Det nye spiserommet

0
https://admin.lardex.store/images/SANDEFJORD%20RUNDT/Skipsverft%20i%20Sandefjord/A/S%20Framn%C3%A6s%20Mekaniske%20V%C3%A6rksted/anl755_20220119_1431385506_20220913_1416448667.jpeg
Arbeiere på Framnæs mek i Sandefjord / lardex

Av Steppeulven.

Jeg har friperiode etter fire uker på veien og er på besøk hos sjefen for å levere kvitteringer, gjøre opp reisekasse og slå av en prat. I middagspausen drikker vi kaffe på det nye pauserommet. Respateksbord, stålrøstoler, kjøkkenbenk, kaffetrakter, utslagsvask, kjøleskap og oppvaskmaskin. Firmabygget er nytt, men stedet er allerede samlingspunkt for veteranene, tidligere sjåfører i firmaet som nå kjører lokalt med egne biler og har med matpakke, samt gamlekarene i bygda. De veit når pausen starter og det siver på med folk.

  • Jasså, er det den karen. Det var lenge siden.
  • Ja, nå er det noen år siden vi sto i Allicante og venta på lass og skrudde på dieselaggregatet!
  • Ja, de første Petter aggregatene var noen forferdelige maskiner du.
  • Alle var vel ikke like gale? Men den du hadde på tralla etter den gamle 110’en var vel en skikkelig mandagsmaskin?
  • Ja, jeg skrudde og devla møe med den. Den hadde lekkasje i kjølesystemet som var vondt å få tetta, den gjekk stadig varm og hadde også problemer med kompressoren. Den vibrerte så voldsomt at eksosrøyret brakk rett av.
  • Var det ikkje det elektriske med strømtilførselen vi skudde på den gangen i Spania? Og så fekk mi problemer med viftemotoren da mi kom til Frankrike på hjemvei?
  • Jau, det stemmer nok. Like sør for Paris tror jeg det var. Varmt som bare fy. Det va’kje for hvite folk.

Ny mann ankommer.

  • Neimen se hvem som kommer her! Åssen står det til oppe i Mosfjell?
  • Hø, hø. Bare bra du. Nå var det lenge siden!
  • Ja, du måkkje snakke. Mi prata nettopp om den gamle Pettermaskinen på 110’en. Du var vel også borti den?
  • Ja, jeg hadde nok noen turer med 110’en, men jeg minnes det sto en Thermo King på tralla når jeg kjørte.
  • Var det mye skruing på den?
  • Tror ikke jeg skrudde på noe annet enn innstillinga på temperaturen. Minus 20 nedover, og så noen forskjellige plussgrader hjemover, avhengig av lasset. Fikk den vann, olje og drivstoff klarte den seg sjøl. Men jeg hadde en tur eller to på ryggen under 110’en. Med diverse fastnøkler, skiftenøkkel, skrutrekker og hammer. Ein blei ganske god til å skru etter hvert i den tida. Og til å tippe hytta.
  • Ja, nå til dags ringer de vel bare etter servicebil.

Det kastes forsiktige sideblikk bort på meg, men jeg blir ikke involvert i samtalen.

  • Nei, mine sjåfører blir ikke gamle i firmaet hvis de ikke vil skru. Men på de nye Ivecoene har vi fått en serviceavtale som gjelder over hele Europa, så der er det bare å ringe. Men de hender jo de må skru litt likevel for å komme seg videre.

Enda en ny mann dukker opp i døra. Det begyner å bli trangt rundt bordet. Og vanskelig å få plassert en ny kaffikopp.

  • Javel. Her har dere det greit?
  • Ja, mi hadde det. Heilt te du kom.

Alle ler hjertelig. Også den nyankomne som blir gjort plass for.

  • Bare mannfolk? Å har du gjort av kvinnfolkan?
  • Det er ikkje bedehuset du har kommet til. Det er bare på bedehuset kvinnfolkan regjere på kjøkkenet.

Det humres rundt bordet.

  • Her hos oss sitter de og skriver ut fakturaer så mi kan få det heile te å svive rundt. Det er greit kvinnfolkarbeid.
  • Var ikke du med på den 76’en til han karen fra Svaland? Den som han pakka om inne på løa?
  • Jau, e va me på den. Å gud som mi devla med eksosventilen og manifolden.
  • Med manifolden?
  • Ja, noe av det vanskeligste var å få eksosmanifolden tett etter ombygginga. Mi skar jo te pakningane sjøl. Og så var det lekkasje i innsugsmanifolden, så motoren gikk ujevnt og mista kraft.
  • På de motorane æ har vært med på har det vært toppdeksel-pakningane mellom sylinderhaue og topplokket som har vært vanskelige å få tett.
  • Ja, men gjengane på kryssboltane langs blokka på motoren var veldig fine på denne, hvis de er skada, eller slitt – som de jo ofte e, så kan det være vanskelig å få tett forbindelse mellom sylinderhaue og blokka.

Det brukes begreper og argumenter for arbeidprosesser jeg verken har hørt om eller veit om stemmer.

  • Var det turbo på den 76en?

Spørsmålet vekker almen interesse. Var turbo standard eller ekstrautstyr på 76en? «T» eller «TS», «M» eller «MS» i typebetegnelsen. SUPER? Det argumenteres for og imot. Samtalen løser seg opp og går mann og mann i mellom.

Så står Gunnhild i døra. Sjefen bak sjefen. Som så mange familiebedrifter på den tida som hadde utvikla seg fra en til flere biler, førte kona regnskap. Og holdt skikk på det meste. Vaska gjerne tøy for noen av sjåførene og smørte matpakke når det trengtes. Og var svært godt likt.

  • Men i all verden. Her står oppvaskmaskinen nesten full av skitne kopper, og så er det tomt for kopper i skapet. Hvorfor har dere ikke satt på oppvaskmaskinen?

Det blir helt stille noen sekunder.

  • Æ har ikke peiling på åssen den fungere.

Sjefen slår begge hendene ut til siden med håndflatene opp.

  • Ærlig talt, er det ingen av dere som kan skru på en oppvaskmaskin?

Hun møtes av flakkende blikk og kollektiv hoderisting rundt bordet.

Det er ikke alle maskiner som er like enkle å skru på.

Forrige artikkelIngen overdødelighet i Tyskland i 2020, men etter at «vaksinene» kom derimot…
Neste artikkelFeilslått strategi