oss 100 kroner!
Den spesielle sesjonen i det indiske parlamentet har sluppet utenriksminister S. Jaishankar av kroken. Han hoppet over BRICS utenriksministermøte i margen av den 78. sesjonen til FNs generalforsamling i New York 20. september. BRICS er i ferd med å bli en albatross som hindrer Modi-regjeringen i å leve et normalt og lykkelig liv.
Timingen av det kanadiske angrepet på det indiske utenriks- og sikkerhetspolitiske etablissementet etter drapet på Hardeep Singh Nijjar er det ingen tvil om. Den økte i kjølvannet av G20-toppmøtet, som var vitne til et knusende diplomatisk nederlag for USA foran hele verdenssamfunnet, der vertslandet India navigerte dyktig for å fjerne enhver negativ referanse til Russland i arrangementets sluttdokument.
Nijjar-affæren kan metaforisk kalles vredens druer. Den liberale vestlige verden har så langt gitt Modi-regjeringen en fri passasje gjennom deres regelbaserte orden. India kunne holde prekener, men var ikke ansvarlig for sin egen praksis. Alle gode ting tar slutt.
Canada har opptrådt som surrogat for USA. Den merkelige saken om Huaweis styrenestleder Meng Wanzhou på Vancouver Airport 1. desember 2018 rinner en i hu. Milliardærarvingen ble frekt arrestert på grunnlag av en provisorisk amerikansk utleveringsforespørsel for svindel og konspirasjon for å begå svindel.
Men i august 2021 stilte utleveringsdommeren spørsmålstegn ved sakens lovlighet og uttrykte «store vanskeligheter med å forstå» hvordan saksprotokollen presentert av USAs regjering støttet påstanden om kriminalitet. Og 24. september 2021 inngikk det amerikanske justisdepartementet en avtale. 1. desember 2022 avviste den presiderende dommeren anklagene mot Meng etter en amerikansk forespørsel.
Når det gjelder Nijjar-saken, sa en kanadisk tjenestemann som er godt kjent med den til Associated Press i går at statsminister Justin Trudeaus påstand mot Modi-regjeringen var basert på overvåking av indiske diplomater i Canada, inkludert etterretning gitt av en «stor alliert» som er medlem av beryktede Five Eyes. Five Eyes er det hemmelighetsfulle etterretningsnettverket til angelsaksiske land – Australia, Storbritannia, Canada, New Zealand og USA.
Interessant nok forsøkte Storbritannia å distansere seg fra Trudeaus tirade, mens en kanadisk kilde fortalte Reuters at Canberra og Washington samarbeidet «veldig tett» for å undersøke bevis som indikerer potensiell indisk involvering i drapet på Nijjar.
Trudeau talte i det kanadiske parlamentet etter konsultasjoner med president Biden, og reaksjonen fra Det hvite hus samme dag var svært støttende. Talsperson for Det hvite hus nasjonale sikkerhetsråd, Adrienne Watson, sa: «Vi er dypt bekymret over påstandene som er referert av statsminister Trudeau. Vi holder jevnlig kontakt med våre kanadiske partnere. Det er avgjørende at Canadas etterforskning fortsetter og gjerningsmennene blir stilt for retten.»
Watson jobber under nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan som rapporterer direkte til Biden. Det er usannsynlig at Sullivan gjorde dette til et personlig problem med det indiske sikkerhetsetablissementet. Enkelt sagt stammer det hele fra Det ovale kontoret.
Etter Watsons innledende bemerkning skiftet Det hvite hus raskt over til megafondiplomati med sin høytflyvende strategiske kommunikasjonssjef John Kirby, en pensjonert kontreadmiral, og bekreftet til protokollen at Biden er «oppmerksom på de alvorlige påstandene» fra Trudeau «og de er veldig alvorlige …og vi støtter Canadas forsøk på å undersøke dette. Vi mener en fullstendig gjennomsiktig, omfattende etterforskning er den riktige tilnærmingen slik at vi alle kan vite nøyaktig hva som skjedde, og vi oppfordrer selvfølgelig India til å samarbeide med det.»
På spørsmål om USA, som en Five Eyes etterretningsdelingspartner til Canada, visste hva anklagene var basert på, svarte Kirby og sa at han ønsket å respektere etterforskningens hellighet. Når det gjelder konsekvensene hvis påstandene var sanne, sa Kirby at så snart fakta er tilgjengelige, «kan vi begynne å se på anbefalinger eller atferd vi kanskje vil forfølge». Han mer enn antydet at den kanadiske påstanden ikke er grunnløs.
I mellomtiden forsvarte Det hvite hus sin tilnærming, gjennom Watson som svarte på en Washington Post-bemerkning på sosial medieplattform X (tidligere Twitter), ved å benekte at USA hadde kritisert Canada for hendelsen. «Rapporter om at vi avviste Canada på noen måte når det gjelder dette er direkte usanne,» skrev Watson og la til at USA og Canada koordinerte tett om saken.
Hun la til: «Dette er en alvorlig sak, og vi støtter Canadas pågående innsats for rettshåndhevelse. Vi engasjerer også den indiske regjeringen.» Hun motarbeidet antydninger om at Washington var kritisk til Ottawa fordi man måtte kurtisere India som en motvekt til Kina.
Slike umotiverte forelesninger er rent hykleri fra et land som fritt tyr til attentat som et verktøy i sin utenrikspolitikk. Hvem drepte Qassem Soleimani?
FN-gransker: USAs angrep på Soleimani i strid med internasjonal lov
Stilt overfor denne mobbingen har Delhis reaksjon vært mildt sagt ynkelig – som om den er steindøv og ikke kunne høre hva tjenestemennene i Det hvite hus sa. I stedet bjeffet spinndoktorene opp feil tre for å skremme Canada for deres «gjengkriger» og så videre. Det ser ut til at regjeringen visste alt om Trudeaus merkelige oppførsel mens han var i Delhi for G-20-toppmøtet, og hadde et veikart klart med indiske skilt.
Hvorfor slik ynkelighet? Det skaper bare misoppfatninger. Man skulle gjerne tro at India, med høye verdier når det gjelder global styring og dyp respekt for nasjonal suverenitet – bortsett fra å være flaggbæreren av konseptet Vasudhaiva Kutumbakam (‘Verden er én familie’) – aldri ville komme ned til et så avskyelig nivå som å praktisere drap i sitt statshåndverk.
USA bruker vanligvis slike tendensiøse saker for å skremme og utpresse åndssvake samtalepartnere i «den tredje verden». Det er grunnen til at Jaishankar ikke burde ha nedgradert Indias representasjon på BRICS utenriksministermøte. Dette er ekstraordinære tider og hvis India ikke hadde et BRICS-medlemskap, ville det være behov for et.
Faktisk uttalte BRICS-erklæringen etter New York-møtet: «Ministrene gjentok bekymring for bruken av ensidige tvangstiltak som er uforenlige med prinsippene i FN-pakten og har negative effekter, særlig i utviklingsland. De gjentok sin forpliktelse til å forbedre og forsterke global styring ved å fremme et mer smidig, effektivt, resultatorientert, representativt, demokratisk og ansvarlig internasjonalt og multilateralt system og for å legge til rette for større og mer meningsfull deltakelse fra utviklingsland og minst utviklede land …»
Poenget er at regjeringen bør legge strategier for å tråkle seg gjennom sin nåværende situasjon. Tross alt, som et sentralt medlem av den vestlige alliansen og en nær alliert av USA, spiller Canada en viktig rolle for USA i å etablere en såkalt regelbasert internasjonal orden og fremme Indo-Stillehavsstrategien. Og «regelbasert orden» og Indo-Stillehavsstrategi er også indiske mantraer.
Biden selv kan komme i hardt vær veldig snart og kjempe for sin politiske karriere. Det er meningsløst å invitere ham til å være hovedgjest på republikkens dag med en ekstra dikkedarer i form av et QUAD-toppmøte. Når den kanadiske etterforskningen har gått sin gang, kan Ottawa legge fram i offentligheten ytterligere anklager som går for «bevis» – og det kan skje på et tidspunkt nærmere vårt parlamentsvalg. Alt i alt er det store spørsmålet: Hva er det USA egentlig driver med?
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
