Et lukket system

0

Av Todd Hayen.

Det er så mye som skjer som vi ikke vet om. Som jeg har sagt før, har vi definitivt nådd det kritiske punktet med å være et «lukket system.» Hovedstrømsmedia er med på det, så de kontrollerer informasjonsflyten. Ingen vet hva som skjer med mindre de bokstavelig talt ser det eller opplever det.

Det er fascinerende hvordan hvis du ikke mottar pålitelig informasjon om hva som skjer, vet du egentlig ikke i det hele tatt. . . selv i ditt eget nabolag. Husk at sovjeterne kunne komme til en bygård og frakte folk bort og ingen der ville vite om det, KANSKJE én person, personen som bodde ved siden av, men dét er det. De ville bare forsvinne. Og bare de som KJENTE dem ville visst om det.

Det kan være mennesker rundt oss som dør, blir forfulgt for dette eller hint, og ingen ville visst om det. Og ting som skjer i nabobyen, eller i Europa … ingen vet NOE som er pålitelig nå med mindre de ser det med egne øyne. Når en fri presse først er borte, er vi helt blinde. Svært få mennesker ser ut til å vite dette eller akseptere det om de vet det.

Tydeligvis vet noen av oss mer enn andre. Det er fordi vi ser etter andre nyhetskilder enn New York Times, CNN, Wall Street Journal eller Washington Post, eller andre hovedstrømsmedier som oversvømmer oss med søppel, usannheter og løgner. Vi er heldige som fortsatt har alternative nyheter, og selv de er ikke alltid pålitelige. Sauene har blitt opplært til å tro at de alternative nyhetene i beste fall er konspirasjon, feilinformasjon og svineri. Jeg vil ikke engang si hva de tror er «i verste fall».

Hjernevaskingen som har pågått i flere tiår tilsier at hvis informasjon er i strid med det den aksepterte autoriteten sier, så er det en konspirasjonsteori. Den blir ikke engang vurdert. For eksempel, hvis noen sier: «Jeg tror ikke noe særlig på det Washington Post sier fordi jeg tror folk som eier avisen [Bezos] har sine egne interesser som en prioritet.» Selv om den uttalelsen gir perfekt mening, vil de fleste som lytter si, «å det er latterlig, du er en konspirasjonsteoretiker, det er paranoid.«

Hvorfor? Har disse menneskene noen gang lest en historiebok? Finnes det noen lov, eller politistyrke, der ute som hindrer aviser (for eksempel) fra å gå i hendene på folk som kan ha en agenda, til og med en personlig en, for å bli velstående og mektig? Er det noe på plass som vil garantere at det aldri vil skje?

Selvfølgelig ikke, i hvert fall ingen regler som ikke lett kan ignoreres. Folk har absolutt ikke noe problem med å tro at Trump lurer og bedrar. De har ingen problemer med å tro at det republikanske partiet konspirerer for å ødelegge demokratiet og USAs grunnlov. De har ingen problemer med å tro at alt Fox News rapporterer er løgn og en slave av spesialinteresser. Hvorfor er alle disse eksemplene de som skal hates og ikke stoles på? Det spørsmålet har ikke noe åpenbart svar; det er faktisk ganske komplisert. Men spørsmålet bør stilles.

Jeg har snakket om at nyhetene i store aviser og andre store medier er et problem. Jeg tror de fleste av oss er enige i det. Det er imidlertid interessant hvor stort problemet har blitt. En ting jeg har lagt merke til selv fra min amatørundersøkelse angående hovedstrømsmedia: de er ganske selektive i det de rapporterer.

Jada, dette har alltid vært et problem med hovedstrømsnyheter, de har alle slags kriterier for hva de mener er egnet for trykk på sidene sine. Men det ser over tid ut til at de har spesielle interesser angående hva de vil trykke og hva de ignorerer. Og stort sett utelater de alle svært viktige historier som ikke passer inn i fortellingen deres.

Etter hvert som dagene går, har USA, og det meste av den «frie verden», sakte blitt et lukket system. Andre, åpenbare, lukkede systemer fra fortiden inkluderer Sovjetunionen, Nazi-Tyskland, det kommunistiske Kina og en mengde andre «ikke så frie» nasjoner. Det betyr at den eneste pålitelige informasjonen utenfor vår personlige indre krets kun kan fås gjennom alternative medier, som ikke er særlig godt finansiert, og ofte ikke har tilgang til nyheter slik de store gutta har. Jeg må si at alternative medier gjør en god jobb med tanke på disse åpenbare restriksjonene. Bare forestill deg hvilken informasjon vi ville ha til fingerspissene hvis disse journalistene hadde hatt midler til å virkelig komme ut og få tak i nyhetene.

Tenk på boblen vi alle lever i. De fleste av oss (jeg tror jeg er nøyaktig her) har ikke empirisk informasjon utover familie og nære venner. Mange av oss vet ikke engang stort om naboene våre. Hvis vi har et dødsfall i den nærmeste familien, eller til og med den fjerne familien, vil vi sannsynligvis vite det. Men hvor mange detaljer vil vi være kjent med? Hva med en nabo? Hva med en «ikke så nær venn?» Vi hører kanskje om det, men vil vi vite ting som «ble de vaksinert, hadde de noen tidligere sykdommer, hadde de en usunn livsstil?»

Vår «bevissthetssirkel» er faktisk ganske liten. Og inntil den er stor nok til å overlappe andre sirkler av bevissthet, har vi egentlig ikke mye informasjon å jobbe med. Med andre ord, hvis vi ikke hører fra nyhetskilder som er forpliktet til å rapportere nyheter som er relevante og pålitelige, vil vi virkelig ikke vite mye før disse sirklene av bevissthet sprer seg uten for mange hull mellom dem. Vi har rett og slett ikke tilgang til informasjon.

Når det gjelder «plutselig død»-fenomenet, vil de rett og slett ikke vite at det har skjedd med mindre en sau personlig kjenner folk som har lidd denne utidige døden. I tillegg tror de generelt at hvis de vanlige nyhetskildene ikke dekker disse historiene, selv om de hører om det personlig, er det lite sannsynlighet for at de vil tro det eller vie det noe oppmerksomhet. Hvis deres krets av bevissthet var bred nok, ville de høre førstehånds om familier som lider av disse plutselige dødsfallene hos sine kjære, og da ville det ikke bety så mye at hovedstrømsnyhetene ikke dekket det. De ville da ha sin egen personlige opplevelse av hendelsene.

Må vi vente til hver familie har fått førstehåndserfaring av disse forferdelige dødsfallene? – eller til hovedstrømsmedia begynner å ta disse tingene på alvor og inkluderer slike hendelser i nyhetsdekningen? Dessverre må vi nok sannsynligvis det.

Med tanke på hvordan andre nevnte land har klart seg når informasjonssystemene deres ble stengt, er vi ikke i en god situasjon. Det som gjør dette annerledes for oss er at det er en relativt sunn informasjonsflyt fra andre, ubesudlede kilder som vi har tilgang til. Men en del av agendaen har vært å blokkere så mye av dette som mulig gjennom sensur, og forgifte resten gjennom kampanjen «desinformasjon», som ikke er noe mer enn en form for sofistikert sensur. Selv om mye av denne informasjonen er der, blir den ikke lest eller lyttet til eller sett fordi den av de fleste anses å være søppel og i beste fall å bli ignorert, i verste fall å bli aktivt angrepet.

Når et system er lukket, er det virkelig liten sjanse for å gå tilbake med mindre en radikal hendelse finner sted. Som sagt tidligere, hvis de plutselige dødsfallene blir verre, kan folk bryte ut av «hvis jeg ikke hørte det på hovedstrømsnyhetene, har det ikke skjedd»-syndromet. Eller hvis hovedstrømsnyhetene på grunn av et mirakel våkner og begynner å rapportere faktiske nyheter og ikke propaganda. Vi er på det punktet i denne agendaen hvor bare folk som de som leser denne artikkelen har innsikt i hva som virkelig skjer i verden. Kanskje ikke alt i alternative mediet vi leser eller ser er 100% nøyaktig, men det er nærmere sannheten enn det nyhetene innenfor det lukkede systemet rapporterer.


Todd Hayen er en registrert psykoterapeut med praksis i Toronto, Ontario, Canada. Han har en doktorgrad i dybdepsykoterapi og en MA i bevissthetsstudier. Han spesialiserer seg på jungiansk, arketypisk psykologi. Hayen skriver også for sin egen substack, som du kan lese her.

Forrige artikkelNewsweek: «De 500 årene med global euro-atlantisk dominans er over»
Neste artikkelDavid Martin om Covid-virusets historikk
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.