NATOs lek med ilden

0
Av Håkon Lutdal.

Av Håkon Lutdal, tidligere oberstløytnant.

Så er det kanskje i ferd med å skje det man har fryktet, at USAs og NATOs avstandskrig med Russland blir direktekrig ved at NATO-styrker går inn i Ukraina. Frankrikes president Macron utelukker ikke at dette vil skje. Bare det at presidenten i et av NATOS viktigste land lanserer tanken bringer faren for storkrig et hakk videre. Da blir det fort en diskusjon for og imot, og det skal ikke mye historisk kunnskap til for å frykte at USA blir for, og dermed hele halehenget, NATO.

Vesten kunne ved et snev av politisk klokskap forhindret Russlands storangrep på Ukraina. Dette er påpekt fra mange hold, fra Brasils president til Torbjørn Jagland. Særlig klokt har det heller ikke vært å danse etter president Zelenskyjs pipe i ett og alt, og bare pøse på med våpen, uten det minste krav eller forbehold. Bedre hjelp til å ødelegge sitt land kunne han ikke ha fått, med angrep og motangrep i det uendelige. Fortsettelsen av krigen vil ødelegge landet totalt, og true verdensfreden ytterligere. Krigen må derfor stoppes nå. 

Spørsmålet er hvorvidt USA og NATO er i stand til, og villig til, å analysere situasjonen bedre enn hittil, og dermed være med å redusere krigen i stedet for å øke den og sette hele verdensfreden i fare. Troen på at den igangsatte våpenoppbygging i NATO skal trygge freden er nærmest enfoldig. Det er snarere det motsatte som skjer, det bidrar bare til å øke spenningen, og ikke minst mistroen landene imellom.  Nye tiår med kald krig blir vanskelig å unngå.  I «Debatten» forleden grenset det til pinlig å høre forsvarsministerens innøvde og ensporede tale, og i særlig grad partiet Venstres ledere, som i sin vane tro roper etter mer, og er det mest «krigerske» partiet på Stortinget, nå mer våpen til Ukraina og kraftigere militæroppbygning i Norge. Heldigvis var det klar tale fra noen med mer enn en tanke i hodet, blant annet fra tidligere general Robert Mood, som i klare ordelag påpeker at dialog er nødvendig parallelt med støtten. NRK hadde denne gang sluppet til flere kompetente personer som talte for forhandlinger, og at det gjelder å unngå en evigvarende krig og en frossen løsning. Professor Kalle Moene beskrev våpenopprustningen i verden som helhet som en kollektiv ufornuft. Enig.

Vesten har gjort det meste galt før og under krigen. I stedet for å gjøre det Jagland påpekte, å ta Russland på alvor, svarte NATO med avvisende arroganse, og i «demokratiets navn», med et ønske om å svekke landet mest mulig, militært og økonomisk.

Tiden er nå inne til å la realitetene sige inn, og forholde seg til den aktuelle situasjonen. Frasen om å vinne krigen, underforstått at Ukraina får tilbake alle landområder og blir medlem av NATO må legges på hylla. Det å «vinne» bør omdefineres til å få slutt på krigen på en slik måte at Ukraina består som et eget land, og at den eksisterende situasjonen blir utgangspunkt for forhandlingene. Det vil være til beste for Ukraina og minst farlig for verdensfreden. Det er også den eneste måten for Vesten til å komme seg ut av denne spagaten på.


Tidligere oberstløytnant Håkon Lutdal har hatt lederansvar i Unifil i Libanon, vært landslagssjef i friidrett og var en god 1500 meterløper. Han har også vært kommunaldirektør i Drammen kommune og sjef for Statens kantiner. Innlegget gjengis med Lutdals velvillige tillatelse.

Forrige artikkelYtringsfriheten angripes av sine egne forsvarere!
Neste artikkel81 år siden den første massehenrettelsen av kommunister i Norge
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.