oss 100 kroner!
Kan 50 millioner tonn hurtigvoksende livmorhalskreftceller redde oss fra co2 katastrofen?
Av Enigma.
Omtalen av HeLa cellelinjen i denne artikkelen er ment som en provokasjon og et genterapeutisk science fiction bidrag uten avslutning eller konklusjon.
Kreftkjøttproduksjon og CO2
Bill Gates og WEF investerer nå i et nytt marked: Syntetisk kjøtt, eller kreft kjøtt, om man vil: Et produkt basert på cellelinjer med egenskaper fra kreftceller hvor naturlig celledød er opphevet og hvor de genmodifiserte cellene har egenskaper som gjør de udødelige. I relasjon til matproduksjon vil det foreligge en rekke cellelinjer, med forskjellige egenskaper framstilt av de ulike produsentene. Tanken er at disse produktene tidels skal oppheve behovet for dyrehold i sammenheng med matvareproduksjon som ledd i ulike miljøtiltak gjerne rettet mot Co2 reduksjon.
https://childrenshealthdefense.org/defender/impossible-burger-gmos-soy-leghemoglobin/
Udødelige kreftceller ute av kontroll
Vitenskapens første udødeliggjorte cellelinje heter HeLa, oppkalt etter kvinnen Henrietta Lacks som døde av en svært aggressiv form for livmorhalskreft i 1951. Kreftvevet var infisert med papillom 18 virus. Tradisjonelt er papillomvirus kjent for å kunne fremkalle livmorhalskreft og kjønnsvorter. Cellelinjen fra Henrietta Lacks var naturlig udødeliggjort og fortsatte å dele seg ubegrenset i den grad at man 20 år senere oppdaget at cellene hadde spredd seg til utallige andre cellelinjer hvor de hadde fortrengt de opprinnelige linjene. Forskningsmiljøene hadde ikke lengre kontroll på hvilke celler de hadde i laboratoriene, en nokså uheldig situasjon tatt i betraktning at en rekke cellelinjer brukes innen medisinsk forskning og vaksineproduksjon. Det omhandler i denne sammenhengen ikke nødvendigvis hva man intensjonelt injiserer intetanende mennesker med – derimot handler det om kreftceller med ekstremt kraftig spredningsevne i hendene på et forskningsfelt uten kart, kompass og sporingsverktøy. Wikipedia omtaler kontaminasjonsproblemet slik:
Fritt oversatt fra Engelsk Wikipedia hva angår HeLa i relasjon til kontaminasjon:
«HeLa-kontaminasjon har blitt et gjennomgripende og verdensomspennende problem – som påvirker en rekke veletablerte og kjente laboratorier. HeLa-forurensningsproblemet bidro også til spenning i den kalde krigen. Sovjetunionen og USA hadde under president Richard Nixon begynt å samarbeide i kampen mot kreft, hvor det raskt ble oppdaget at de utvekslede cellene var forurenset av HeLa.
HeLa-kontaminasjonsproblemet har ikke latt seg løse, og forskning viser at problemet omhandler cellekulturens overlevelses-spredningsevne framfor menneskelig svikt. Nyere data tyder på at krysskontaminasjon fortsatt er et stort og vedvarende problem i moderne cellekulturer. Den internasjonale cellelinjeautentiseringskomiteen (ICLAC) bemerker at mange tilfeller av feilidentifikasjon av cellelinjer er et resultat av dette forholdet. Man kan på dette grunnlaget sette spørsmålstegn ved gyldigheten av tidligere forskning»
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ijc.25242
https://www.nature.com/articles/nrc775
https://link.springer.com/article/10.1007/s10565-007-9019-9
https://en.wikipedia.org/wiki/HeLa#cite_note-pmid201433882-4
50 millioner tonn livmorhalskreft på avveie
Den manglende kontrollen på cellelinjen har gjentatte ganger vært diskutert av forskere uten at det har gitt avkastning hva angår begrensning av kontaminasjon til ulike andre linjer. Cellene har i over 70 år spredd seg mer eller mindre ukontrollert i verdens laboratorier – hvor man anslo, uten å ta hensyn til mørketall, at det samlede vekten dyrkede HeLa celler i 2011 tilsvarte mer enn 50 millioner tonn globalt:
«It is estimated that total weight of all the HeLa cells ever grown exceeds 50 million metric tons»
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3516052/
Et sikkerhetsproblem?
Historikken vedrørende HeLa cellelinjen har vist oss at forskningsmiljøene ikke nødvendigvis har kontroll når de dyrker fram udødeliggjorte cellelinjer. Tatt i betraktning at man nå tar lignende cellelinjene ut av laboratoriene og inn i matvareproduksjonen med langt svakere kontrollmuligheter illustrerer muligens en viss grad av dristighet. Bon appétit!
