifølge dem, undersøker YouTube «hvordan vi kan redusere distribusjon av innhold som nesten, men ikke helt, overstiger grensen for brudd på våre retningslinjer for fellesskapet». Derfor vil anbefalinger av innhold «på grensen» og innhold «som kan mislede brukerne på en skadelig måte», bli redusert. Som eksempel på «innhold på grensen» nevnte for eksempler videoer som annonserer en mirakelkur for en alvorlig sykdom eller «poster eklatante falske påstander om historiske begivenheter som 11 september».
YouTube understreker at den nye regelen kun gjelder anbefalinger, ikke om en video er tilgjengelig på YouTube. For å avgjøre hva som er «på grensen», bruker selskapet «en kombinasjon av maskinlæring og ekte mennesker».
Private selskapers vilkårlige sensur
Denne kunngjøringen er svært tvilsom. Det er allerede problematisk hvis et selskap ikke sensurerer bidrag og innhold på grunnlag av rettsavgjørelser, men på grunnlag av egne retningslinjer. Nå, selv når innhold som ikke engang bryter med disse privatutviklede retningslinjene sensureres, er det rent vilkårlighet. Dette kan og vil bli brukt ideologisk av YouTube og morselskapet Google. Det faktum at innhold ikke slettes, men «bare» skjules, endrer ikke sensureffekten.
Google-konsernet bruker allerede sin markedsstyrke for å hindre politiske konkurrenter. For eksempel annonserte Eric Schmidt, sjefen for Googles holdingselskap Alphabet, nylig at Google ville reagere på de «for hyppige» treffene for russiske nyhetsformidlere som Russia Today (RT) og Sputnik med å gi dem lavere rangeringer – også her gjemmes innhold som ikke passer.
Ifølge YouTube-sjef Susan Wojcicki har plattformen også brakt den elektroniske encyklopedien Wikipedia inn som en partner for å handle mot «konspirasjons-videoer»: Hvis Youtube mistenker at et innlegg er desinformasjon, så skal det ifølge planene vises en Wikipedia-tekst som gir «fakta som motsier teorien». Dette er også et eksempel på et forsøk på privat indoktrinering.
De mange tiltakene for intetnettsensur
Punktene som er beskrevet her kommer i tillegg til mange andre nyere sensurprosjekter som er beskrevet i her i denne artikkelen:
Ytringsfriheten på nettet trues fra mange kanter, fra nye europeiske prosjekter. Således ønsker Østerrikes regjering et «forbud mot digital forkledning», dvs. anonymitet på nettet, og en lov for nettkontroll etter tysk modell (der de som publiserer, som f.eks. Facebook, er ansvarlig for alt innhold). I tillegg, ifølge de siste uttalelsene fra Frankrikes president Emmanuel Macron, må «internett reguleres for å forbli fritt». I Tyskland er den strenge loven for kontroll over internett allerede iverksatt. Nå trues det med et filter for alt som publiseres, i forbindelse med en forsterkning av åndsretten, der vi teoretisk snakker om en mulig forebyggende sensur.
Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten.
Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
