oss 100 kroner!
Det er visse ting jeg er stolt av at jeg har gjort eller oppnådd. Men hvis Joe Biden hadde gitt meg en pris hadde jeg skjønt at jeg måtte ha gjort noe galt. Se hvor stolt Jens Stoltenberg ble da han fikk en medalje av krigshisseren og krigsforbryteren.
Sigurd Allern gir Jens en velfortjent ‘hyllest’ i gårsdagens Klassekampen:
«I Stoltenbergs verden er utvidelse av Nato et mål i seg selv, og i motsetning til de reflekterte resonnementer som hjemlige politikere som Thorbjørn Jagland og salige Kåre Willoch tidligere har bidratt med, viser han verken vilje eller evne til å vurdere om alternative veier og sikkerhetsløsninger i Europa hadde vært mulig.
Våpeneksport er stadig veien til fred, og fantasiene om ukrainsk Nato-medlemskap må opprettholdes uansett konsekvenser.
Den samme dogmatismen viser seg i hans holdning til USAs strategiske felttog mot Kina og framstøtene for å utvide Natos interessefelt til Asia og Stillehavet. I et intervju med Foreign Policy nylig gjorde Stoltenberg det klart at selv om Nato er en regional allianse, så «trenger vi en global tilnærming, og det inkluderer vår tilnærming til Kina». Derfor oppgraderer Nato nå samarbeidet med stater som Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand.
Verden er, kort sagt, delt i to fiendtlige leirer der selv økonomisk samkvem mellom stater med ulike samfunns- og styringssystemer må begrenses og underlegges nitid militær kontroll. At Kina er den dominerende trusselen mot «vår sikkerhet» repeteres av et kor av USA-lojale vestlige politikere og journalister, så samstemt at det registreres som en journalistisk sensasjon når NRKs selvstendige reporter Yama Wolasmal nylig utsatte Jens Stoltenberg for gjennomtenkte, kritiske spørsmål om hans utenrikspolitiske kurs. Et av dem handlet om hvorfor Kina, som ikke har gått militært inn i noe land på førti år, plutselig har blitt en trussel mot Nato? Den avtroppende generalsekretærens stotrende svar var at Kina har diplomatisk og økonomisk samarbeid med Russland, og generelt «ikke deler våre verdier» (…)
I juli i år, under Nato toppmøte i Washington, fikk denne dåren «presidentens frihetsmedalje» utdelt av Joe Biden. Stoltenberg var, heter det i NRKs billedtekst, «tydelig stolt over utmerkelsen» fra sin aldrende toppsjef og smilte lik en opprømt skolegutt som hedres av rektor på avslutningsmarkeringen».
Her er Anders F. Rönnbloms hyllest til sånne som Stoltenberg. Den er nå 42 år gammel, men mer treffende på Stoltenberg enn noensinne:
"Till alla dom som dödar, dödar, dödar för freden...
Har jag här den enda hälsning som dom barbarerna är värda...
Jag höjer mitt långfinger, höjer mitt långfinger...
Jag sticker upp mitt långfinger, mitt långfinger...."
I denne Facebook-posten finnes hele teksten til Rönnblom.
Hva med Mark Rutte, som tok over for Stoltenberg 1. oktober? Han har vært statsminister i Nederland siden 2010. I 2020 ble det kjent at han hadde støttet terrorister i Syria. Han støtta naturligvis også NATOs bombing av Libya.
Rutte får dermed jobben på samme måte som da Jens Stoltenberg kvalifiserte seg til jobben ved å bombe Libya og ta Norge inn i krigen mot Syria, og andre tjenester for USAs militær-industrielle kompleks.
Her fra noe jeg skrev om Rutte i 2020:
«Nederland nedsatte for to år siden en parlamentarisk granskningskommisjon for å undersøke nederlandske mediers avsløringer om at skattepenger har blitt brukt til å støtte terrorister i Syria (…)
Syrisk Sana News melder i dag om ‘et nytt kapittel i denne skandalen’, da Mark Rutte, som er Hollands statsminister, nylig har innrømmet at han har villedet nasjonalforsamlingen ved å holde tilbake fakta om overføring av millioner av dollar, logistiske og kommunikasjonsmessige hjelpemidler og hundrevis av lastebiler og andre kjøretøy til terrorister i Syria. Han skal også ha stukket kjepper i hjula for kommisjonens arbeid. Dette demonstrerer det åpenbare hykleriet som foregår når vestlige regjeringer hevder at de bekjemper terror og beskytter menneskerettigheter, skriver Sana og man kan ikke annet enn å være enig (…)
Nederlands regjering brukte en unnskyldning vi kjenner igjen fra Norge, nemlig at den måtte holde ting hemmelig av hensyn til allierte makter».
