Høstetid i naturen: Hva kan du plukke om våren?

0
Neslesuppe

Våren er ei fin tid, og vi kan finne spiselige vekster rundt oss på alle kanter. Nå har jeg fylt opp glass med tørka nesle slik at jeg har til vinteren, men det har bare så vidt begynt å komme alt det vi kan plukke og spise av ute i naturen. For oss som har et slikt «sankergen» er dette bare begynnelsen på ei fin sanketid.

Av Romy Rohmann.

Jeg har høsta mye nesle i det siste og spist neslesuppe mange dager, tørka nesla som er fin å ha både i supper og brød utover vinteren.

(Privat bilde RcR)

Jeg har bla skrevet om nesle her på steigan.no tidligere:

Men hva kan du plukke nå, her er et lite utvalg som er lette å finne, andre som ramsløk litt vanskeligere.

Løvetann: her kan du bruke alle delene.

Bladene er fine som salat, bruk bare den øverste delen av bladene så slipper du den bitre melkesafta. Blomsterknoppene kan stekes i smør eller olje enten aleine som tilbehør eller sammen med andre lettstekte grønnsaker f.eks i vok. Sjølve blomstene kan tørkes og brukes i te blandinger og ellers kan du bruke de gule friske kronbladene som pynt på kaker og i desserter. Du kan også koke sirup av blomstene. Stilken kan også brukes, plukk de før blomsten blomstrer, river du de opp i strimler og legger i vann vil de krølle seg og blir da gode i salat. Blomstene kan også brukes til å lage vin.

Tidlig på våren kan røttene kokes og spises, seinere kan de tørkes, ristes, kvernes og faktisk brukes som kaffe. (Det har jeg aldri prøvd.)

Løvetannbladene inneholder A, B, C og D-vitamin, kalsium og jern.

Skvallerkål: De unge lysegrønne bladene er gode i salat og når bladene er litt større kan de hakkes opp og brukes i supper, omeletter og sauser. Ikke så lurt å bruke etter at den har blomstret, da blir den ofte besk.

Den ble antagelig innført til Norden i middelalderen. Da ble den dyrket i klosterhager for medisinsk bruk, og som mat som skulle ha lindrende virkning bla på gikt.

Skvallerkål inneholder C-vitamin og jern.

Gjøkesyre, gauksyre eller skogsyre finner du i skogen og har samme syre i seg som rabarbra; oksalsyre. Den kan brukes i salater, og du kan ha den i sauser og majones i stedet for sitron. Gjøkesyre inneholder mye vitamin C, og det er grunnen til at urten i tidligere tider kunne ha verdi som middel mot skjørbuk. Man skal ikke spise for mye av denne pga syren.

Geitrams: skuddene på geitrams kalles ofte for nordens asparges, og tilbredes på samme måte. Man kan spise det meste på planten og tørket er en blanding av blader og blomster en god te. Bladene inneholder bla A og C vitamin, og planten regnes for å virke betennelseshemmende, antibakteriell og hemmende på utvikling av Candidasoppen.

Ramsløk: finner du langs kysten. Den kan forveksles med liljekonvall som er giftig, men lukta og blomsten vil avsløre om du har funnet den riktige. Gnir du bladene mellom fingrene vil du lukte løk.  Du kan bruke alle delene av planta, men bladene er best. Tørker du bladene har du et ypperlig fiskekrydder, men den egner seg også svært godt til å lage pesto av.  Den er full av C vitaminer, mer enn 10 ganger så mye som sitroner.

Granskudd: de myke, søte skuddene er fulle av C vitaminer og gode å putte i munnen på tur. De er flotte å lage gele av, denne geleen passer godt til både ost og vilt. Du kan også koke sirup som passer godt til desserter.

God tur 😊

PS. Veit det er mye godt og spiselig som kan finnes i fjæra, så om det er noen som inviterer til en tur, blir jeg gjerne med.

Kilder:

Trond Svendgård, Plukk selv, sanketips og oppskrifter fra veikant, skog og skjærgård, Cappelen Damm 2018

Ellen-Beate Wollen, Gratis mat, 50 ville og velsmakende vekster. Stenersens Forlag 2014

Jekka McVicar, Urter for kropp og sjel, Gode råd om økologisk dyrking og bruk av urter til mat, medisin og kosmetikk. Hilt&Hansteen 1994

https://rolv.no/ Urtekilden, Norges største nettsted om urtemedisin

Forrige artikkel«Sosialisme med kinesiske kjennetegn»
Neste artikkelAlvorsord