Endres kraftsystemet i EU og Norge «i et voldsomt tempo»?

0
Statnetts prognoser bygger på forutsetninger det ikke finnes grunnlag for

Av Odd Handegård.

En av Statnetts konsernsjefer la i forrige uke fram den årlige rapporten om «markedsanalyse» for strømsektoren. Han sa en hel del, men alt var hypoteser av verste sort:

«Vi har en helt ekstraordinær situasjon i det europeiske kraftmarkedet. Som en konsekvens har vi fått kraftfulle tiltak som både har forsterket og framskyndet det grønne skiftet i Europa. Gjennom et styrket energisamarbeid med mer utbygging av fornybar energi ser vi at det både er realistisk og gjennomførbart at det europeiske kraftsystemet er tilnærmet utslippsfritt i 2035-2040».

Ganske fantastisk! Ganske fantastisk!

I realiteten dokumenterer all annen informasjon om situasjonen i EU den motsatte utviklingen: Russisk gass er erstattet av mye verre LNG-gass m.m. fra USA og Norge m.m., nedlagte kullgruver er gjenåpnet, forsvarsbudsjettene vokser, utbyggingen av vindkraft har stoppet opp, den russiske gassen eksporteres til andre land osv. Klimagassutslippene er på vei oppover både i EU og andre land.

Hovedrapporten er vedlagt denne pressemeldingen.

Men Statnett bløffer ikke bare om situasjonen i EU, men også om det framtidige strømforbruket i Norge. Statnett påstår å ha fått «mange henvendelser» og «forventer at dagens kraftoverskudd brukes opp innen 2027». Markedsrapporten skriver om en «planlagt forbruksvekst» av strøm (s. 13) uten noen form for opplisting av konkrete bedrifter som trenger mye, ny energi. Påstanden om et angivelig, kolossalt, økt strømforbruk i Norge fins i en delrapport og i sammendraget der det blant annet heter: «Svært mange henvendelser om tilknytning til strømnettet de siste årene er en klar indikasjon på» at norsk industri ønsker en utstrakt elektrifisering for å «nå våre klimamål».

Svært mange henvendelser? Selvfølgelig ikke – ikke en eneste henvendelse er listet opp i rapporten. De fleste innspillene direktørene i Statnett later som om de tror på, dreier seg om hypotetiske prosjekter fra institusjoner (uten navn) som kanskje kan være interessert i utbygging av vindkraft, datasentre, hydrogen- og batteribedrifter, dersom de får enorme, statlige subsidier og gunstige rammebetingelser – som ingen foreløpig har fått. Fire milliarder til Freyr i Mo er så ubetydelig at Freyr nå er i ferd med å flytte den planlagte batteribedriften til USA.

Statnetts strategi er slett ikke basert på sannsynlige fakta, men på mystiske politiske prognoser og gjettverk. Påstanden om at Norge trenger inntil 80 TWh med ny kraft innen 2050, bygger på forutsetninger som ikke holder, nemlig at Norge bør fullelektrifiseres – når resten av verden nesten kun bruker fossil energi.

Jeg har mange ganger skrevet at jeg ikke er interessert å delta i debatten om årsakene til klimautviklingen i verden – fordi det aldri kommer noe fornuft ut av en slik debatt. Men det er all grunn til å kritisere de «klimatiltakene» som mangler logikk: Elektrifisering, hydrogen, batterier og datasentre i det omfang som nå planlegges, har liten eller ingen betydning for klimautviklingen. Litt elektrifisering av norsk industri, kombinert med mye ny fossil energi i resten av verden, er like korrekt som å påstå at jorda er flat.

Den viktigste konsekvensen av den norske energipolitikken, er rasering av norsk natur, en kolossal prisøkning på strøm og en underordning av den norske energiforvaltningen under EU. Vår mulighet til å stanse energibransjens planlagte galemattis er å arbeide for at norske kommuner klarer å stanse vindkraftutbyggingen i Norge – selv om vi vet at myndighetene har en rekke økonomiske og andre triks de kan bruke.

Forrige artikkelOm USAs drone som havnet i Svartehavet
Neste artikkelFloridas guvernør vil forby digital sentralbankvaluta