oss 100 kroner!
Avsløring av massiv korrupsjon i Ukraina. USAs tropper samles på grensa til landet. Har Biden-administrasjonen noe sluttspill i ermet for denne konflikten?
Av Seymour Hersh.
Regjeringen i Ukraina, ledet av Volodymyr Zelensky, har brukt amerikanske skattebetaleres midler til å betale dyrt for den livsnødvendige dieselen som holder den ukrainske hæren i bevegelse i krigen med Russland. Det er ukjent hvor mye Zelensky-regjeringen betaler per gallon for drivstoffet, men Pentagon betalte så mye som $400 per gallon (1 gallon er 4,5 liter, o.a.) for å frakte bensin fra en havn i Pakistan, via lastebil eller fallskjerm, inn i Afghanistan under den ti år lange amerikanske krigen der.
Det som også er ukjent er at Zelensky har kjøpt drivstoffet fra Russland, landet Ukraina og Washington er i krig med, og den ukrainske presidenten og mange i hans følge har skummet av (underslått, o.a.) utallige millioner amerikanske dollar øremerkede dieselbetalinger. Et anslag fra analytikere fra Central Intelligence Agency anslår de underslåtte midlene til minst 400 millioner dollar i fjor; en annen ekspert sammenlignet korrupsjonsnivået i Kiev med nivået i den afghanske krigen, «men det vil ikke komme noen profesjonelle revisjonsrapporter fra Ukraina.»
«Zelensky har kjøpt billig diesel fra russerne,» fortalte en velinformert amerikansk etterretningsmann til meg. «Og hvem betaler for gassen og oljen? Vi gjør det. Putin og hans oligarker tjener millioner på det.»
Mange regjeringsdepartementer i Kiev har bokstavelig talt «konkurrert», ble jeg fortalt, om å opprette frontselskaper for eksportkontrakter for våpen og ammunisjon med private våpenhandlere rundt om i verden, som alle gir returprovisjon. Mange av disse selskapene er i Polen og Tsjekkia, men andre antas å finnes i Persiabukta og Israel. «Jeg ville ikke bli overrasket over å høre at de også er på steder som Caymanøyene og Panama, og det er mange amerikanere involvert,» sa en amerikansk ekspert på internasjonal handel til meg.
Spørsmålet om korrupsjon ble direkte tatt opp med Zelensky i et møte i januar i Kiev med CIA-direktør William Burns. Meldingen hans til den ukrainske presidenten, ble jeg fortalt av en etterretningstjenestemann med direkte kjennskap til møtet, var rett ut av en gangsterfilm fra 1950-tallet. De høytstående generalene og myndighetene i Kiev var sinte på det de så på som Zelenskys grådighet, sa Burns til den ukrainske presidenten, fordi «han tok en større del av underslåtte pengene enn det som gikk til generalene».
Burns presenterte også Zelensky ei liste over trettifem generaler og ledende tjenestemenn hvis korrupsjon var kjent for CIA og andre i den amerikanske regjeringen. Zelensky reagerte på det amerikanske presset ti dager senere ved offentlig å avskjedige ti av de mest prangende tjenestemennene på listen og gjøre lite annet. «De ti han kvittet seg med skrøt frekt av pengene de hadde og kjørte rundt i Kiev i sin nye Mercedeser,» fortalte etterretningstjenesten meg.
Zelenskys halvhjertede svar og Det hvite hus’s’ mangel på bekymring ble sett på, la etterretningstjenestemannen til, som nok et tegn på mangel på lederskap som fører til et «totalt sammenbrudd» av tilliten mellom Det hvite hus og enkelte elementer i etterretningstjenestene. Et annet splittende spørsmål, jeg har blitt fortalt gjentatte ganger i min nylige rapportering, er den skarpe ideologien og mangelen på politiske ferdigheter som utvises av utenriksminister Tony Blinken og nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan. Presidenten og hans to viktigste utenrikspolitiske rådgivere «lever i andre verdener» enn de erfarne diplomatene og militær- og etterretningsoffiserene som betjener Det hvite hus. «De har ingen erfaring, dømmekraft eller moralsk integritet. De forteller bare løgner, finner på historier. Diplomatisk fornektelse er noe annet,» sa etterretningstjenesten. «Det må gjøres.»
En fremtredende pensjonert amerikansk diplomat som iherdig motarbeidet Bidens utenrikspolitikk overfor Kina og Russland, fremstilte Blinken som lite mer enn en «oppgradert kongressansatt» og Sullivan som «en politisk kampanjeleder» som plutselig befinner seg i front og sentrum i det høye diplomatiets verden «uten empati for opposisjonen. De er anstendige typer,» la han til, «men nå har vi den politiske verden og energiverdenen snudd opp ned. Kina og India selger nå raffinert bensin til den vestlige verden. Det er bare business.»
Den nåværende krisen blir ikke hjulpet av det faktum at Putin også opptrer irrasjonelt. Etterretningstjenestemannen sa til meg at alt Putin har gjort i Ukraina er i strid med Russlands langsiktige interesser. Følelser har overvunnet rasjonalitet og han gjør ting som er totalt uproduktive. Og så skal vi sette oss ned med Zelensky og Putin og finne ut av det? Ikke en sjanse.»
«Det er et totalt sammenbrudd mellom ledelsen i Det hvite hus og etterretningsmiljøet,» sa etterretningsoffiseren. Kløften går tilbake til høsten, da Biden, som jeg rapporterte i begynnelsen av februar, beordret skjult ødeleggelse av Nord Stream-rørledningene i Østersjøen. «Å ødelegge Nord Stream-rørledningene ble aldri diskutert, eller kjent på forhånd, av etterretningssamfunnet,» sa tjenestemannen til meg. «Og det finnes ingen strategi for å få slutt på krigen. USA brukte to år på å planlegge Normandie-invasjonen i andre verdenskrig. Hva skal vi gjøre hvis Kina bestemmer seg for å invadere Taiwan?» Tjenestemannen la til at National Intelligence Council ennå ikke har bestilt et National Intelligence Estimate (NIE) for å forsvare Taiwan mot Kina, som vil gi nasjonal sikkerhet og politisk veiledning i tilfelle slikt skulle skje. Det er ennå ingen grunn, til tross for gjentatt amerikansk politisk provokasjon fra både demokrater og republikanere, sa tjenestemannen, til å mistenke at Kina har noen intensjon om å invadere Taiwan. Landet har tapt milliarder på å bygge sitt vilt ambisiøse belte- og veiinitiativ som har som mål å knytte Øst-Asia til Europa og investere, kanskje av og til dumt, i havner rundt om i verden. «Poenget er,» sa tjenestemannen til meg, «at det er ingen fungerende NIE-prosess lenger.»
«Burns er ikke problemet,» sa tjenestemannen. «Problemet er Biden og hans viktigste løytnanter – Blinken og Sullivan og deres menighet – som ser på de som kritiserer Zelensky som pro-Putin. Vi er mot det onde. Ukraina vil kjempe «til den siste militære granaten er borte, og fortsatt kjempe.» Og her er Biden som forteller Amerika at «vi kommer til å kjempe så lenge det trengs.»
Tjenestemannen siterte den lite kjente og sjelden diskuterte utplasseringen, autorisert av Biden, av to brigader med tusenvis av USAs beste militære kampenheter til regionen. En brigade fra den 82. luftbårne divisjon har trent og trent intensivt fra sin base inne i Polen innen noen få mil fra den ukrainske grensen. Den ble forsterket sent i fjor av en brigade fra den 101. luftbårne divisjonen som ble utplassert i Romania. Den faktiske mannskapet til de to brigadene, inkludert administrative og støttende enheter – med lastebiler og sjåfører som drar den konstante strømmen av våpen og militært utstyr som strømmer sjøveien for å holde enhetene kampklare – kan utgjøre mer enn 20.000.
Etterretningstjenestemennene fortalte meg at «det er ingen bevis for at noen høytstående tjenestemann i Det hvite hus virkelig vet hva som skjer med 82. og 101. divisjon. Er de der som en del av en NATO-øvelse eller for å utføre oppdrag med NATOs kampenheter hvis Vesten bestemmer seg for å gå i kamp med russiske styrker inne i Ukraina? Er de der for å trene eller være en utløsningsmekanisme? Engasjementsreglene sier at de ikke kan angripe russere med mindre våre gutter våre blir angrepet.»
«Men juniorene kjører showet her,» la tjenestemannen til. «Det er ingen NSC-koordinering, og den amerikanske hæren gjør seg klar til å gå til krig. Det aner ikke om Det hvite hus vet hva som skjer. Har presidenten gått til det amerikanske folket med en informativ sending om hva som foregår? De eneste orienteringene pressen og offentligheten får i dag er fra talsmenn for Det hvite hus.
– Dette er ikke bare dårlig lederskap. Det er ingen. Null.» Tjenestemannen la til at et team av ukrainske kamppiloter nå blir trent her i Amerika for å fly USA-bygde F-16 jagerfly, med mål om nødvendig å fly i kamp mot russiske tropper og andre mål inne i Ukraina.» Det er ikke tatt noen beslutning om slik utplassering.
De klareste uttalelsene om amerikansk politikk har ikke kommet fra Det hvite hus, men fra Pentagon. Hærens general Mark A. Milley, som er formann for Joint Chiefs of Staff, sa om krigen sist 15. mars:
«Russland forblir isolert. Deres militære lagre tømmes raskt. Soldatene deres er demoraliserte, utrente, umotiverte vernepliktige og straffedømte, og deres lederskap svikter dem. Etter å ha mislykkes i sine strategiske mål er Russland i økende grad avhengig av andre land, som Iran og Nord-Korea. . . . Dette forholdet er bygget på å undertrykke frihet, undergrave frihet og opprettholde deres tyranni. . . . Ukraina er fortsatt sterkt. De er dyktige og trent. Ukrainske soldater er . . . sterke i sine kampenheter. Deres stridsvogner, kampvogner for infanteri og pansrede kjøretøyer kommer bare til å styrke frontlinjen.»
Det finnes bevis på at Milley er like optimistisk som han høres ut. Jeg ble fortalt at for to måneder siden hadde Joint Chiefs beordret medlemmer av staben – den militære frasen er «oppdraget» – til å utarbeide en slutt-på-krigstraktat som skal presenteres for russerne etter deres nederlag på slagmarken i Ukraina.
Hvis verre blir verst for den underbemannede og utkonkurrerte ukrainske hæren i løpet av de neste månedene, vil de to amerikanske brigadene slå seg sammen med NATO-tropper og møte den russiske hæren inne i Ukraina? Er dette planen, eller håpet, til den amerikanske presidenten? Er dette den talen ved peisen (henspiller på the fireside chats, en serie radiotaler Franklin D. Roosevelt holdt mellom 1933 og 1944, o.a.) som han vil holde? Hvis Biden bestemmer seg for å dele tankene sine med det amerikanske folket, vil han kanskje forklare hva to hærbrigader, fullt bemannet og forsynt, gjør så nær krigssonen.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Seymour Hersh.
