oss 100 kroner!
Erfaringer med norsk ytringsfrihet.
Av Jan Hårstad.
I april 2023 fyller jeg 80 år og nå skjer det en liten episode på Document.no som gjør at jeg må snakke litt om mine egne erfaringer med norsk ytringsfrihet gjennom et langt skriveliv.
Steiro.Jr heter en kar som får fin spalteplass i Document.no med å agitere for opprustning av forsvaret og USA som landets «hovedallierte». Personlig syns jeg denne Steiro er en enestående tåpe, men i Norge er han ikke ensom og det er nok av folk på Document som er enige med han.
Så i natt skrev jeg nok en melding mot Steiro, men da formiddagen kom var den borte. Det var da minnene strøymde på fra mitt skriverliv og jeg oppsummerer i korte trekk hvordan det har vært.
Jeg skrev så mye i Klassekampen at det var mange som trodde at jeg var ansatt der som journalist selv om jeg jobbet dag og natt på Nationaltheatret. Og Dagbladet hadde også ytringsfrihet og en redaktør der skrev: skriv mer, Hårstad.
Men det var dette med forvandlingens lov da. En hærskare av politisk korrekte folk rykket inn i både Dagbladet og Klassekampen og i årevis kjempet jeg kamper med debattedaktørene om å komme på. Og jeg skjønte situasjonen da redaktør Braanen skrev på lederplass: «Hårstad er kommunist». I den konteksten dette ble sagt framgikk det at det var strengt forbudt å være kommunist i det revolusjonære Klassekampen.
At avisa ble begeistret for EU-teoretiker Marina Mazuccato og Nato har egentlig en lang forhistorie. Det skjedde ikke ved Ukrainakrigen. Hva gjør du når du ikke er velkommen verken i Dagbladet eller Klassekampen? Jeg begynte å skrive for NKPs «Friheten» og vi hadde faktisk et greit samarbeid helt til jeg skrev at nå er vel på tide å igangsette en Stalin-debatt. Da ble avisa fylt opp av Ymse Stalin-nostalgi og Stalin-apologi av en slik karakter at jeg mistet humør for videre virke der.
Da gikk turen til Vårt Lands Verdidebatt.no under Syriakrigen. Det som opptok meg der var dette: hva kommer det av at det kristne Norge ikke løfter en finger for å redde de URKRISTNE samfunnene i Syria? Offisiell kristendom i Norge var mer opptatt av å fremme Islam enn å redde nonner fra å bli voldtatt en masse i Syria. Det endte opp med at
Kristne sendte meg brev med penger med stor takk for at jeg skrev noe sant og da skjønte jeg at det hersket en skjult borgerkrig i kristen-Norge. Verdidebatt holdt seg med rankning over mest leste artikler og der hadde jeg i årevis en god posisjon. Det var det mange som ikke likte og ga direktiver om at jeg måtteskrive bare en eller var det to artikler i uka. Da en ny redaktør kom meldte han at Hårstad skrev fake News og burde dra peppern. Jeg ble regelrett kastet ut uten debatt.
Da ble Document neste og der har de i hovedsak vært liberale med meg. Men nå har vi kommet til et punkt i verdenshistorien hvor det ikke blir så lett å være liberal og «demokratisk». Mange av journalistene på Document kvier seg for å trekke de logiske konklusjonene av sine egne iakttagelser og da blir det nærmest en parodi på middelklassetenkning.
På den ene side og på den andre side. I alle spørsmål: Israel. USA. Trump og Netanyahu er store statsmenn. Jeg skal prøve meg igjen i politisk debatt på Document, men jeg ser ikke lyst på vilkårene for demokratisk ytringsfrihet under USAs militære okkupasjon av Norge. Og jeg tror Krigstinget på Løvebakken har store ambisjoner via PST å fjerne alle politisk ukorrekte blogger i Norge.
Vi er inne i en krig, folkens. Under den forrige beslagla de radioapparatene, nå tar de webber og har gjort det lenge-.
