USA rører i den syriske gryta

0

Omstendighetene rundt oppblussingen av kamper i Syria mellom den amerikanske okkupasjonsstyrken og pro-iranske militsgrupper er fortsatt uklare. President Biden hevder at USA reagerer , men det er tegn på at USA sannsynligvis aktivt prøver å skape nye fakta på bakken. 

Av M. K. Bhadrakumar.

Den amerikanske sentralkommandoen hevder at etter et droneangrep 23. mars på en amerikansk base nær Hasakah, ble det etter ordre fra president Biden senere samme natt utført gjengjeldende luftangrep mot «fasiliteter som ble brukt av grupper tilknyttet Irans islamske revolusjonsgarde.” 

Imidlertid har denne versjonen blitt bestridt av talsmannen for Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd som anklaget Washington for å «skape kunstige kriser og lyve». Den iranske tjenestemannen har hevdet at «I løpet av de siste to dagene har amerikanske helikoptre utført flere utrykninger med sikte på å øke ustabiliteten i Syria og overført Daesh (Islamsk stat) terrorister til dette landets territorium.»

Han sa at Washington må holdes ansvarlig for slike aktiviteter. Tjenestemannen advarte om at Teheran vil gi et raskt svar på ethvert amerikansk angrep mot iranske baser som finnes på syrisk jord uansett påskudd. De iranske styrkene er der på forespørsel fra Damaskus, og deres oppgave for å bekjempe terrorisme. 

Øker USA bevisst opp spenningene i Syria, selv når den saudi-iranske tilnærmingen som Kina har meglet fram radikalt endrer sikkerhetsscenariet i den vestasiatiske regionen i positiv retning? 

Det finnes en optimisme for at Syria kan vinne på Saudi-iransk tilnærming. Allerede torsdag avslørte det saudiske utenriksdepartementet at det pågår samtaler med Syria for å gjenoppta konsulære tjenester mellom de to landene, noe som vil bane vei for gjenopptakelse av diplomatiske forbindelser og i sin tur gjøre det mulig å gjenopprette Syrias medlemskap i Den arabiske liga.

Saudi-Arabia har etablert en luftbro med Syria for å sende forsyninger til dem som ble rammet av det ødeleggende jordskjelvet i februar. 

Bakteppet er at normaliseringen av forholdet mellom Syria og dets arabiske naboer har akselerert. Det må være spesielt grusomt for Washington at disse regionale statene var aktive deltakere i det USA-ledede regimeskifteprosjektet for å styrte regjeringen til president Bashar al-Assad. Den saudi-iranske tilnærmingen isolerer USA og Israel i stor grad. 

Fra et slikt perspektiv er det naturlig at USA igjen rører i den syriske gryta. I det siste har det blitt rapportert at russiske fly flyr over USAs militærbase ved Tanf på den syrisk-irakiske grensen, hvor det er kjent at det finnes treningsleirer for militante grupper. 

Israel er også en aktør når det gjelder å holde Syria ustabilt og svakt. I den israelske fortellingen har de Iran-støttede militsgrupper økt sin kapasitet i Syria de siste to årene, og fortsatt amerikansk okkupasjon av Syria er avgjørende for å motvirke disse gruppene. Israel frykter at en sterk regjering i Damaskus uunngåelig vil begynne å utfordre Israels ulovlige okkupasjon av Golanhøydene. 

En nøkkelfaktor i denne matrisen er den begynnende prosessen med russisk mekling mellom Tyrkia og Syria. Med et øye på det forestående president- og parlamentsvalget i Tyrkia i mai, er president Recep Erdogan opptatt av å oppnå noen synlige fremskritt i å forbedre båndene med Syria. 

Erdogan fornemmer at den tyrkiske opinionen sterkt favoriserer normalisering med Syria. Meningsmålinger i desember viste at 59 prosent av tyrkerne ønsker en tidlig repatriering av syriske flyktninger som er en byrde for den tyrkiske økonomien, som har en inflasjonsrate på 90 prosent. 

Tydeligvis ender Tyrkia opp som en etternøler når de vestasiatiske landene som helhet skrider fremover for å normalisere forholdet til Damaskus. Men haken for Erdogan er at Assad krever opphevelse av den tyrkiske okkupasjonen av syrisk territorium først for å gjenoppta båndene med Ankara. 

Nå er det økende tegn på at Erdogan kan være villig til å bite i seg dette. Den perfekte pragmatikeren i ham anslår at han må opptre synkront med den offentlige stemningen. Dessuten har hovedopposisjonspartiet CHP alltid hevdet at en slutt på den syriske konflikten må forankres i prinsippene om Syrias enhet og territorielle integritet. 

Den innflytelsesrike Beirut-avisen Al-Akhbar har rapportert med henvisning til kilder nær Damaskus at Erdogan vurderer alternativer som vil møte Assads krav med sikte på å gjenopprette forholdet. Avisen rapporterte at en mulighet er at Tyrkia kan foreslå en tidsplan for tilbaketrekning av sine tropper i Syria. 

Bemerkelsesverdig nok er det at Erdogan ringte Russlands president Vladimir Putin på lørdag, og Kreml-referatet nevnte at blant «emner som angår russisk-tyrkisk partnerskap på forskjellige felt,» under samtalen, «ble det syriske spørsmålet berørt, og viktigheten av å fortsette normaliseringen av tyrkisk-syriske forhold ble understreket. I denne forbindelse fremhevet presidenten i Tyrkia den konstruktive meklingsrollen Russland har spilt i denne prosessen.» 

Tidligere, onsdag, hadde den tyrkiske forsvarsministeren Hulusi Akar telefonsamtaler med sin russiske kollega Sergei Shoigu for å diskutere utviklingen i Syria der han understreket at den «eneste hensikten» med utplasseringen i Nord-Syria er å sikre grensene og bekjempe terrorisme.

Det er fullt tenkelig at Erdogan har søkt Putins hjelp og intervensjon for å komme raskt til en modus vivendi med Assad. Selvfølgelig er dette en spektakulær suksesshistorie for russisk diplomati – og for Putin personlig – at Kreml blir bedt om å megle frem en tyrkisk-syrisk normalisering. 

Den Kina-meglede saudi-iranske normaliseringen rammet Washington der det gjør vondest. Men hvis Putin nå formidler fred mellom to andre rivaliserende vestasiatiske stater, vil Biden bli avslørt som håpløst inkompetent. 

Og hvis Tyrkia avslutter sin militære tilstedeværelse i Syria, vil rampelyset falle på USAs ulovlige okkupasjon av en tredjedel av syrisk territorium og den massive smuglingen av olje og andre ressurser fra Syria i amerikanske militærkonvoier. 

Videre vil de syriske regjeringsstyrkene garantert vende tilbake til de territoriene tyrkiske styrker trekker seg tilbake fra i de nordlige grenseområdene, noe som vil få konsekvenser for de kurdiske gruppene som opererer i grenseregionen og som er på linje med Pentagon. 

I sum kan USAs okkupasjon av Syria komme til å bli uholdbar. For det er ingen tvil om at Russland, Tyrkia, Iran og Syria er på samme side når de det gjelder ønsket om opphevelse av USAs okkupasjon av Syria. 

Derfor er det nødvendig med et alibi for USA for å rettferdiggjøre at selv om dialog og forsoning er i fremmarsj i vestasiatisk politikk, er Syria et unntak som en «kamparena mot terrorisme». USA har lang erfaring med å bruke ekstremistiske grupper som geopolitiske verktøy. 

USAs virkelige intensjon kan være å konfrontere Iran på syrisk jord – noe Israel har støttet – ved å utnytte det at Russland har hendene fulle i Ukraina. Den russisk-iranske aksen irriterer Washington dypt. 

Spøkelset som hjemsøker Washington er at stabiliseringen av Syria etter Assads normalisering med de arabiske landene og med Tyrkia ubønnhørlig vil smelte sammen til en syrisk løsning som fullstendig marginaliserer det «kollektive Vesten». 

I ettertid faller det uanmeldte besøket av general Mark Milley, formann for USAs Joint Chiefs of Staff til Nord-Syria i begynnelsen av mars, inn i dette perspektivet. Milley fortalte journalister som reiste med ham at den nesten åtte år lange amerikanske tilstedeværelsen i Syria fortsatt er verdt risikoen!             

Tiden kan ha kommet for militsene, inkludert tidligere krigere fra den islamske staten, som ble trent i USAs fjerntliggende militærbase At Tanf til å returnere til drapsmarkene for å gå i «aktiv tjeneste». 

Tass rapporterte at terrorgruppen kjent som Hayat Tahrir al-Sham fredag ​​forsøkte å trenge inn i Aleppo-regionen som har vært under syrisk regjeringskontroll og relativt stabil de siste årene.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.

US is stirring up the Syrian cauldron

Forrige artikkelHvorfor tre amerikanske banker kollapset på én uke: Økonomen Michael Hudson forklarer
Neste artikkelRussland går over til yuan i utenrikshandelen på grunn av sanksjonene
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.