oss 100 kroner!
Det var kolonistene som trakk grensene også i Sør-Amerika for 200 år siden. Den omstridte Essequibo-provensen i Guyana tilhørte Venezuela inntil 1899. Dagens Venezuela var i sin tid del av det spanske koloniveldet. Britene erklærte dagens Guyana som sin koloni i 1831.
Venezuela erklærte seg uavhengig i 1811, men ble ikke anerkjent før i 1845 (Wikipedia). Kolonimaktene Storbritannia og Nederland bestred Venezuelas rett til Essequibo, og tok saken opp i en meglerdomstol i Paris i 1899. USA satt på meglerbenken.
Ut fra datidas maktforhold var det lite overraskende at den «upartiske» retten erklærte at regionen tilhørte Storbritannia. Utfallet var alt annet enn selvsagt, og blir kanskje ikke det samme i dag? Venezuela har aldri akseptert dommen. Dette er ikke noe dagens sosialistiske regjering finner på.
I folkeavstemningen som nylig ble arrangert av regjeringen Maduro, støttet 95 prosent av befolkningen det historiske venezuelanske kravet på Essequibo.
FNs internasjonale domstol i Haag har gjort det klart at gyldigheten av 1899-dommen og dermed fastsettelsen av grensa mellom Venezuela og Guyana ikke er endelig avklart, og vil i sin tid bli avgjort av domstolen. Når det skjer er uklart. Nølingen viser at domstolen vet at tvisten er vanskelig. Domstolen har bedt Venezuela avstå fra maktbruk.
Guyana ba allerede i 2018 domstolen om å bekrefte rettsavgjørelsen fra 1899.
Konflikten har vært udramatisk i lange perioder. Den tilspisset seg da det amerikanske oljeselskapet ExxonMobile i 2015 gjorde gigantiske oljefunn på den delen av sokkelen som tilhører Essequibo, og begynte å utvinne disse, vel vitende om at grensetvisten og dermed territorialfarvannet ikke er avklart.
Da dette ble skrevet, tikket nettopp meldingen inn om at USA skal holde en felles militærøvelse med det postkoloniale regimet i Guyana. Torsdag kaller Storbritannias utenriksdepartement Venezuelas handlinger for «uberettiget», og sier de er bekymret for utviklingen i konflikten.
Ikke akkurat noe nytt under sola, dette. USA vil ha oljen, og bruker de midlene de finner nødvendig.
Også Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva har uttrykt bekymring, og erklærer at «vi trenger ikke en krig i Sør-Amerika». Det har han selvsagt helt rett i. Men tida er også ute for klassisk kolonialistisk kanonbåtdiplomati og maktmisbruk.
Noen vil gjerne mobilisere lokalbefolkningen i Essequibo på Guyana-regimets side. Det er en medalje med en bakside. Til AP sier den innfødte lederen Michael Williams i landsbyen Annai blant annet: – Vi kjenner oss oversett som folk i dette landet. Ingenting blir gjort for oss. Regjeringen kommer bare til oss når den vil ha stemmene våre.
Venezuela har tilbudt venezuelansk statsborgerskap til alle innbyggere i Essequibo.
Les også denne artikkelen av den indiske historikeren Vijay Prashad
