Den vanligste løgnen i 2022

0

Av Lars Birkelund.

Hør hvor det lyves i bøker og blader,
hør hvor det knitrer av løgn i papir!
Løgnen skal såes i spalter og rader,
det er et jordbruk som lønner og gir!
Løgnen skal vokse sig fruktbar og frodig
over en verden som skjelver av skrekk.
Herre, min gud, hvor papir er tålmodig
under sin skjensel av sverte og blekk!

– Jens Bjørneboe, 1958. 

Blant medienes aller viktigste oppgaver, nærmest uansett land, er å få oss til å ønske krig, samt å få oss til å elske de som vil ha krig (bare se hvordan norske medier smisker for Jens Stoltenberg) og hate de som ikke vil ha krig. Hatet mot de som ikke vil ha krig skapes ved å framstille dem som «kjøpt og betalt» av fremmede makter, som konspirasjonsteoretikere eller lignende. Resultatet er at deler av det norske folk nå oppfører seg som om Russland har invadert Norge og at NATO og krigsmotstandere er deres fiender.

Sannheten om Norge/Vesten er snarere at det er mediene og politikerne som er kjøpt og betalt, av USA/NATOs militærindustrielle kompleks. Ja, det er jo slik mediene oppfører seg, så hvorfor skulle det ikke være sånn? For det er de som formidler krigspropagandaen og politikerne som repeterer den (og omvendt). Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sa for eksempel at han var opptatt av at NRK skal utføre «det politikerne har pålagt oss» (Dagsnytt 18, 13. oktober 2017). Men det er ikke alltid lett å forstå om det er hunden som logrer med halen eller omvendt.

I Norge i dag er så og si alle på Stortinget for NATOs krig mot Russland, som krigen i Ukraina de facto er, med hjelp av Ukraina. Sånn var det også da Norge gikk til krig mot Libya og Syria i 2011. Medienes rapportering om disse krigene gikk hånd i hanske med politikernes politikk, da som nå. Og vi som var mot disse krigene ble i 2011 (nesten) like forhatte som Assad og Gaddafi var da og Putin nå. Dette hatet er ikke mulig uten krigspropaganda. Jfr denne scenen fra filmatisering av George Orwells 1984.

Løgnen om at Russlands invasjon av Ukraina var uprovosert var nok den vanligste i 2022. Den begynner å bli tynnslitt. Men alt tyder på at den blir vanlig også i 2023, da den blir sett på som nødvendig for å skaffe oppslutning om ‘vår’ krig.

Det sies kanskje ikke så ofte helt eksplisitt, men desto oftere implisitt, indirekte, gjennom de måtene krigen omtales på. For Russland blir som vanlig portrettert som den store skurken, som i 2014 og som i 1949, da NATO ble dannet. Dette mens ‘vi’, dvs NATO-landene og Ukraina er uskyldige som nyfødte barn, vil de ha oss til å tro. For kun slik er det mulig å opprettholde krigen mot Russland. Men det er få som opplever det som propaganda, da vi allerede på forhånd er propagandisert til å tro at det skal være sånn og at det kun er Russland, og andre «land vi ikke liker å sammenligne oss med», som driver med propaganda.

Denne løgnen er ekstremt farlig, da den fører til at det blir umulig med de kompromissene som er nødvendig for at det skal bli fred. For man inngår ikke kompromisser hvis man er overbevist om at man er helt uskyldig. I Norge i dag er det kun en gruppe av mennesker som er mer forhatt enn Putin: de som vil ha fred gjennom kompromisser.

En ikke særlig vitenskapelig måling på Twitter kan allikevel si oss noe om hva den tause majoriteten mener, de som tier av redsel for å miste venner, jobber osv. hjelp av nettopp USA/NATO/EU i 2014.

For i den målingen sa et knapt flertall at fred er viktigere enn at Ukraina vinner krigen. Dermed ikke sagt at Russland fortjener å vinne krigen. Men det samme gjelder de som framprovoserte krigen både i 2014 og 2021, nemlig USA/NATO/EU og det ukrainske regimet som stjal makta med NATOs og EUs hjelp.

Det bør gjennomføres en seriøs meningsmåling med samme spørsmålsstilling: Hva syns du er viktigst, fred eller at Ukraina vinner krigen? Det at ingen av de mediene som ellers er svært glade i meningsmålinger har bestilt en sånn måling, forteller også mye. Så det må bli en oppgave for fredsbevegelsen, i den grad noe sånt finnes i Norge.

Løgnen om at Russlands invasjon av Ukraina var uprovosert er beslektet med løgnen om at krigen kun er en krig mellom Russland og Ukraina. For de som fortsatt tror det har til og med Ukrainas forsvarsminister, Oleksiy Reznikov, nylig sagt: «Vi fører NATOs krig i dag. De slipper å yte blod. Vi yter blod og de gir oss våpen».

Dette er i slekt med det mange andre har sagt siden Russlands invasjon: at USA/NATO, etter å ha lyktes med å få Russland til å invadere Ukraina, er innstilt på å føre krig mot Russland «til siste ukrainer». Men når Putin sier dette, at NATO fører krig mot Russland, beskylder norske medier, NATO-mediene ham, for å bedra sitt eget folk.

Men russerne vet naturligvis bedre. Og mang en prominent person i Norge/Vesten har sagt nesten det samme, seinest Torbjørn Jagland i en Facebook-post 5. januar:

ENIG MED NATO, MEN FLY FORBANNA

Jeg er enig i at Ukraina må få våpen til å forsvare seg når Russland har startet denne forferdelige og umoralske krigen.  Men jeg ble fly forbanna når jeg hørte at NATOS generalsekretær i dag gjentok at man gjorde mange diplomatiske framstøt for å unngå krig. Jeg satt tett på det som foregikk i ti år. Jeg skriver om det nå; hva Vesten unnlot å gjøre ( tredje bind av mine memoarer). Som forut for 1. verdenskrig, gled Europa inn i krigen uten at noen klarte å gripe inn (…)
hvorfor fikk vi en krig som aldri skulle vært satt i gang når vi har bygget opp en overveldende militær, politisk og diplomatisk kapasitet for å unngå nye kriger. Det var jo hele poenget med å danne EU, NATO, EUROPARÅDET OG OSSE).

https://www.facebook.com/public/Thorbj%C3%B8rn-Jagland

Denne kraftsalven fra Torbjørn Jagland er naturligvis noe NRKs Dagsnytt 18 og TV 2 burde ha plukket. Men NATO-mediene vil ikke ha oppmerksomhet om sånt, så de tier. «Don’t rock the boat» (krigsbåten).

Jagland sier ikke med rene ord at krigen er en krig mellom Russland og NATO. Men han er altså FLY FORBANNA på Jens Stoltenberg for hans løgn om at han prøvde å unngå Russlands invasjon. Tvert imot var Stoltenberg med på å framprovosere krigen med sin støtte til det ukrainske regimet fra han ble ‘sjef’ for NATO i 2014, samt med sin gjentagelser om at Ukraina skulle «hjelpes» inn i NATO, noe som ble sett på som krigserklæringer i et Russland som allerede i 2008 sa bestemt nei til det. Mange andre over hele verden har sagt mer eller mindre det samme som Jagland, fra kinesiske ledere til paven, Henry Kissinger, Victor Orban og Kai Eide.

Ikke bare det, Alexei Arestovich, Zelenskys rådgiver, i mars 2019 sa at han ønsket krig mot Russland, at det ville skje innen få år og at nettopp krig kunne kvalifisere Ukraina til NATO-medlemskap. Fra ca 7 minutter i dette intervjuet: https://www.youtube.com/watch?v=1xNHmHpERH8 Den samme Zelenskys rådgiver har snakket rosende om IS brutalitet: https://twitter.com/bonanzamedia2/status/1509186838724063250 Og det var altså Arestovich som Zelensky VALGTE som rådgiver.

Og den tidligere nevnte Ukrainas forsvarsminister, Oleksiy Reznikov, sa ved samme anledning at Ukraina (i dag) er «det viktigste NATO-landet som ødelegger den russiske hæren». Han ser altså på Ukraina som et NATO-land, i likhet med Zelensky, som har sagt at Ukraina er «de facto» medlem av NATO.

Men løgnen om at Russlands invasjon av Ukraina var uprovosert skal allikevel dyrkes for å holde ‘vår’ krig i gang, for at det aldri skal bli slutt på strømmen av våpen til Ukrainas regime av russofober, hel og halvfascister, som har seg sjøl og NATO å takke for at Russland invaderte. Siden 24. februar i fjor har mediene derfor jobbet på spreng og til og med påstått at Russland sprengte sine egne gassrørledninger, noe som er en konspirasjonsteori ala den at USA under George Bush sto bak 911.

Mediene jobber naturligvis på samme (men motsatt) måte i Russland og Ukraina. Og som følge av det er det omtrent like stor oppslutning om krigen der som i Norge, USA og andre NATO-land. Og alle tror at de er på rett side. «With God on our side», som det tidligere lød i kristne europeiske lands propaganda når de kriget mot hverandre.

Det nærmer seg et år siden Russlands invasjon av Ukraina (24. februar 2022) og det har ikke gått så mye som EN dag uten at mer eller mindre alle norske medier har omtalt krigen. Og det på samme måte, kun med små variasjoner. Det synes som om det gjelder for alle NATO-land.

Aldri i verdenshistorien har en statsleder fått så mye gratis reklame som Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, en president som i 2019 vant med klar margin fordi han lovte fred. Men han førte krig, som sin forgjenger. Så populariteten sank som en stein, inntil han sammen med NATO klarte å provosere Russland til å invadere Ukraina.

Den enorme mengden av propaganda, uten sidestykke i historien (som spres til Norge fra USA og andre NATO-land og fra Ukraina) forteller oss også hvor viktig denne krigen er for USA. For dette er antagelig USAs siste sjanse til å beholde sitt verdenshegemoni, og det er beslutningstagerne klar over. Derfor er det også fare for at USA vil gå svært langt for å unngå å tape (ansikt). «Pentagon bekrefter til TV 2 at nye atomvåpen utplasseres i Europa» (TV 2, 6. januar).

La det ikke være noen tvil: hvis USA/NATO/EU hadde ønsket fred hadde de ført en annen politikk. Da hadde de presset Ukraina til å implementere Minsk-avtalene. Men nå vet vi – grunnet innrømmelser fra Porosjenko, Merkel og Hollande – at de tvert imot saboterte avtalene for å vinne tid til å ruste Ukraina til krig mot Russland. Men også det tier NATO-mediene om, slik de sensurerer andre fakta som kan få det norske folk og politikerne til å vakle i troen på at flere våpen til Ukraina er den eneste muligheten for fred, som er Jens Stoltenbergs mantra.

Sjefen for de dårlige tidene, som jeg pleide å kalle ham. Nå er det sannere enn noensinne. Norske medier og politikere tar ordre fra Jens Stoltenberg, Stoltenberg tar ordre fra Joe Biden og hvem vet hvem som styrer Joe Biden? Hvem det enn er så ønsket de krig mot Russland, med ukrainere som slaktofre og kanonføde. Nå har de fått det, med norske medier og politikere som nyttige idioter og/eller bevisste medkonspiratører.

Vestens krig mot Russland kan sies å ha pågått i mer enn hundre år, fra Vestmaktenes militære intervensjon under den russiske borgerkrigen (1918-22). Det og annet blir tatt opp som bakgrunn i min kommende bok, Krig som bestilt? NATO, Ukraina, Russland, russofobi og andre årsaker til krigen i (om) Ukraina. Jeg håper første opplag vil foreligge i begynnelsen av februar.

Forrige artikkel«Våpen er veien til fred» og andre løgner fra Stoltenbergs NHO-tale
Neste artikkelEt leksikon for katastrofe