Papegøyene i NRK

NRK skriver om en byggsak i Bolivia. Hvorfor det?
«Bolivias president møter massiv kritikk for sitt nye presidentpalass. Et glassbygg på 29 etasjer med treningsrom, sauna og landingsplattform for helikopter. Prislapp: 287 millioner kroner. Og det i et land som er blant de fattigste i Sør-Amerika.»

Dette høres jo ut som berettiget harme skrevet med omsorg for det bolivianske folket. Men om en leser nøye, tenker over og vurderer påstandene og kilden for det som fremmes  kan det hende at en gjennomskuer innhold og formål med artikkelen og språket som brukes .


«Da lokalavisen Pagina Siete lekket tegninger fra arkitekten som viste at presidenten i det nye bygget kunne nyte livet i en suite på 1000 kvadrat med boblebad, badstue, treningsrom, massasjerom og privat heis reagerte folk med opprør. De fikk det heller ikke til å henge sammen med Morales sin bakgrunn.» (Morales tilhører urbefolkningen i landet og kommer fra enkle kår)

Ved å gå til originalkilden , altså  nettavisen La Pagina Siete kan man lese at  de bare har hatt tilgang på utkast av prosjektet. Naturlig  nok er ikke de ferdige tegningene offentlig tilgjengelige. Det ville vært lite fornuftig med tanke på sikkerheten til landets leder og diverse andre i landets ledelse som skal oppholde seg i bygget.

Men la oss nå si at det lokalavisen skriver stemmer : 

«I tillegg til soverommet har presidenten en stue, et leserom, en spisestue, et massasjerom, en badstue, et treningsstudio, tre boenheter for sikkerhets- og støttepersonell, så vel som et kjøkken og et skrivebord. De syv heisene i bygningen har tilgang til suiten.»
Dette er ikke ekstravagant om en skal sammenligne med andre lignende statsoverhoders residenser,  vi har hatt vår egne nasjonale feider over hva kongefamiliens residenser koster oss.

Når kvalifiserer mengden kritikk til begrepet  «massiv»? 
«reagerte folk med opprør.» skriver NRK. Hvem er «folk«?
Hvor mange mennesker skal til før en kaller protester «et opprør»? På hvilken måte skal dette «opprøret» ha foregått? Hvilken form skal det ha tatt?

Kilden til artikkelen på NRK er nettavisen «the Guardian». Her  påstås det at bygningen ble innviet «amid street protests«, altså under gateopptøyer.  Hvor foregikk de påståtte «protestene»? Hvor mange skal ha deltatt? Hvem organiserte ? (om de i det hele tatt har funnet sted).
Jeg har forsøkt å finne omtale om slike gateopptøyer, men har ikke klart å finne noe. Så denne påstanden har jeg ikke kunnet verifisere.  har NRK verifisert den?

Artikkelen ledsages av et bilde av to personer som sparker/slår på et metallgjerde, men det er ikke mulig å vite kontekst eller motivasjon for sparket.  De øvrige personene på bilder virker ikke interessert i dette gjerdet.

NRKs tekst til  bildet:  «Også studenter har reagert på at det brukes millioner på ny presidentbolig mens landets innbyggere lever i dyp fattigdom. Her sparker studentene i gjerdene rundt bygget i sommer. »
Hvordan vet NRK at dette er studenter?
Jeg har søkt opp bildet på Googles images og TinEye men finner ikke originalkilden. Jeg sier ikke at det NRK forteller oss er usant, jeg sier bare at det ikke er så enkelt å sjekke om det er sant.
Hvem, hva, når, og hvorfor dette sparket ble utført er fremdeles ikke avklart.

FOTO: DAVID MERCADO / REUTERS

«Et glassbygg på 29 etasjer med treningsrom, sauna og landingsplattform for helikopter. Prislapp: 287 millioner kroner. «
Er 34 millioner dollar (287 millioner kroner) dyrt for et slikt bygg? Nei, det er det ikke. Bygget er heller ikke et «presidentpalass» – én etasje er avsatt til presidenten og diverse sikkerhets- og annet personale. Resten av bygget skal huse presidentens kontorer og administrasjon, og administrasjonen for fem departementer med deres ministre og stab.
Statsministerboligen i Oslo  skal være på 670 kvadratmeter. Sist gang den ble pusset opp i 2008 skal gildet ha kostet oss 350 millioner kroner .
Til sammenligning blir et 29 etasjers bygg til 287 millioner kroner en beskjeden affære.

En innrømmelse fra NRK
NRK skriver  riktignok helt på slutten av artikkelen:
«Morales selv avfeier kritikken og sier bygget vil spare offentlige utgifter ved at man har slått sammen presidentboligen med administrasjonskontorer som tidligere leide kontorer til rundt 20 millioner dollar, altså omlag 176 millioner kroner.»
Om dette er korrekt er dette bygget en meget fornuftig investering.

Hva om vi sammenligner med en viss garasje i  Norge?
Budsjettet på det bolivianske regjeringsbygget skal ha vært på 34 millioner dollar og budsjettet ska ha blitt overholdt.  Det bor drøye 10 millioner mennesker i Bolivia. Det betyr bygget har kostet hver innbygger 28,70 kroner

Våre stortingspolitikere har unnet seg en garasje – altså  oppbevaring av deres private bil. Fremdeles vet ingen vet hva kommer til å koste.  Det siste anslaget lød på 2,3 milliarder kroner. (februar 2018). Det vil altså minst koste hver og en av oss 418 kroner.  Kanskje får vi vite totalprisen til slutt, kanskje ikke.
Nå kan man krangle litt og si at 28,70 kr. er en formue for en bolivianer, men 400-500 kroner  per person ikke er stort i Norge. Selv ved å ta hensyn i forskjell på kjøpekraft er garasjen til våre politikere dyrere for hver enkelt nordmann enn et helt regjeringsbygg er for den enkelte innbygger i Bolivia.

«Og det i et land som er blant de fattigste i Sør-Amerika.»
Hvordan står det egentlig til i Bolivia under Morales?
Alle piler går i riktig retning. Mellom 2006 og 2014 har BNP per capita blitt doblet og «ekstrem fattigdom» redusert fra 38 til 18%.  Mange andre parametre viser også en meget god utvikling, både i økonomisk vekst men også i forflatning av økonomiske forskjeller, en viktig utvikling. 

En av de som er «hentet inn» som kommentator for å kritisere bygget er økonomen og forfatteren Carlos Toranzo. NRK-journalisten tar seg  ikke bryet med å forklare det for oss lesere hvem han er, eller fra hvilket perspektiv han uttaler seg. Han synes pengene heller skulle «gått til sykehus».
Siden Morales kom til makten i 2006 skal det  blitt bygget 5200 skoler og 49 sykehus i landet.
For å si det pent, Toranzo er ingen Morales-tilhenger. Han kritiserer presidenten for det meste, også hans innsats for urbefolkningen, og er motstander av at Morales skal stille til valg igjen i 2019.
Det omtalte bygget ruver, det vil nok de færreste være uenige i. Slike bygg vekker alltid noe protester. Det er ikke poenget med dagens kommentar.

Ingen tvil om at bygget i La Paz ruver. Slike signalbygg har vi også i Norge. Vi venter på nytt regjeringskvartal i Oslo. Det blir neppe spesielt lavmælt størrelse på byggene i det komplekset.

Hvorfor omtaler NRK denne saken overhodet?
Det kan godt hende at det har forekommet protester mot dette bygget. Men har dette noen spesiell interesse for norske lesere? Hva fikk redaksjonen til å velge å skrive om denne byggesaken?
Poenget er at NRK, uten å gjøre seg opp en selvstendig mening, og tilsynelatende uten å verifisere påstander, serverer leserne rene kopier av artikler i medier med klar politisk partiskhet. Bolivia er ikke er «lydig» land. Det slår sjelden feil, et land hvis leder stadig omtales negativt sitter på store og viktige ressurser som mange vil ha. Det er viktig at vi – publikum- har et negativt bilde av lederen i et slikt land.

Morales’ politikk er å nasjonalisere landets ressurser – et sikkert tiltak for å gjøre seg upopulær i vestlige medier – som The Guardian og statskanalen NRK.
Derfor kan det være hensiktsmessig å ta det meste som skrives om land der lederne først og fremst er opptatt av sitt eget folks ve og vel, fremfor å gjøre sine hoser grønne for fremmede makter,  med en god dose salt.
Slike land har en lei tendens for å bli utsatt for «demokrati» i form av amerikanske bomber og invasjoner.  Spesielt om de har en firedel av verdens lithium-beholdning.
Det har Bolivia – verdens største lithium-reserver.
Storparten av  elektriske biler, som Nissan Leaf og Tesla Model S, går på lithiumbatterier . Disse veier lite og har tettere energimetning.

 

Bolivia har en firedel av verdens Lithium.
Utviklingen i pris Lithium (2016)


Jeg tok kontakt med den som skrev artikkelen på NRK 

Hei,
jeg leste akkurat artikkelen din. Du oppgir ingen kilder utover The Guardian. Jeg ønsker å få svar på om du vurderer The Guardian som en pålitelig kilde og om du har verifisert hvilke kilder The Guardian har brukt til å produsere sin artikkel?
Vennlig hilsen Kari Jaquesson

Jeg fikk svar
Hei
Takk for tilbakemelding.
The Guardian er vel ansett som en svært skikkelig og etterrettelig avis som jeg anser som en svært pålitelig kilde. Det var flere andre aviser som hadde skrevet noen lignende.
Fortsatt god helg
Beste hilsen
Anja Strønen

«Det var flere andre aviser som hadde skrevet noen lignende.» Ja, da er det helt sikkert helt sant.  «Andre aviser» lyver selvsagt aldri.

Hva gjør en papegøye? Gjentar det den hører uten å vite eller forstå hva den gjentar. Overskriften synes berettiget.

Det skal bli interessant å følge dekningen av det planlagte nye regjeringskvartalet.
Det skal etter planen koste «et tosifret milliardbeløp».
Med størrelsen på sprekkene i budsjettet i  Holmenkollen og Stortingsgarasjen i minne er det ikke urimelig å forvente at det ender på et tresifret milliardbeløp.

 

 

Derfor dropper jeg debatt i Arendal

Både talspersoner Aftenposten, reiseoperatør Apollo, politisk rådgiver i Sanitetsforeningen Mette Hanekamhaug, Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet (Ap) og nestleder i familie- og kulturkomiteen Anette Trettebergstuen  og Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland har «tatt avstand fra Jaquessons holdninger, synspunkter og uttalelser» i pressen denne uken.

Men hvilke holdninger, synspunkter og uttalelser er det de ikke støtter eller ikke vil «assosieres med» ? Det er det vrient å finne ut av.

Jeg har henvendt meg til samtlige for å få vite hva de sikter til, vise til noe jeg skal ha skrevet, men ingen kan svare. Hvorfor ikke? Det burde jo være en smal sak å fortelle hva konkret det er man «ikke støtter eller tar avstand fra«.
Det de oppdager er at jeg har ikke uttalt meg om transpersoner. Hverken deres eksistens, rettigheter eller annet. Jeg har uttalt meg om loven som tillater juridisk skifte av kjønn og problematisert realistiske konsekvenser av loven og  påpekt biologiske fakta. Konsekvenser som kan ramme kvinner på flere forskjellige vis.

Jeg ble invitert av Sanitetsforeningen
for flere måneder siden til å delta i debatt om likestilling under Arendalsuka.
I dag har jeg sendt avbud. Jeg har ikke lenger tillit til arrangøren, som i denne sammenheng er deres politiske rådgiver Mette Hanekamhaug. Hun kan ikke, eller vil ikke fremlegge noe sitat fra  meg som gjør at hun kan formulere hvilke synspunkter hun tar avstand fra. Jeg har forsøkt å få et svar på dette, men uten hell, til tross for mange henvendelser.
Jeg ønsker å vise kommunikasjonen for å synliggjøre hvordan media funker og kanskje du også begynner å stusse når du leser slike lettvinte uttalelser.


Hun kunne jo selv spurt Nettavisen: «Hvilke synspunkter sikter dere til?» før hun svarte. Nå er inntrykket at hun. på lik linje med Aftenposten og Apollo responderte panisk på følelsesutbrudd og sladder fra opprørte aktivister.

(Aftenposten trakk tilbake en bred annonsekampanje for en av mine trimreiser og Apollo som er arrangør har tatt den vekk fra sine nettsider. Reisen blir avholdt, men det er klart at dette vil redusere innsalget dramatisk. Det skjedde 11 uker før avreisedato, akkurat da folk begynner å snuse på reise bort til høsten)

Det er uheldig at Jaquesson har kommet med disse uttalelsene. Norske Kvinners Sanitetsforening er på ingen måte enige i dem, men vi har valgt ikke å ta henne ut av debatten. sier Hanekamhaug.
Men er helt ute av stand til å fortelle meg hvilke uttalelser hun sikter til.

Til tross for hennes nylige uttalelser møter vi heller hennes meninger i et debattpanel, enn å stenge henne ute fra debatten, sier Hanekamhaug.

Det  burde vært en enkel sak for Hanekamhaug å svare på min henvendelse:
Etter et utall henvendelser og frem-og-tilbake har jeg ennå ikke fått noe svar.
Jeg skal altså måtte «forsvare» uttalelser hun ikke kan fortelle hva er. (fordi de ikke finnes).  Det ble en lang rekke meldinger.
Temmelig absurd med denne runddansen.

Jeg var allerede i gang med å skrive om det aktuelle innlegget i Nettavisen, for en som også skal være med i panelet er Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet (Ap) og nestleder i familie- og kulturkomiteen, Anette Trettebergstuen hadde også kommet med en rekke uttalelser som hun nektet å oppklare.
Jeg fikk dem tilsendt fra Nettavisen for å gi tilsvar før det skulle publiseres, men disse merkelig utsagnene måtte jeg ha oppklaring i. Jeg kontaktet henne for å høre hva hun mente med:

Jeg synes Kari Jaquessons holdninger til transpersoner er bakstreverske, gammeldagse og oppsiktsvekkende. Jeg tenker også på alle som er hjemme og leser noe som angår dem selv

Og hun fortsette med noen fullstendig meningsløse ytringer:
Jeg synes dette er svært alvorlig. Det er et gammeldags syn på hva kjønn er. Det hun sier om transpersoner har ikke noe med likestilling å gjøre. Folk må få bli og være det kjønnet de er. Det gjør ikke at Jaquessons opplevelse av kvinnelighet blir mindre verdt. Det er en underlig kamp å føre.

Her ser du mitt forsøk på å få en oppklaring fra stortingspolitikeren.
Det var en fånyttes affære.

Jeg sendte dermed ikke noe tilsvar til Nettavisen. 
Så fikk jeg en ny mail, denne gangen med noen nye uttalelser fra Trettebergstuen. Igjen, umulig å svare på så lenge hun ikke spesifiserer hva det er hun sikter til.

Hadde det arbeidet faktiske, ordentlige, sannhetssøkende  journalister som jobbet i Nettavisen, som var interessert i å skaffe seg et riktig bilde av noe, hadde de selvsagt  stilt oppfølgingsspørsmål så en kunne vite hva det var Trettebergstuen sikter til.

Det spørsmålet «journalisten» burde stilt er selvsagt «Hvilke konkrete ytringer sikter du til, Trettebergstuen?»

Disse meldingene har ikke blitt lest, så det er mulig det ble litt for vanskelig for stortingsrepresentanten.

Saken er at Aftenposten, reiseoperatør Apollo, politisk rådgiver i Sanitetsforeningen Mette Hanekamhaug, Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet (Ap) og nestleder i familie- og kulturkomiteen Anette Trettebergstuen  og Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland har respondert  på utsagn fra andre og ikke tatt seg bryet med sjekke det de uttaler seg om.

Men hva er det jeg faktisk har skrevet,
helt konkret?

I mellomtiden har jeg fått invitasjon til å delta som gjest hos Mannegruppa Ottar. Og det har jeg takket ja til. Innspilling skjer søndag 19.august , men vet ikke når den blir sendt. 

Nettavisen laget en»meningsmåling»

Da jeg (tre ganger) ba dem fremlegge uttalesene de siktet  til endret de svaralternativet:

Det nytter å si fra.

 

Spørsmål til helseminister Bent Høie

Det har «kokt» på Facebook etter at debatten om den nye loven om kjønnsskifte endelig kom i gang.  En bred offentlig debatt burde selvsagt vært tatt i forkant for konsekvensene har ikke blitt utredet.
Helseministeren kom også innmed en kommentar, og innholdet utløste en rekke spørsmål som det er av almen interesse å få svar på.
Jeg håper han svarer.

Uansett gir dette alle noe å tenke på.

 

Kjære helseminister Bent Høie
Det var veldig fint at du kommenterte i en av trådene her hos meg, du ser at folk setter pris på ditt nærvær her.
Noen av uttalelsene du kom med om lovendringen som medfører at man nå kan skifte kjønn ved å sende inn et skjema utløser noen spørsmål som har har almen interesse. Jeg håper du svare.

Du skriver :
«Loven som vi fikk endret og som gjør det mulig å skifte juridisk kjønn uten å gjennomgå en kjønnskorrigerende operasjon var i strid med menneskerettighetene.»

  • Hvilke menneskerettigheter stod den tidligere loven i strid med?

«…førte til at noen ikke søkte utdanning, arbeid eller reiste 
utenlands.»

  • På hvilken måte var daværende lovgivning til hinder fra å søke
    utdanning eller arbeid?
  • På hvilken måte var fraværet av en slik lov til hindre for å reise?
  • På hvilken måte har den nye loven endret vilkårene for disse
    aktivitetene?

«I ytterste konsekvens mistet mennesker livet.»

  • Hva var det ved den gamle loven som gjorde av mennesker
    mistet livet?
  • På hvilken måte vil den nye loven redusere faren for at
    mennesker mister livet?

«Transpersoner utsettes fortsatt for mobbing, trakassering og 
vold.»

  • På hvilken måte vil lovendringen påvirke slike fenomener?

”Det er virkelige problemer – for virkelige mennesker – de fortjener at flere bruker sin samfunnstemme til å tale deres sak!”

  • Hva konkret siktes det til i denne oppfordringen?

Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) besitter betydelig kompetanse. De ønsket at loven skulle konsekvensutredes før den ble vedtatt og at «det bør være en refleksjonstid fra man søker om nytt juridisk kjønn, til det effektueres»

  • Hvorfor valgte man å heller gjøre det motsatte slik
    aktivistgruppen FRI – Foreningen for kjønns- og
    seksualitetsmangfold ville?
  • Hvordan ser du for deg helt konkret de praktiske konsekvensene av denne loven i de forbindelser der det har vært nødvendig med kvotering for å sikre kvinner representasjon som i domstoler, styrer, politiske partier og på arbeidsplasser?

Kvinner:
Med det mener jeg kvinner med egenerfaring i å være født som, og sosialisert som pike og kvinne, ha kvinnelig anatomi, fysiologi og endokrilogi, kvinnesykdommer og -lidelser, menstruasjon, svangerskap, fødsel, barsel, amming, abort, oppvekstsvilkår og historie som til nå har vært kvotert inn for å sikre representasjon for nettopp denne kompetansen.

  • Hvordan vil den nye loven konkret påvirke medisinske begrep som ” kvinnehelse, kvinnesykdommer”?
  • Hvordan blir de helt konkrete praktiske konsekvensene av lovendringen for spesielt utsatte kvinner på krisesentre og i fengsler?

Bruk av pubertetsblokkere og kjønnshormoner medfører sterilitet. Denne typen behandling foregår på barn i Norge, også av private aktører uten skikkelig utredning. Mange av barna har diagnoser innenfor autismespekteret.

  • Hva er grunnen til at man velger å sette til side Lov om sterilisering som sier at man må være 25 år og ikke psykisk utviklingshemmet eller psykisk syk for å bli sterilisert?

Takk for svar.
Vennlig hilsen Kari Jaquesson

Nettavisens forsøk på fabrikasjoner

Nettavisen ville ha et intervju. Basert på tidligere svært negative opplevelser med dette nettstedet ønsket jeg å foreta intervjuet skriftlig. Jeg sendte svarene mine og gjorde oppmerksom på at jeg eier teksten og at den ikke kan redigeres. Dette krevde jeg klok av skade.
Nettavisen nekter og forsøker også å konstruere et falskt hendelsesforløp.
Jeg velger derfor å heller publisere teksten min her.
Under artikkelen fremkommer messenger»samtale» mellom meg og journalisten,  der viser «samtalen» hvordan han forsøker å forfalske hendelsesforløpet.

Utgangspunkt for intervjuet: Jeg har i den siste tiden vært med i en debatt om translobbyen og transpolitikk. I den forbindelse ble jeg bedt om et intervju etter at jeg dessverre brukte bilder av en person fra transmiljøet  for å illustrere et poeng i en Facebooktråd.

Hva er årsaken til at du brukte Eirik Elin som eksempel i tråden du starter om transpersoner i kvinnegarderober?

Jeg hadde delt kronikken til Tonje Gjevnon der hun stiller spørsmålet
”Bør ikke foreldre til mindreårig jenter informeres om at deres døtre nå skal dusje i samme garderobe som selvidentifiserte kvinner med mannlig kjønnsorgan?” En del skjønte ikke artikkelen, de trodde at det er slik som før, at for å skifte kjønn må en opereres for å ligne det motsatte kjønnet. Det er det ikke, med loven i hånd kan menn bruke damedusjen. 

Eksemplet EirikEilin var ikke personifisert, bildene ble brukt som eksempel på ”mann”, ikke noe annet. Jeg identifiserte ham ikke ved navn. Men i og med at han allerede er en slags offentlig figur som har stått frem i intervjuer, er blogger og styremedlem i en organisasjon for transer og temmelig aktiv i debatter visste jeg om han. Jeg trodde feilaktig at han hadde skiftet juridisk kjønn, men han er altså transvestitt.   

Han mener du henger ham ut som en pervers overgriper som vil inn i kvinnegarderober og vifte med kjønnsorganet sitt. Hva tenker du om dette?
Dette er en film han selv har kokt i hop. Jeg brukte ham kun som eksempel på en mann for å illustrere at menn som selv-identifiserer seg som kvinne kan kreve adgang i kvinnerom. Jeg har ikke på noe tidspunkt brukt ordet overgriper om han eller om transpersoner. Jeg har kun påpekt, og da i andre kommentarer som ikke har noe med han å gjøre, at grunnen til at vi har kjønnsdelte garderober er at kvinner trenger trygge rom. Men det hadde jo vært fint om EirikElin kunne se bortenfor sin egen navle og tenke at også kvinne skal føle seg trygge i kvinnerom, ikke bare han. 

Hva er årsaken til at du slettet tråden?
Da EirikElin gjorde meg oppmerksom på at han fant det ubehagelig at jeg hadde brukt bilder av ham, beklaget jeg og slettet dem med én gang. Jeg skrev også ”det var dumt av meg” og det mener jeg.
Når innlegg går over 100 kommentarer med lange undertråder pleier jeg å slette alt så diskusjonen kan begynne på nytt. Jeg er jo også redaktør og er streng på debattetikette. Stråmenn, personkarakteristikker, forsøk på å tillegge andre følelser eller motiv, eller ufine følelsesutbrudd tillates ikke. Det gjelder generelt i alle tråder hos meg. Folk får anstrenge seg og formulere saklige argumenter som har med trådstart å gjøre. Jeg gir som regel advarsel, følger ikke personen dette blir vedkommende blokkert.  Det var mildt sagt mye gørr i den tråden. 

Hva er årsaken til at du har slettet egne kommentarer og bilder fortløpende i diskusjonen

i det opprinnelige innlegget?

Se over 

Stillingen mener du bruker ham som skrekkeksempel, og at dette også skyldes fordi han ikke har et feminint uttrykk. Hva mener du om dette?
Jeg brukte ham som eksempel på at menn nå kan kreve adgang til kvinners rom. (se tidligere svar) Jeg oppfatter ikke at Stillingen har et feminint uttrykk. Han og mange andre menn som liker å gå i kjole, nylonstrømper og parykk får ikke, slik jeg ser det et feminint uttrykk. Jeg er egentlig litt lei av at menn i «dameklær» tror de ser feminine ut. De gjør ikke det. Jeg er helt for at menn skal få kle seg som de vil, men deres idé av feminitet har ikke noe med kvinnelighet eller kvinnelig femininitet å gjøre.

Hvilke vurderinger gjorde du da du publiserte navn og bilde av Stillingen? Se svar nr.1

 Han lurer på hvorfor du trakk frem ham som eksempel på Facebook. Kan du forklare bakgrunnen for dette? Har dere noe uoppgjort?
Jeg kjenner ikke denne personen, kjenner bare til ham. Jeg har fulgt transfenomenet i et par år, og brukt omlag 70 timer på research de siste par ukene fordi jeg jobber med en artikkelserie om dette, med spesielt fokus på barn og unge. Det var i den forbindelse jeg kom borti Stillingen. Han har deltatt aktivt i en diskusjon på Verdidebatt der han i flere kommentarer tar til orde for at små barn må få skifte kjønn. Jeg ble nysgjerrig på hvem dette var og fant et avisintervju med ham om trans og profilen hans facebook der han er avbildet både i tradisjonelle ”manneklær” og ”kvinneklær”. Jeg husket ham da jeg skulle eksemplifisere ”mann som kan bruke damegarderobe om han vil”.

Angrer du på at du publiserte navn og bilde av Stillingen, er det noe du i ettertid ser kunne vært annerledes?
Jeg publiserte ikke navnet hans.
Jeg angrer på at jeg brukte bilder av ham. Det var svært ubetenksomt av meg. Jeg kunne illustrert poenget mitt på en annen måte.

Du kjemper selv for kvinners rettigheter, hvorfor aksepterer du ikke at transpersoner kjemper for sine rettigheter, og har sine uttrykk som mann og kvinne?
Transpersoner har da samme rettigheter som alle andre. Men de er kanskje mer kravstore? Hvilke rettigheter de mener at de ikke har er meg ukjent. En del menn som opplever at de har identitet som kvinne krever at jeg skal oppfatte dem som kvinner, og der går grensen for meg. Å diktere andre er ikke en rettighet , det får holde at man er fornøyd med seg selv. 

Stillingen opplyser om at han bruker dametoalett når han er kledd som kvinne. I lys av det du nevner med menn i damegarderobe lurer jeg på hva du tenker om dette. Han er en fullvoksen mann med mannlige kjønnsorganer som vil gå på dametoalettet som om det var et sted for utkledde personligheter. Det er det ikke. Transpersoner som har foretatt kjønnsoperasjoner kan bruke dametoalettet. Stillingen ødelegger med sin adferd for de som virkelig har kjønnsdysfori. 

Han sier selv at han ikke har fått noen reaksjoner på at han, kledd som kvinne, bruker offentlige dametoaletter. Han begrunner bruken med at det ville sett rart ut å bruke herretoalett når han er ikledd dameklær, og at det ville vært farlig for ham.
Dametoalettet er for jenter og kvinner. Det er ikke et mottak for menn som kler seg ut. Jeg er lei av menn som bruker andre menns voldelige adferd som begrunnelse for å benytte seg av dametoalettet. Kanskje han heller burde ta opp den mannskulturen som begrenser hans mannlige kjønnsrolle? Uansett ser han jo ikke mindre mann ut i dameklær.