De rike blir enda rikere – de fattige sulter

0

I april 2022 rapporterte Oxfam om skremmende utsikter  til at mer enn en kvart milliard mennesker havnet i ekstreme nivåer av fattigdom bare i 2022.       

Av Colin Todhunter.

I januar 2021-rapporten ‘The Inequality Virus‘ uttalte Oxfam også at formuen til verdens milliardærer økte med 3,9 milliarder dollar mellom 18. mars og 31. desember 2020. Deres totale formue var da på 11,95 milliarder dollar, en økning på 50 prosent på bare 9,5 måneder.

I følge Oxfams analyse krevde 13 av de 15 IMF-låneprogrammene som ble forhandlet fram i løpet av det andre året av COVID-19 nye innstramninger som skatter på mat og drivstoff eller utgiftskutt som kan sette viktige offentlige tjenester i fare.

Oxfam og Development Finance International (DFI) avslørte også at 43 av 55 medlemsland i Den afrikanske union står overfor kutt i offentlige utgifter på totalt 183 milliarder dollar i løpet av de neste fem årene.

Verdens fattigste land skulle betale 43 milliarder dollar i gjeldsnedbetaling i 2022, som ellers kunne dekket kostnadene ved matimporten deres. Regjeringer over hele verden er nå i stor grad under kontroll av internasjonale kreditorer etter at COVID-politikken resulterte i (bevisst) utløsning av en global gjeldskrise på flere billioner dollar.

I mellomtiden rapporterer olje- og gassgiganter om rekordstor fortjeneste.

Det er det samme for verdens største agrobusinesselskaper. De har tjent mer siden 2020 enn beløpet som FN anslår kan dekke de grunnleggende behovene til verdens mest sårbare.

En rapport fra februar 2023 av Greenpeace International –  Food Injustice 2020-2022  – avslører voldsom profittøkning i en tid da krig og nedstengninger har bidratt til matusikkerhet over hele verden.

Tjue selskaper innen korn-, gjødsel-, kjøtt- og meierisektorene utbetalte 53,5 milliarder dollar til aksjonærene i regnskapsårene 2020 og 2021. Samtidig anslår FN at 51,5 milliarder dollar vil være nok til å gi mat, husly og livreddende støtte til verdens 230 millioner mest sårbare mennesker.

Davi Martins, forkjemper i Greenpeace International, sier at vi er vitne til en enorm overføring av rikdom til noen få rike familier som eier det globale matsystemet. Dette i en tid hvor flertallet av verdens befolkning sliter med å få endene til å møtes.

Martins sier:

«Disse 20 selskapene kan bokstavelig talt redde verdens 230 millioner mest sårbare mennesker og ha milliarder av profitt til overs i. Å betale mer til aksjonærer i noen få matvareselskaper er rett og slett opprørende og umoralsk.»

Rapporten dekker perioden 2020-2022 da covid-politikken var i kraft og krigen i Ukraina hadde begynt, og så på fortjenesten til 20 av de største agrobusinesselskapene og hvor mange mennesker som har blitt påvirket av matusikkerhet samt den ekstreme økningen i matvarepriser over hele kloden.

Disse ‘sultprofitørene’ utnyttet kriser for å oppnå groteske fortjenester. De kastet millioner ut i sult mens de strammet grepet om det globale matsystemet. Et av de nevnte firmaene er Cargill – eid av 14 milliardærer.

Krig og en «Hurricane of Hunger» – Transforming Food Systems

Sammen med Archer-Daniels Midland, Bunge og Dreyfus kontrollerer Cargill mer enn 70 % av verdens kornhandel. Ingen av disse firmaene er forpliktet til å avsløre hva de vet om globale markeder, inkludert deres egne kornlagre.

Tabellen nedenfor fra Greenpeace International-rapporten viser de 20 firmaene som er inkludert i studien. 

Greenpeace fant ut at mangel på åpenhet rundt de sanne mengder korn i lagring etter Russlands invasjon av Ukraina var en nøkkelfaktor som fremmet spekulasjoner på matmarkeder og høye priser.

Bortsett fra å manipulere markeder og priser, gir disse selskapene også næring til matusikkerhet ved å presse småskalabønder og lokale produsenter ut av systemet. Småbønder metter faktisk det meste av verden, i motsetning til den typen industrielle landbruksbedrifter som global agrobusiness betjener (og noen ganger eier).

Globale agrobusinesselskaper blir aldri lei av å fortelle beslutningstakere at det de gjør er avgjørende for å brødfø verden og sikre matsikkerhet. Men det motsatte er sant.

De skaper eller bidrar til sult, sykdom og underernæring, fortrenger bygdesamfunn, ødelegger småbrukslandbruk, plasserer bønder på frø- og kjemiske tredemøller og ødelegger og forurenser økosystemer.

Bortsett fra å uthule eller kidnappe nøkkelinstitusjoner for å utføre agendaen deres, styrker og utvider de sine egne globale forsyningskjeder (og ødelegger på samme tid urfolks produksjonssystemer). For innsikt i disse spørsmålene, se ‘ Food, Dependency and Dispossession: Resisting the New World Order’ på nettstedet til  Center for Research on Globalization (CRG) ).

For å forhindre profittjag i en slik stor skala og redusere sårbarheten til matforsyning og produksjon overfor sjokk (krig, energimangel osv.), er det nødvendig med et desentralisert matsystem basert på korte forsyningskjeder. Dette vil være basert på prinsippene om lokalisering og styrking av småbruket. Hva dette betyr er suverene matsamfunn der lokalbefolkningen tar eierskap til frø, land og vann («allmenningen») og styrer hva som produseres og hvordan det produseres.

Regjeringer og beslutningstakere må handle nå for å beskytte folk mot overgrep utført av gigantiske agrobusinesselskaper. Greenpeace argumenterer for at uten å regulere og løsne grepet om bedriftskontroll på det globale matsystemet, vil dagens ulikheter bare bli ytterligere forsterket. De legger til at vi må endre matsystemet – å unnlate å gjøre det vil koste millioner av flere liv.

Greenpeace-rapporten legger ytterligere vekt på oppfordringer til regjeringer på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå om å få slutt på de multinasjonale selskapenes kontroll og monopol i matsystemet. Greenpeace går inn for en internasjonal handelsorden basert på samarbeid og menneskerettigheter i stedet for konkurranse og tvang.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert her

Bellies of the Rich Swell Further on the Back of Hunger

Forrige artikkelPentagon: Nytt budsjett vil bidra til å forberede krig mot Kina
Neste artikkel99 britiske eksperter alarmerer i åpent brev
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.