Når norske politikere betrygger oss: WHO og nye § 4-3a

0

Av Terje, Foreningen lov og helse

19. januar 2024

Endringene i smittevernloven til den nye § 4-3a ble som kjent vedtatt 04. januar. Det var ganske fascinerende å høre Erna Solbergs retorikk fra talerstolen hvor hun brukte den meget utbredte hersketeknikken å stemple kritikk eller motargumenter som konspirasjonsteorier, noe som blant annet ble omtalt hos oss i Foreningen Lov og Helse her, steigan.no her, Dagbladet her og på partiet FRP’s hjemmeside her.

Men jeg synes også det er litt fascinerende å høre andre Sstortingspolitikere uttale seg. Vi har nemlig kunnet høre andre Stortingspolitikere “betrygge” det norske folk med at dette ikke har noen ting med WHO å gjøre. De har også kunnet “betrygge” det norske folk med at det ikke er noe maktoverføring fra Norge til WHO inne i bildet. For eksempel sa Rødt-politiker Saher Aydar dette:

Det er ingen her på Stortinget som tror, og det tror ikke Rødt heller, at dette forslaget flytter makt til WHO.

Spørsmålet er hvor betryggende det er når “…ingen på Stortinget tror” dette, for når de to professorene i rettsvitenskap Graver og Tvedt har gjennomgått saken her i Aftenposten het det nemlig at:

Den første måten Stortinget setter seg på sidelinjen ved å vedta § 4-3a, er en overføring av sjølråderett angående isolasjon, karantene eller andre begrensninger i bevegelsesfriheten til WHO.

Når norske politikere betrygger oss

Når politikere “betrygger” kan det fort gå som i denne saken jeg kort skal trekke frem som en analogi. Den handler om norske strømpriser, og la oss se om du kan se et gjenkjennelig mønster her. For er det med WHO-saken på samme måte som da norske toppolitikere betrygget oss med at norsk strømpriser ikke ville bli noe dyrere med ACER og utenlandskabler?

(Faksimile fra Støres Facebook-innlegg fra 2018)

Arbeiderpartiet ville altså “aldri gå med på en avtale som…” osv. Har vi hørt en lignende frase den seneste tid? Det kommer jeg tilbake til lenger ned. Og med saken om smittevernloven og WHO fortsatt i bakhodet kan vi blant lese denne saken om strømprisene, hvor det var en kommentar som fremstod som ganske gjenkjennelig:

«Alle» utenom Stortinget var klar over hva som ville skje, nemlig at prisene ville stige.

Og hvordan det har gått med strømprisene i dag vet vi jo alle, her for eks. beskrevet av strømanalytiker Sigbjørn Seland:

(Faksimile fra Forskning.no)

Så tilbake til frasen fra Arbeiderpartiet/Støre om at “Arbeiderpartiet aldri ville gå med på en avtale som…” osv. For dem som så debatten på NRK den 19. oktober 2023 om WHO-traktaten ble det der “betrygget” med at Norges myndigheter eller Norges delegasjon som forhandlet om den kommende WHO-traktaten og de foreslåtte endringene i de internasjonale helsereguleringen (heretter kalt for IHR 2005) “aldri kom til gå med på forslag som ville gi WHO mer makt over Norge“. Vi ble også “betrygget” med at de mest ytterliggående forslag til endringer i IHR som var kommet inn aldri ville bli vedtatt. Vi ble faktisk “betrygget” med at Norge sågar kunne nedlegge veto (noe som for øvrig er 100 % feilinformasjon, det finnes ingen vetomulighet for Norge).

Budskapet her er enkelt sagt at jeg håper befolkningen begynner å lære at når norske myndigheter “betrygger” om noe, så bør man ta det med en passe klype salt.

Forslag til endringer i IHR 2005, artikkel 4

Jeg nevnte rett over de såkalte “ytterliggående” forslagene i IHR 2005, men la oss se litt på ett av de forslagene som kanskje ikke regnes inn i kategorien ytterliggående. I forslag til endringer i IHR 2005, artikkel 4, ser vi dette (det i fet skrift er forslag til endringer, det som ikke er i fet skrift er det som allerede ligger i artikkel 4 fra før av, altså fra 2005):

(Faksimile fra utkastet til endringer i IHR 2005)

Dette kan jo være noe komplisert å forstå implikasjonene av. Vi ser for det første at det er snakk om at det skal dannes eller utpekes et såkalt “National IHR Focal Point“, men dette begrepet står omhandlet i den allerede eksisterende IHR fra 2005, artikkel 4 (det som står i ikke-fet skrift). Men det kanskje mest interessante er de endringene/tilleggene som er foreslått litt lenger ned, i tredje avsnitt, kalt NEW (1bis), hvor det står følgende:

“NEW (1bis) States Parties shall ALT may enact or adapt legislation to provide National IHR Focal Point with the authority…” (min utheving)

For å oversette til norsk: “Medlemslandene skal (alternativt kan) vedta eller tilpasse lovgiving for å gi National IHR Focal Point (les helsebyråkratene) myndighet til å….” osv.

Jeg stilte lenger opp spørsmålet om hvordan Norge ville stille seg til de “mindre ytterliggående” forslag til endringer i WHO’s IHR 2005. Svaret fikk vi kanskje allerede den 04. januar, for da ble et av disse forslagene til endringer i IHR 2005 faktisk etterfulgt i Norge, da Stortinget vedtok ny smittevernlov § 4-3a. For det vedtaket overførte nemlig myndighet fra Stortinget til “National IHR Focal Point” (les Helsedirektoratet). For som jussprofessorene Graver og Tvedt beskrev det i det nevnte innlegget i Aftenposten:

Selv om det er usikkert om noe slikt blir vedtatt (de foreslåtte endringene i IHR (2005)), passer en ny § 4-3a som hånd i hanske. I IHR er det nemlig også foreslått at medlemslandene skal lage lovbestemmelser på forhånd som gjør at helsebyråkratene skal kunne gjøre anbefalingen fra WHOs generalsekretær til nasjonal rett umiddelbart. Nye § 4-3a forhåndsoppfyller forslag til endringer i IHR. Denne direkte gjennomføringslinjen fra generalsekretæren i WHO til helsedirektøren uten at Stortinget involveres, er den andre måten § 4-3a setter Stortinget på sidelinjen. (min utheving)

Det er altså viktig å se sammenhengen mellom det som Tvedt og Graver betegner som helsebyråkrater, og det som jeg viste til lenger opp i forslagsteksten i IHR 2005 artikkel 4 som der er betegnet som National IHR Focal Point.

Det med ordet umiddelbart, som Graver og Tvedt trekker frem, og som i det større bildet faktisk i praksis blir en direktelinje fra WHO til norske pandemivedtak (utenom Stortinget) kommer jeg straks tilbake til, relatert til forslag til endringer i IHR 2005, artikkel 42:

(Faksimile fra utkastet til endringer i IHR 2005)

Det er følgende formuleringene som kanskje er mest interessant her:

“Health measures taken pursuant to these Regulations, including the recommandations made under Article 15 and 16, shall be initiated and completed without delay. (mine uthevinger)

Jeg vil også i denne sammenheng problematisere “betryggingen” vi stadig får høre av enkelte, for eks. av professor i rettsvitenskap Kjersti Befring, som i Aftenposten kunne berolige oss med at:

For det andre inneholder WHOs helseavtale (IHR) anbefalinger. Formålet er primært å oppnå effektive rapporteringsordninger og systemer for å hindre at farlige sykdommer, for eksempel ebola og Sars, får spre seg og bli til pandemier.

Hva kan en “anbefaling” som Norge skal implementere uten forsinkelse” straks den kommer fra WHO minne om? For meg ser dette ut som noe litt mer enn bare en anbefaling.

Oppsummering

Det har vært hovedsakelig to poenger med denne gjennomgangen.

Det første og viktigste er kort oppsummert dette: Selv om de foreslåtte endringene i WHO’s helsereguleringer (IHR 2005) først kommer til å bli eventuelt vedtatt tidligst våren 2024, i avstemming i WHO’s helseforsamling, er altså allerede et av forslagene etterfulgt og vedtatt i Norge, ved den nye smittvernloven § 4-3a som ble vedtatt den 04. januar 2024.

Dette betyr altså at Norge etterkommer foreslåtte endringer i WHO’s helsereguleringer til og med før de er endelig vedtatt i WHO (!)

Og helt samtidig med det faktum prøver altså de norske politikerne m. fl., som for eks. Saher Aydar fra Rødt eller Erna Solberg fra Høyre, febrilsk å “betrygge” oss med at ingen på Stortinget tror at de vedtatte endringene i smittevernloven har noe med WHO å gjøre.

For meg hadde det vært hakket mer betryggende om i hvert fall noen få av de folkevalgte på Stortinget faktisk hadde forstått at dette har noe med WHO å gjøre.


Denne artikkel ble publisert av Foreningen lov og helse.

Forrige artikkelNetanyahu forteller USA: ingen palestinsk stat etter krigen
Neste artikkelTrump Derangement Syndrome på NRKs morgensending
Foreningen er initiert og dannet av personer hovedsakelig fra justis- og helsesektoren som er kritisk til helsepolitikken (eller deler av den) samt lovverket som ble innført som en respons på at det ble erklært en koronapandemi i starten av 2020. Foreningen er primært åpen for medlemmer i eller med bakgrunn fra justis- og politi, helsesektoren (privat eller offentlig), forsvaret, jurister og skole/utdanning. Dette er yrkesgrupper innenfor de systemene som i betydelig grad har vært involvert i den offisielle håndteringen av pandemien.