oss 100 kroner!
Dette er 75. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
22. juli
Russland bruker sult som våpen, sies det nå. Det er i så fall det samme som USA/NATO/EU med Norge har gjort mot Syria siden 2011. Dessuten vet USA/NATO/EU hva de kan gjøre for å Russland til å gå med på en ny kornavtale, nemlig å lette på sanksjonene mot Russland. Så hvem bruker sult som våpen?
Seinere samme dag:
Erdogan sørger for å holde spenningen oppe.
10. juli var jubelen stor i Norge da Tyrkia, tilsynelatende, aksepterte Sverige som NATO-medlem, men med et forbehold som knapt ble nevnt da. Men Erdogan gir seg ikke, han krever nærmest at Sverige innfører diktatur før han og Tyrkia aksepterer Sverige som NATO-medlem. Vil svenskene ydmyke seg seg så mye for å bli med i en terror-organisasjon? Og hvor sterkt vil Erdogan stå på kravet om å få bli med i EU?
Det som synes helt sikkert er at EU ikke vil tillate at Tyrkia blir med i EU, av samme grunn som NATO ikke vil ha med Russland. For Tyrkia vil bli for mektig i EU, mektigere enn de fleste EU-land vil tillate. Dette på samme måte som Russland ville ha blitt for mektig i NATO. Derfor sier særlig USA nei til det. Tyrkia i EU vil dessuten bety millioner av arbeidsinnvandrere fra Tyrkia til EU/EØS-land.
I alle fall er det fortsatt usikkert om Sverige blir med i NATO.
Seinere samme dag:
«Ukraina vil først neste år kunne ta i bruk de lovede F-16-flyene, og USA tror ikke at de kommer til å endre krigens gang» (NRK). Det siste var ‘russisk propaganda’ så lenge Russland sa det, så da er det vel russisk propaganda også når USA sier det.
F-16 vil ikke utgjøre noen taktisk fordel for NATO/Ukraina, da Russland vil trappe opp i takt med NATOs opptrapping. Men F-16 sikrer at krigen fortsetter, noe som er en fordel for våpenindustrien, som ‘eier’ de fleste vestlige politikere. Og det er en forskjell for ukrainerne, som daglig mister opptil hundrevis av sine på slagmarken. F-16 vil sørge for at det fortsetter også i 2024.
24. juli
Hva vinner vi ved at mediene pisker opp stadig mer hat mot Putin? Eller: hvem vinner på det?
Seinere samme dag:
Mer en 40 land er interessert i å bli med i BRICS, melder RT. BRICS har i likhet med NATO en «åpen dør-politikk». Forskjellen er at NATO i 1990 lovte å ikke ekspandere.
Seinere samme dag:
Tony Blair sa i 2008 at NATO bør sørge for at Russland blir «litt desperat» og «forvirret» med «aktiviteter» nær Russland og Russlands interessesfære (Wikileaks). Han fikk det som han ville. Det styrker dessuten teorien om at Georgias angrep på Sør-Osettia samme år var avtalt spill med NATO for å se hvordan Russland reagerte.
25. juli
Hvor lenge vil norske politikere sverme rundt Zelensky, spurte jeg for 8 dager siden. Bakgrunnen var at det da kunne se ut som om NATO/EU-ledere begynte å bli lei av ham.
Jeg tror ‘svermingen’ har tatt slutt, i alle fall at det vil bli mindre av den. Dels fordi norske/vestlige politikere vet at Zelensky i så fall bare vil mase om flere og tyngre våpen og mer penger, dels fordi politikerne er flaue fordi de har lovet ham mer enn de kan holde. For de har jo lovet ham all den støtte som trengs for å slå Russland, noe som neppe kan oppnås så lenge NATO kun yter våpen. Så i den forstand har Zelensky rett til å være skuffet, noe han ofte har gitt uttrykk for.
Vi har nå kommet i den situasjonen at det ukrainske regimet antagelig føler seg lurt av USA/NATO med Norge, som har kommet med tomme løfter om at Ukraina skal få bli med i NATO og få alle nødvendige våpen, mens det ukrainske folket føler seg lurt av regimet, som har brukt deres sønner, brødre og fedre som kanonføde i en krig regimet sjøl framprovoserte.
26. juli
Siavash Mobasheri har blitt foreslått til den ledige nestlederstillingen i Rødt. Men tør Rødt å utnevne en krigsmotstander til nestleder? Neppe.
27. juli
I dag bekrefter Aftenposten på punkt etter punkt det jeg og andre har visst/sagt i flere uker fordi vi bruker medier vi blir advart mot, dvs russiske medier som RT, norske steigan.no. og visse eksperter som vi også blir advart mot, som Alexander Mercouris, Douglas McGregor og Scott Ritter.
Sannheten om hva som skjedde de første to ukene av motoffensiven kommer gradvis frem.
Ukrainerne mistet opp til 20 prosent av det militære utstyret (i løpet av de første to ukene, nå har det gått ytterligere en måned eller mer) som ble levert til fronten. Det hevdet amerikanske og europeiske kilder til vestlige medier (…)
1. Skylder på Vesten – utstyr kom ikke frem. – Ukrainerne har det de trenger og er godt forberedt, sa den amerikanske forsvarstoppen, general Mark Milley, før motoffensiven startet» (Stoltenberg har sagt det samme, det betyr at begge jugde og at de hensynsløst har brukt ukrainere som kanonføde, min kommentar).
Da offensiven startet i juni, manglet ukrainerne både trening og våpen. Det hevder en analyse i Wall Street Journal. Ukraina fikk bare 15 prosent av utstyret de ba om til å fjerne miner, sa anonyme ukrainske offiserer til avisen. Ukrainerne fikk mye artilleri, stridsvogner og kjøretøy. Men altfor lite luftforsvar og ingeniør- og mineryddingsutstyr. I tillegg pekes på flere andre alvorlige feil.
2. Treningen fungerte for dårlig?
63.000 ukrainske soldater i 17 brigader har fått trening og utstyr foran motoffensiven. Mange har fått trening i Vesten, blant annet i Norge. Men treningen startet altfor sent. Og den var ikke god nok, mener Watling.
Nato-treningen fokuserte på individuelle egenskaper. I praksis fikk ukrainerne knapt to måneder på å lære en rekke nye våpensystemer. På forhånd snakket Nato-eksperter om at ukrainerne var overlegne i å kjempe koordinert, på bataljonsnivå. Men i praksis har det knapt vært trent på dette, hevder kritikerne.
Motoffensiven har også avslørt svakheter internt i den ukrainske hæren.
3. Ukrainerne angriper feil? Et hemmelig dokument fra tyske Bundeswehr retter til dels hard kritikk mot den ukrainske hærledelsen. De tyske ekspertene mener den ukrainske hæren bruker de Nato-trente avdelingene feil. Det skriver avisen Bild.
Tyskerne er kritiske til at brigadene splittes opp.
– De deles opp i små enheter. Selv om hver enhet fungerer, er det ikke mulig å se noe felles styring, skriver tyskerne.
Da hjelper det ikke med bedre våpen og trening, hevder Bundeswehr. Det fører også til at flere ukrainske soldater blir truffet av eget artilleri.
I den ukrainske hærkommandoen er det dessuten «noen ganger betydelige mangler». Offiserene mangler kompetanse til å styre kompliserte kommandoprosesser.
– Det fører til delvis feilaktige og farlige beslutninger, ifølge det lekkede notatet.
Tilsvarende kritikk har kommet fra amerikanske militære.
4. Undervurderte russerne?
Slagene i vår, særlig om Bakhmut, viste at den russiske hæren har lært noe av de store nederlagene og enorme tap.
På flere områder har russerne endret taktikken, viste flere rapporter.
Ukrainerne ser ut til å ha mistet sin overlegenhet i dronekrigen.
Påstandene om ammunisjonsmangel var feil. Nå bomber russerne med nesten 60.000 granater hver dag, ifølge det ukrainske militæret.
De nye forsvarslinjene og minefeltene, som dels ble latterliggjort, har vist seg å være langt vanskeligere å komme gjennom.
Mens ukrainerne forsøker å rykke frem over lange, åpne sletter, har russerne posisjonert seg på høydedrag. Her har de god utsikt og kan rette presis ild mot ukrainerne.
Det første de skyter mot, er mineryddingsutstyret.
Ingen vet hvor mange tusen soldater som har mistet livet i sommer. Aftenposten deltok i sommer i begravelsen til minerydderen Serhii.
– Bare tre av troppen hans er fortsatt i live, fortalte hans kommandør med kallenavnet Wolverine.
Ukraina har mistet mange av sine beste og mest erfarne soldater. Titusener av ukrainske soldater er drept og såret det siste halvannet året, ifølge en New York Times-analyse».
https://www.aftenposten.no/verden/i/abdnm5/noe-gikk-alvorlig-galt-da-motoffensiven-startet-her-er-feilene-som-kan-paavirke-utfallet-av-krigen
Seinere samme dag:
Bare ‘bukker’ får lov til å passe norske ‘havresekker’. Nå skal politiske aktivister som Norad og Bård Vegar Solhjell «kontrollere» Ukrainamilliardene.
«En tillitserklæring, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell». Om han og Norad er tilliten verdig, er en annen sak. Som politiker var Bård Vegar Solhjell en aktivistisk tilhenger av Maidan og av kuppregimet etter 22. februar 2014. Han og Snorre Valen, begge fra SV, deltok personlig på Maidan som aktivister, slik de skrev i et innlegg i VG fra mars 2014.
Hvor sannsynlig er det at samme Solhjell som forvalter av et utrolig antall milliarder skattekroner skal opptre med den nødvendige kritiske distansen til mottaker? Er det ikke sannsynlig at det er Solhjells vennskapskrets i Kiev som vil stå først i suppekøen når milliardene deles ut?
