oss 100 kroner!
Den 29.september 2022 lanserte Green House rapporten Underutnytta matressursar på menyen., som har blitt til i samarbeid med Framtiden i våre hender, Nortura og Plateful.
Av Romy Rohmann.
Denne rapporten viser at dersom vi hadde utnytta de matressursene vi har kunne sjølforsyninga i Norge vært langt høyere.
Rapporten tar opp noen deler av norsk landbruksproduksjon og viser hvordan vi ved bedre utnyttelse av disse kunne vært mer sjølberga.
- Korn
- Grøntsektoren
- Biprodukter av kjøtt
- Høner og kje
Disse er valgt ut da de ikke er med i regnestykket over matsvinn. Landbruksdirektoratet, som er ansvarlig for matsvinnstatistikken for jordbruket, erkjenner at det finnes spiselige råvarer som faller utenfor matsvinndefinisjonen.
Dette er blant annet planter og grønnsaker som ikke blir sendt til salg på grunn av størrelse, utsende og korn som blir omdefinert fra matkorn til fôrkorn fordi de ikke har ønska bakeegenskaper.
Dette har vi bla skrevet om på Steigan.no her
Deler av dyr som vi ikke bruker lenger, men som kunne vært brukt og som vi tidligere brukte den gang vi utnytta hele dyret.
Regner med at flere enn meg husker sangen om mannen og kråka, som begynner slik; mannen han gikk seg i vedaskog…. den slutter slik:
Og den som ‘kje kråka kan nytta så,
heifara, kan nytta så,
han var ikkje verd’e ei kråke å få.
Hei fara! Falturilturaltura!
Det skjulte matsvinnet som denne rapporten avdekker, er minst like stort som det enorme matsvinnet vi allerede kjenner til. Dersom vi hadde sørget for best mulig utnyttelse av maten vi produserer ville det gitt oss en mye større sjølforsyning. Det krever sjølsagt at vi framsnakker innmat, framsnakker grønnsaker med litt annerledes størrelse og utseende, og ikke bare definerer at forbrukeren ikke vil ha det og kaster det før det kommer inn i matforsyningskjeden.
Vi er nødt til å rigge matsystemet vårt annerledes, så vi unngår at det er systematikk i at verpehøns destrueres, at krokete gulrøtter ikke når butikkhyllene eller at gode kornressurser brukes til dyrefôr i stedet for menneskeføde.
Hvert år klekkes det 7,2 millioner kyllinger av verpehøner i Norge, disse blir til nye verpehøns som produserer egg på løpende bånd. Problemet er at rundt halvparten av dem er hanekyllinger som ikke kan legge egg. Derfor havner de rett i kverna så fort de har blitt klekket ut av egget.
Det er en ressurs som kunne vært utnytta, men fra et matperspektiv er det ikke mye næring å hente i nyfødte hanekyllinger. Det er det derimot i eldre verpehøns. Etter å ha lagt over 300 egg i året begynner eggproduksjonen til en verpehøne å avta etter noen år. Det betyr at eggbøndene må erstatte dem med nye krefter. Resultatet er at cirka 3,6 millioner verpehøns går ut på dato hvert år – og de blir gasset i hjel, kvernet opp og ender opp i betongen.
NRK satte dette problemet på agendaen for noen år siden og i 2020 ble 526.000 verpehøner godkjent for slakt. Men de øvrige 3,1 millionene ble enten gasset i hjel eller destruert på annet vis.
For at vi skal få geitemelk må jo geitene kjee, det er mange av disse som ikke blir sendt inn til slakteriene. Rapporten har tatt for seg husdyrtelling av mordyr, slaktestatistikk og informasjon fra folk i geitenæringa og gjort noen anslag og kommet fram til at det blir født rundt 56 000 killinger i året, og at ca 30 000 av disse blir destruerte.
I rapportens sammendrag står det i kapitelet: Bakgrunn
Denne rapporten adresserer at det er eit aukande samfunnsbehov for å ikkje sløse med etande matressursar, av omsyn til klima, natur og ressursknappheit, av omsyn til sjølvforsyning og matsikkerheit, og av omsyn til økonomien – ikkje minst for bonden.
Ein del av matsløsinga som skjer i Noreg i dag blir registrert som matsvinn. Kva som blir registrert og ikkje er bestemt av matsvinndefinisjonen. Dette rapporten undersøker kva som finst av etande matressursar som ikkje blir ete, og som heller ikkje er definert som matsvinn.
Det er slike råvarer rapporten omtalar som underutnytta matressursar. Slike ressursar, som det i tillegg er rimeleg å anta at finst i et visst kvantum er undersøkt.
Videre i sammendraget står det:
Dersom me får underutnytta matressursar i bruk som mat, vil det kunne auke sjølvforsyningsgraden av mat og fôr. Det vil vidare for nokre produksjonar gje rom for å dempe den totale produksjonen samstundes som salet og konsumet av mat er like stort, noko som igjen vil kunne gje klima- og miljøeffektar. Økonomisk er det moglegheiter for at ulike ledd i verdikjeda, særleg bonden, kan tene på at større delar av maten blir bruks som mat.
Det finst fleire gode døme på aktørar som bidreg til god bruk av underutnytta matressursar, både i Noreg og i andre land.
Dette krever sjølsagt at de offentlige opplysningskontorene og kostholdsrådene legger økt sjølforsyning og utnytting av norske ressurser til grunn når de går ut med informasjon eller kommer med råd.
Rapporten kan du laste ned i sin helhet og lese her: https://static1.squarespace.com/static/5b86da62f7939241baf2e4da/t/633529304e5a8457da277f7f/1664428395111/Underutnytta+matressursar.pdf
