Den tredje dollarkrigen

0

«Hendelser er bare støv; de gir kun mening når de er plassert i den lange tiden.» For den franske historikeren Fernand Braudel er det viktig å forstå det sosiale, det økonomiske og det politiske rammeverket, så vel som de historiske lange linjer der hendelsene tar form. Kun da kan vi forstå hendelsenes betydning.

Av George Chabert, Trondheim.

George Chabert.

Mediene gjør dag etter dag det stykke motsatte og spiller utelukkende på følelser. Som om Ukrainakrigen var en god gammel western, utpekes de gode og de slemme. Politikerne føler seg presset til å ta side og mellom to Tik-Tok snutter eskalerer de konflikten ytterligere, og her står vi, på randen til den tredje verdenskrig.

Mens vi venter på krigen, kan vi heller se på ukrainske øyeblikket som en mulighet til å oppfatte hva som skjer med oss i Vesten og hvor vi går hen. Det er all grunn til å tro at Ukrainakrigen utgjør punktet hvorfra morgendagens verden skapes.

*

Vestens begjær etter privilegier og rikdommer på andres bekostning er en femhundreår gammel historie.  Alt er tillatt. På 1800-tallet løste England sitt kronisk handelsunderskudd med Kina ved ulovlig salg av opium. Da kinesiske myndigheter klaget på opiums sosiale kostnader, gikk daværende verdens fremste hersker til krig mot Kina. Noen år senere, en ny krig for fritt salg av opium til kineserne måtte til, og denne gangen ble Frankrike med.

USA har siden andre verdenskrig overtatt Englands rolle som verdens fremste hersker. Dens verdensherredømme er like voldelige (minst 12 millioner drepte i amerikanske kriger siden 1945) men langt mer gjennomgripende enn sin anglosaksiske forgjenger. For den ikke støttes på kolonier, men på den allestedsnærværende Dollar.

Tre datoer: I 1944, etablerer Bretton Woods-avtalen dollaren som referansevaluta, innløselig i gull. I 1971, kostnadene med Vietnamkrigen tvinger USA å oppheve gullinnløsningen og dollaren blir mindre attraktiv. I 1979, for å øke etterspørselen etter dollaren, tegner USA en avtale med Saudi-Arabia som forplikter seg til å selge sin olje kun i amerikanske dollar. Salgets overskudd må investeres i amerikanske statsobligasjoner og i annenrangs selskaper. Til gjengjeld gir USA garantier for militær sikkerhet til Saudi-Arabia. Snart handler andre OPEC-land kun i dollar, nå kjent som «petrodollar».

Dollaren gir USA enorme privilegier – «Privilège exorbitant», ublu privilegium, sa i 1964 den tidligere franske presidenten Giscard d’Estaing.  For det første, er USA blitt det eneste land med lover som gjelder verden over da verdenshandel foregår stort sett i dollar. Utenlandske selskaper som bruker amerikanske valuta, må følge amerikanske bestemmelser og innrette seg etter tilsyn og kontroll fra de amerikanske myndighetene. Dette gjør det mulig å legitimere økonomisk og industriell spionasje, samt å hindre med kolossale bøter utviklingen av konkurrenter.

Dette gjelder også og i høyest grad Amerikas allierte. I en rapport fra 2018 skrev fransk etterretningsbyrå DGSI: «En lang rekke lover og juridiske mekanismer gir amerikanske myndigheter muligheten til å underlegge utenlandske selskaper til deres standarder, men også til å kopiere deres kunnskap for å hindre konkurranse til amerikanske selskaper, kontrollere eller overvåke uønsket eller ettertraktede utenlandske selskaper, og på den måten frembringe betydelige økonomiske gevinster.» Det franske etterretningsbyrået legger til: «Flere store franske grupper har derfor vært under granskning av det amerikanske justisdepartementet de siste årene: (Technip, Total, Alstom, Alcatel, BNP Paribas, Crédit Agricole, Société Générale). Oppkjøpene eller fusjonene som fulgte, kan for noen av dem tolkes som et resultat av destabilisering og svekkende manøvrer som ble muliggjort av implementeringen av disse lovbestemmelsene.» Som økonomihistoriker Michael Hudson påpeker, Americas viktigste motstandere (og nærmeste konkurrenter) er jo deres europeiske allierte.

For det andre, USA kan trykke sin valuta uten at den er støttet av reelle verdier. Som Maria Zakharova, talskvinne for den russiske utenrikstjenesten, sa nå i januar, «den amerikanske valutaen er en såpeboble som trykkes til tross for USAs enorme offentlige gjeld.» Den amerikanske statsgjelden har nå passert 31 trillioner dollar – 31 000 000 000 000 000 000! – og vokser eksponentielt daglig. Hver gang USA nærmet seg en ny gjeldsgrense har kongressen stemt for å heve gjeldstaket. Gjeldsgrensen har blitt hevet 78 ganger siden 1960, det vil si mer enn én gang hvert eneste år. Den ble sist hevet 21. desember 2021 til 31,381 trillioner dollar; i et brev 13. januar 2023 krever finansminister Janet Yellen ytterligere heving. Om ikke, «vi vil ha en finanskrise … utgiftene må ned for å matche skatteinntektene.»

Statsgjelden overstiger i stor grad USAs skatteinntektene slik at verdipapirene utstedt av det amerikanske finansdepartementet er blitt verdiløse obligasjoner som tilbakebetales i verdiløse dollar. Den amerikanske økonomist Barry Eichengreen som skrev i 2011 Exorbitant Privilege: The Rise and Fall of the Dollar and the Future of the International Monetary System, forklarer det slik: «Det koster bare noen få cent å produsere en 100-dollar-seddel, men andre land må betale 100 dollar med virkelige varer for å få én.» I sin bok utgitt i 2022, Sivilisasjonens skjebne, beskriver Michael Hudson dette som privilegium om å trylle fram papir-gull: «Tenk deg at du kan gå til butikken for å kjøpe dagligvarer, spise ute på restauranter, betale husleie og kjøpe biler og møbler ganske enkelt ved å skrive Jeg skylder deg til selgerne. Det er nettopp dette USA nyter godt av ved sin utenrikshandel.» Januar 2023 forklarte tidligere gresk Finance minister Yanis Varoufakis det slik: «Washington fant den magiske formelen som ingen andre imperier hadde oppdaget før. Hvordan få velstående utlendinger, velstående regjeringer og fattige regjeringer og de fattige i verden til å finansiere den amerikanske regjeringen og nettoimportene til den amerikanske økonomien.» Varoufakis – og Vladimir Putin, i en annen anledning -, samlignet dollaren med en støvsuger som suger til seg verdens rikdommer.

Slik kan USA finansiere sitt militære verdensherredømme, med 800 militærbaser verden rundt, hvorav 4 baser i Norge (Rygge, Evenes, Sola, Ramsund). Dette utgjør 780 flere militærbaser enn Russland og 799 flere enn Kina. Michael Hudson igjen: «Det som opprettholder denne militærmakten er USAs kontroll over det internasjonale finanssystemet, som gjør det mulig å bruke over én trillion dollar årlig på feltmilitære operasjoner.»

Til gjengjeld, er tilliten til den amerikanske dollaren basert i stor grad nettopp på USAs militære verdensherredømme. Forståelig nok, enhver utfordring av dollarens globale dominans blir møtt som en krigserklæring.

Den første dollarkrigen

Siden første Golfkrigen i 1990-årene var Irak under FN-sanksjoner og representerte på ingen måte en sikkerhets risiko for USA, ellevetusen kilometer langt borte. Men i oktober 2000 erklærte Iraks president Saddam Hussein at han ikke lenger var villig til å selge sin olje for amerikanske dollar. Salg av landets energiforsyninger ville kun skje i euro. Saddam fikk selge mer enn 3 milliarder fat råolje til en verdi av 26 milliarder euro. Amerikanske anklagelser mot Irak begynte å hagle; det var sikkert og visst, regimet utviklet masseødeleggelsesvåpen. I 2003 ble landet invadert på nytt. Flere hundretusener sivile, og femtusen militære døde. Saddam Hussein ble jaget av amerikanske spesial styrker og henrettet 30. desember 2006.

Den andre dollarkrigen

I 2009, var Muammar Gaddafi president for Den afrikanske union. Han foreslo å opprette i Afrika en valutaunion. Eksporten av olje og andre naturressurser skulle betales i gulldinarer, en ny valuta som ville være basert på gullreserver. Prosjektet ble møtt med interesse i mange afrikanske land. WikiLeaks avslørte at en rådgiver fortløpende informerte Hillary Clinton om utviklingen av Gaddafis prosjekt: «Ifølge konfidensiell informasjon eier Gaddafi-regjeringen 143 tonn gull. Dette gullet var ment å skape en pan-afrikansk valuta basert på den libyske gulldinaren.»

Gaddafi ledet Libya siden 1969. I 1988 ble Gaddafi anklaget for å ha personlig beordret et attentat mot et amerikansk fly ved Lockerbie i Skottland. 259 mennesker døde, men Gaddafi ble ikke henrettet for det. Attentatet mot dollaren derimot kostet ham livet.

Anledningen til å angripe landet kom med den «arabiske våren». NATO, med blant annet Frankrike, Storbritannia – «the Usual Suspects», de vanlige mistenkte – og Norge, bombet Libya uten FN-mandat. Gaddafi og gulldinaren ble henrettet 20. oktober 2011.

Den tredje dollarkrigen

Siden Putin kom til makt i november 1999, har Russland gradvis kvittet seg med amerikanske statsobligasjoner. Med mer enn 176 milliarder dollar var landet en av de 10 største eierne av amerikanske verdipapirer (Norge er på 18. plass). I dag har Russland knapt to milliarder i amerikansk gjeld. Dette var et farlig signal til omverden. I 2015 hadde Kina mer enn 1270 milliarder dollar i amerikanske obligasjoner; beløpet er i dag under 970 milliarder dollar, en nedgang på 25 prosent på 7 år. Saudi-Arabia, som har undertegnet en militær samarbeidsavtale med den russiske føderasjonen, handler nå i kinesisk valuta med Kina. Avisen Financial Times annonserte 3. januar 2023 «fremveksten av petroyuan» og mente at dette «bør være et insentiv for både USA og Europa til å gå bort fra fossilt brensel så raskt de kan.» Ikke nok med det, nå ønsker BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) å omgå dollaren «for å skape et mer rettferdig betalingssystem», sa nylig Sør-Afrikas utenriksminister. Flere tiltak mot dollarens dominans vedtas nærmest daglig i den ikke-vestlige verden, nå betegnet som det globale Sør. Argentina og Brasil vil ha en felles valuta for å unngå dollaren. Iran, India, Bolivia og Russland handler nå med nasjonale valuta. BRICS-landene har for øvrig etablert et alternativt banksystem (BRICS Bank og Den Asiatiske Infrastrukturbanken) som vil utfordre det dollardominerte systemet støttet på Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Når det skjer, vil USA miste kvelertaket på den globale økonomien, og det mafia-lignet systemet der såpebobl-penger byttes mot verdifulle varer og tjenester vil ta slutt.

Åpenbart må Russland svekkes og Putin fjernes: «For Guds skyld, denne mannen kan ikke forbli ved makten», som Biden sa. Men i motsetning til Irak og Libya og i likhet med Kina, kan Russland ikke angripes direkte. Det ville jo være ensbetydende med selvmord. Derfor må det ties til en stedfortrederkrig.

Hendelsene som førte til Ukrainakrigen – fem milliarder dollar brukt siden 2004 for å fremme en antirussisk vending i Ukraina; Victoria Nullands rolle i 2014 i det som nå kalles «Maidan revolusjon»; brud på Minsk avtalene fra 2014 og 2015 og Angela Merkels og François Hollands innrømmelser at avtalene ble undertegnet for å kjøpe tid til krigsforberedelser; RAND Corporations anbefaling i 2019 om å utnytte Russlands «største eksterne sårbarhet» ved å «gi dødelige væpne til Ukraina» – og vi kan nå tilføye Vestens boikott av fredsforhandlinger i mars 2022, bekreftet av fredsmekleren og tidligere Israels statsminister Naftali Bennett -, alt dette er utførlig dokumentert og tilgjengelig til alle som vil se.

Russlands såkalte «spesielle oppdrag» startet februar 2022. 5. januar 2023 den ukrainske forsvarsministeren Oleksii Reznikov bekreftet det åpenbare: «Vi utfører NATOs oppdrag.» 24. januar tilføyde den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock: «Vi kjemper en krig mot Russland». Emmanuel Todd, franske demograf og antropolog som nylig utga i Japan en meget omtalt tekst, Den tredjeverdenskrig har allerede begynt, kommenterte at dette er «globaliseringens apoteose», altså det siste stadiet av globaliseringen. Nå er det ikke kun produksjon av konsumvarer Vesten overlate til andre, men også sine kriger. Forskjellen er at det som utnyttes er ikke en sivil arbeidsstyrke, men en militær arbeidsstyrke.

Krigen rettferdiggjorde opptrappingen av en økonomisk og finansiell krig, med omfattende sanksjoner og beslagleggelse av russiske valutareserver i utlandet på over 350 milliarder dollar. «Vi vil lamme Russlands økonomiske utvikling på både kort og lang sikt», erklærte den britisk utenriksminister Liz Truss 25. februar 2022.  1. mars 2022 lovet den fransk økonomiminister Bruno Le Maire «å føre en total økonomisk og finansiell krig mot Russland», med det antatte målet «å forårsake kollaps av den russiske økonomien.» Som på 1800-tallet, møter vi igjen på første rad de to erkekolonimakter England og Frankrike.

De første sanksjoner ble innført i 2014, men så økte Russland sin hveteproduksjon, som steg fra 40 millioner til 153,8 millioner tonn i 2022. Salg av olje og gas økte i 2022 med 15%. Rubelen steg 8% mot dollaren og 18% mot euroen siden krigen startet. Ifølge siste rapporten til Det internasjonale pengefondet forventes Russlands økonomiske vekst å overgå i 2024 veksten i USA og i eurosonen. September 2022 var The New York Times meget skuffet: «Ingenting har virkelig endret seg. I Moskva er kampene en verden unna!»

I Vesten derimot, har sanksjonene blitt godt merket av oss alle. Vår levestandard har gått betraktelig ned og sosial uro vokser i flere store byer i Europa. Dette skyldes at EU og USA ikke har tatt høyde for at verden har i endring: I 1980 med kun 9 land (Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Belgia, Luxembourg, Danmark, Irland, Storbritannia) utgjorde den europeiske økonomiske felleskaps bruttonasjonalproduktet 30% av verdens BNP; i dag med tre ganger flere medlemslandland er andelen halvert til mindre enn 15%. USA på sin side har et handelsunderskudd med så å si alle land i verden. Ikke nok med det, i både EU og USA har industri i stor grad blitt forflyttet til den ikke-vestlige verden.

Likevel, på siste Davos-møte lød talene som om Europa fortsatt var den allmektige kolonimakten. EUs «president» von der Leyen: «Vi vedtok de tøffeste sanksjonene til nå, og satte Russlands økonomi tilbake med ti år og fratok industrien essensiell moderne teknologi.» Men Vesten ikke lenge har monopol på hverken sivil eller militær teknologi. Årlig, registrerer Kina mange flere patenter enn USA; Russland registrerer flere patenter enn Canada, Tyskland, Australia, Frankrike, Storbritannia eller Italia. Med halvparten av USAs innbyggertallet utdanner Russland årlig dobbelt så mange ingeniører.

*

Vesten – «det kollektive Vesten», som nå betegnes i Russland og Kina – har heller ikke vært i stand til å innlemme i sitt korstog det globale Sør. Inntrykket er snarere at det globale Sør forener seg mot den vestlige verden. For, noen har glemt, andre ikke: «Vesten vant verden ikke ved overlegenhet av sine ideer eller verdier eller religion, men snarere ved sin overlegenhet i å utøve organisert vold. Folk i Vesten glemmer ofte dette faktum; de ikke-vestlige gjør det aldri», skriver Samuel Huntington i Sammenstøt mellom sivilisasjoner og gjenskaping av verdensorden. Som Ugandas utenriksminister sa nylig: «Vi ble kolonisert og tilga de som koloniserte oss. Nå, kolonisatorene ber oss om å være fiender av Russland som aldri koloniserte oss. Er det rettferdig? Ikke for oss: Sine fiender er sine fiender, våre venner er våre venner.»

Vi blir stadig fortalt at «Russland er isolert». Men FNs stemmer viser at 75 % av verden ikke følger Vestens boikott av Russland. Den ikke-vestlige verden har fått bekreftet det de har lenge visst: Når USA, ofte med hjelp av sine europeiske allierte, tilintetgjør land etter land, blir det gjort i nærmest total likegyldighet. Men når en ikke vestlig makt angriper et europeisk land, bryter helvete løs. Det globale Sør har også fått bekreftet at sine valutareserver i London, Paris eller New York kan bli når som helst beslaglagt, slik det har skjedd med Venezuela, Afghanistan og nå Russland.

Ukrainakrigen fremstilles som en kamp mellom «demokrati» og «autokrati». Men på et dypere nivå er krigen også en konflikt over antropologiske verdier. 5. desember 2022, midt i krigen, vedtok den russiske Dumaen enda mer restriktiv lovgivning om «LGBT-propaganda».  Vi smiler og føler oss overlegne: Vi vet bedre, og vi skal nok vise den bakstreverske tredjeverden hvilke verdier de skal får lov å omfavne.

Men, fra et geopolitisk perspektiv, tar vi feil: 75 % av kloden er fortsatt patrilineært, med avstamning gjennom hannlinjen, understreker Emmanuel Todd. Russlands moralske konservatisme oppleves betryggende for den ikke-vestlige verden som har store problemer med å fatte vestlige debatter om transkjønnede kvinners tilgang til dametoalett, påpeker Todd. Presidenten i Uganda sier det slik: «Vi kommer ikke til å følge folk som ikke skjønner hva de holder på med; disse europeerne er ikke normale, de lyter ikke på hva vi har å si.» Hans utenriksminister tilføyer: «De respekterer ikke andre synspunkter, og de ønsker å gjøre det unormale til det normale og tvinge det på andre.» Den russiske ortodokse kirke skal nå bygge i Uganda et religiøssenter, samt skoler og sykehus.

*

Ja, det er dollarens fremtid som står på spill i Ukrainakrigen. Finansavisen Bloomberg advarte 2. mars 2022: «Russland-Ukraina-krigen truer dollarens dominans.» 29. januar varslet den republikanske kongresskvinnen Taylor Greene om at den amerikanske dollaren kan slutte å være verdens valuta som følge av den ukrainske konflikten.

Derfor er Ukrainakrigen livsviktig for USA og sine europeiske allierte: Om Russland, med støtte av Kina, motstår og motarbeider de vestlige sanksjoner, vil den amerikanske monetære og finansielle kontroll av verden kollapse. Allerede nå ser vi at Russlands motstandskraft fører USA nærmere et økonomisk stupe. Dollaretterspørselen minsker, og verdens tyngdekraft vendes østover: Den femhundreårsgammels historie av Vestens økonomiske og kulturelle verdensdominans nærmer seg nå slutten. 

*

USA har imidlertid oppnådd mye med Ukrainakrigen. Salg av amerikanske våpen har nådd nye høyder: 35,8 milliarder dollar i 2021; 51,9 milliarder dollar i 2022. Nye NATO-klienter rett ved Russlands grenser vil gi anledning til nye salg av F35 kampfly.

Forholdet mellom Russland og EU er på sitt verste, og USAs grep på sine europeiske allierte er dermed strammere enn noensinne. Ved å tvinge Tyskland til å forsyne Ukraina med Leopard 2 stridsvogner, har USA lagt i grus årtier av tysk forsoningspolitikk.

Krisen i Ukraina handler i grunn ikke om Ukraina. Det handler heller ikke bare om Russland, men også og i stor grad om Tyskland. Utviklingen av økonomiske forbindelse med Russland som ga bedre handels- og investeringsmuligheter enn USA måte stoppes.

Tysklands energiforsyninger har blitt torpedert med en særdeles forurensende sabotasje av gassrørledninger ved Bornholm. Sjansen for at USA har gjort det – antagelig med norsk hjelp, slik Seymour Hersh påstår -, er mer enn overveldende. Alt i 2014 understreket USAs statssekretær Condoleezza Rice den strategiske betydningen av å omdirigere gass- og oljeforsyninger til Europa, fra Russland til Amerika: «På lang sikt ønsker vi å endre strukturen av EUs energiavhengighet. Gjør den mer avhengig av den nordamerikanske energiplattformen.» Dette er nå gjort og vil medføre en betydelig økonomisk svekkelse av USAs direkte konkurrenter, særlig Tyskland, men også Frankrike. Ifølge en studie fra det tyske økonomiske instituttet (IW) vil den tyske økonomien tape anslagsvis 1.750 milliarder kroner eller 4,5% av bruttonasjonalproduktet i 2023 på grunn av den ukrainske konflikten. Om konsekvensene for Frankrike kommenterte Emmanuel Todd 22. januar: «Frankrike har ingen interesse i en amerikansk seier»; «det ville føre til ødeleggelsen av den franske militærindustri, og til et forsøk på å destabilisere Airbus-gruppen.»

*

Når USA anser at avkastningen på investeringen i Ukrainakrigen er tilstrekkelig vil Kiev-regimet bli forlatt til sin skjebne. Pat Buchanan, som i sin tid jobbet for Ronald Reagan, skrev 22. november 2022:

«Vi amerikanere har, gitt våre uunnværlige bidrag til den ukrainske krigsinnsatsen, rett til å fortelle Kiev når vi mener at risikoen for ytterligere kamper overstiger enhver potensiell gevinst for oss; og hvis Kiev er fast bestemt på å kjempe videre, å gi beskjed om at Ukraina vil gjøre det uten mer amerikansk ammunisjon.»

I januar 2023 kom RAND Corporation med ny rapport. Denne gangen var anbefalingen å unngå en forlengelse av Ukrainakrigen:

«Kostnadene og risikoene ved en lang krig i Ukraina er betydelige og oppveier de mulige fordelene for USA ved en prolongasjon av krigen.»

Allerede nå planlegges den neste krigen. Financial Times 8. januar rapporterer at ifølge den øverste marinekorpsgeneralen i Japan, forbereder amerikanske og japanske væpnede styrker seg på en krig om Taiwan. CNN rapporterer 9. januar at det amerikanske Senteret for strategisk og internasjonale studier har kjørt det det hevder er en av de mest omfattende krigsspillsimuleringene som noen gang er utført på en krig om Taiwan. 23. januar leser vi i The Wall Street Journal at Taiwan «er mye viktigere for vår sikkerhet og velstand» og at «alle stridsvogner vi kan avse bør gå til Taipei.»

Februar 2023: «Magen min forteller meg at vi skal gå til krig i 2025.» Sjefen for den amerikanske Luftkrigsmobilitetskommando, sendte budskapet sitt som et memorandum til ledelsen av den 110 000 sterke amerikanske luftstyrke, med den entydige tittelen: «Februar 2023 Ordrer som forberedelse til – Den neste krig.» Taiwankrigen vil da overskygge nederlaget i Ukraina slik Ukraina har overskygget nederlaget i Afghanistan.

Forrige artikkelKina griller «USAs hegemoni», krigsforbrytelser, CIA-kupp og 400 utenlandske intervensjoner
Neste artikkelSpesialsending fra Hell-konferansen