Amerikanske atomvåpen på Rygge

0

Konsekvensen av Stortingets vedtak om å gi USA flybase på Rygge er med stor sannsynlighet atomvåpen på norsk jord. 1,5 millioner nordmenn vil bo i umiddelbar nærhet av et førsteprioritets atombombemål.

Av Terje Alnes.

US Air Force skal nå bruke 2 milliarder kroner på å ruste opp Rygge flyplass til en såkalt Quick Reaction Alert (QRA) flybase. Det betyr at amerikanske kampfly og personell til enhver tid – 24/7 – er i alarmberedskap, og står klare til å ta av. Investeringene skal brukes til å bygge våpenlagre, lagerhaller, forlegninger og sikkerhetsgjerder.

USA har lenge hatt planer for Rygge, men nyheten om milliardinvesteringer er langt mer omfattende enn tidligere. I 2017 var det snakk om at amerikanerne ville bruke 90 millioner på flyplassen. Så hva har skjedd siden den gang?

Baseavtalen tillater amerikansk militærmakt på norsk jord

I fjor sommer vedtok Stortinget med stort flertall en såkalt «Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid», – «Supplementary Defence Cooperation Agreement» (SDCA). Avtalen kom i stand etter press fra USA. Den inngår i amerikanernes aggressive, geopolitiske maktambisjon, der målet er å kontrollere det europeiske kontinentet. Destabilisering, og aller helst en oppstykking av Russland i småstater, inngår i disse planene.

Les også: Baseavtalen og USAs globale strategi

Forut for Stortingets tilslutning til denne tilleggsavtalen var det et stort engasjement fra mange organisasjoner og engasjerte enkeltpersoner, for å opplyse den jevne representant om hva konsekvensene av avtalen kunne bli. Bl.a. ble det sendt inn en rekke høringsuttalelser.

Konsekvens: Atomvåpen på norsk jord

Nei til atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen sa i sin felles uttalelse at avtalen øker faren for utplassering av atomvåpen på norsk jord, at avtalen kobler Norge tettere til USAs atomstrategiske infrastruktur, og at den kan føre til at norsk atomvåpenpolitikk settes til side i en krisesituasjon.

Men en kompakt majoritet av representanter fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti var ikke til å rikke. Regjeringen og stortingsflertallet la mye energi i å avdramatisere avtalen, og insisterte på at «alt blir som før». Flertallet nektet å kalle de nye amerikanske militærbasene på Rygge, Sola, Evenes og Ramsund for baser, men brukte den nyvunne eufemismen «omforente områder» om disse.

At avtalen innebar avståelse av norsk suverenitet, som ifølge Grunnloven krever ¾ flertall i Stortinget, ble effektivt satt til side. Alle uttalelser som påpekte at norske reservasjoner mot atomvåpen ville falle, ble benektet på det sterkeste. I det hele tatt var alle innsigelser og argumenter fånyttes, og motstanderne av avtalen klarte ikke å flytte på ett eneste komma i den opprinnelig avtaleteksten.

Det ble full seier for amerikansk militarisme, med Stortinget som sandpåstrøingsorgan.

USA gjør som de vil

«Etter Grunnlovens § 25 skal Norges regjering ha øverste befaling over forsvarsmakten her i landet. SDCA gir en fremmed krigsmakt så vide fullmakter og utfoldelsesmuligheter uten kontroll, herunder jurisdiksjon i Norge over borgere av USA, at det vanskelig kan stemme med den kontroll Regjeringen skal ha med militær virksomhet i Norge.»

Dette sitatet er fra «Høringsuttalelse SDCA: – Sannheten om USAs intensjon med baseavtalen må bli kjent», som Nobel Peace Prize Watch  v/ Fredrik S. Heffermehl sendte inn.

Heffermehls innsigelser bekreftes nå av professor Tormod Heier ved Forsvarets Høyskole. Han sier til TV2.no at «norske myndigheter risikerer å miste kontrollen over hvordan amerikanerne bruker norsk territorium, siden deler av basen er unntatt norsk jurisdiksjon og innsyn.»

Hva USA tar med seg inn på disse basene har norske myndigheter nemlig ikke noe med. Amerikanske styrker gis tillatelse til å kontrollere tilgangen til de delene av «omforente områder» der det er avtalt eksklusiv amerikansk bruksrett. Som det fremgår av avtalens artikkel XI punkt 3:

«Det skal ikke gjennomføres ombordstigning eller kontroll av luftfartøyer, fartøyer og kjøretøyer som brukes av eller utelukkende for amerikanske styrker, uten etter samtykke fra USA.»

Konsekvensen er i praksis at norske reservasjoner mot lagring av atomvåpen, landminer og klasevåpen på norsk territorium faller. USA har ikke undertegnet noen avtaler mot disse våpnene. Bare den mest naive stortingsrepresentant kan leve i den villfarelse at USA tar noen som helst hensyn til norske reservasjoner, all den tid Norge har frasagt seg suverenitet over disse baseområdene. USA vil bruke disse områdene som om de er amerikansk jord.

Historien om Norges forhold til USAs og NATOs atomvåpen er bevisst mørklagt. Sannheten tåler ikke daglys. Den viser at norske myndigheter har gått bak ryggen på sin egen befolkning, og i praksis lagt til rette for at norsk territorium brukes til atomvåpenformål.

Les også: Det de ikke forteller deg om atomvåpen på norsk jord

Nye taktiske atomvåpen utplasseres i Europa

Rygge inngår i et amerikansk program for å styrke USAs avskrekkende nærvær i Europa – «European Deterrence Initiative» (EDI). En rekke naboland til Russland er inkludert i dette avskrekkingsinitiativet, som Polen, Litauen, Latvia, Estland, Ungarn, Bulgaria og Romania. Flytting av materiell og personell mellom basene er et viktig element i planene.

Tidligere i år ble det kjent av USA utplasserer nye, taktiske atomvåpen i Europa. De nye atombombene kan slippes fra fly som F-35, F-15 og F-16, og fra det amerikanske strategiske bombeflyet B-2. Bombene blir overlevert fra amerikanske styrker, som har lagret disse ved flybaser hos europeiske allierte.

De «omforente områdene» som Stortinget har stilt til eksklusiv, amerikansk disposisjon er velegnet for dette formålet. Det er derfor all grunn til å tro at USA vil lagre slike nye, taktiske atomvåpen på Rygge.


Denne artikkelen ble først publisert på Spartakus.


Les også: Erna Solberg gjør Rygge flystasjon til et ledd i USAs angrepsstrategi

Forrige artikkelFri vilje trumfer determinisme i Gulf-politikken
Neste artikkelGal dissens: Sprø konspirasjonsteoretikere