De rikeste 1% soper inn nesten dobbelt så mye rikdom som resten av verden til sammen

Dette er den foreløpige fasiten over de siste to årenes klassekrig fra milliardærenes side mot verdens folk, går det fram en rapport Oxfam har lagt fram i forbindelse med milliardærenes møte i Davos.

Rapporten Survival of the Richest kan lastes ned her.

• Milliardærformuene øker med 2,7 milliarder dollar om dagen, selv om minst 1,7 milliarder arbeidere nå bor i land der inflasjonen overgår lønningene.
   
•  En skatt på opptil 5 prosent på verdens multimillionærer og milliardærer kan samle inn 1,7 billioner dollar i året, nok til å løfte 2 milliarder mennesker ut av fattigdom.

Den rikeste 1 prosenten tok nesten to tredjedeler av all ny rikdom verdt 42 billioner dollar skapt siden 2020, nesten dobbelt så mye penger som de nederste 99 prosentene av verdens befolkning, avslører en ny Oxfam-rapport i dag. I løpet av det siste tiåret hadde den rikeste 1 prosenten erobret rundt halvparten av all ny rikdom. 

» Survival of the Richest » publiseres på åpningsdagen til World Economic Forum i Davos, Sveits. Eliter samles i det sveitsiske skianlegget samtidig som ekstrem rikdom og ekstrem fattigdom har økt samtidig for første gang på 25 år. 

«Mens vanlige mennesker ofrer daglige ting som mat, har de superrike overgått selv sine villeste drømmer. Etter bare to år ser dette tiåret ut til å bli det beste hittil for milliardærer – en brølende 20-tallsboom for verdens rikeste,» sier Gabriela Bucher, administrerende direktør i Oxfam International.

«Å beskatte de superrike og store selskapene er døren ut av dagens overlappende kriser. Det er på tide at vi river ned den praktiske myten om at skattekutt for de rikeste resulterer i at formuen deres på en eller annen måte «siler ned» til alle andre. Førti år med skattekutt for de superrike har vist at en stigende tidevann ikke løfter alle skip — bare superyachter.»

Milliardærer har sett ekstraordinære økninger i formuen. I løpet av pandemien og levekostnadskriseårene siden 2020 ble 26 billioner dollar (63 prosent) av all ny rikdom erobret av den rikeste 1 prosenten, mens 16 billioner dollar (37 prosent) gikk til resten av verden til sammen. En milliardær tjente omtrent 1,7 millioner dollar for hver 1 dollar av ny global formue tjent av en person i de nederste 90 prosentene. Milliardærformuene har økt med 2,7 milliarder dollar om dagen. Dette kommer på toppen av et tiår med historiske gevinster — antallet og formuen til milliardærer har doblet seg i løpet av de siste ti årene. 

Les også: Dollarmilliardærenes profitt har økt vanvittig under koronakrisa

Milliardærrikdommen steg i 2022 med raskt økende mat- og energifortjeneste. Rapporten viser at 95 mat- og energiselskaper har mer enn doblet fortjenesten i 2022. De tjente 306 milliarder dollar i uventet fortjeneste, og betalte ut 257 milliarder dollar (84 prosent) av det til rike aksjonærer. Walton-dynastiet, som eier halvparten av Walmart, mottok 8,5 milliarder dollar det siste året. Den indiske milliardæren Gautam Adani, eier av store energiselskaper, har sett denne formuen øke med 42 milliarder dollar (46 prosent) i 2022 alene. Overskudd for bedrifter har drevet minst halvparten av inflasjonen i Australia, USA og Storbritannia. 

Les også: Den største klassekrigen i historien – kamuflert som helsekrise

Samtidig bor minst 1,7 milliarder arbeidere nå i land der inflasjonen er høyere enn lønningene, og over 820 millioner mennesker – omtrent én av ti mennesker på jorden – sulter. Kvinner og jenter spiser ofte minst og sist, og utgjør nesten 60 prosent av verdens sultne befolkning. Verdensbanken sier at vi sannsynligvis ser den største økningen i global ulikhet og fattigdom siden andre verdenskrig. Hele land står overfor konkurs, og de fattigste landene bruker nå fire ganger mer på å betale tilbake gjeld til rike kreditorer enn på helsetjenester. Tre fjerdedeler av verdens regjeringer planlegger innstramning av offentlige utgifter – inkludert helsetjenester og utdanning – med 7,8 billioner dollar i løpet av de neste fem årene. 

Vår merknad: Dette skyldes at de har økt sin gjeld voldsomt på grunn av koronatiltak som lockdown og harde restriksjoner.

Oxfam etterlyser en systemisk og omfattende økning i beskatningen av superrike for å slå tilbake krisegevinster drevet av offentlige penger og profittjag. Tiår med skattekutt for de rikeste og selskaper har ført til ulikhet, med de fattigste menneskene i mange land som betaler høyere skattesatser enn milliardærer. 

«Beskatting av de superrike er den strategiske forutsetningen for å redusere ulikhet og gjenopplive demokratiet. Vi må gjøre dette for innovasjon. For sterkere offentlige tjenester. For lykkeligere og sunnere samfunn. Og å takle klimakrisen, ved å investere i løsningene som motvirker de vanvittige utslippene til de aller rikeste,» sa Bucher.

Oxfams forskning viser at de ultrarike er de største individuelle bidragsyterne til klimakrisen. De rikeste milliardærene, gjennom sine forurensende investeringer, slipper ut en million ganger mer karbon enn gjennomsnittspersonen. Den rikeste 1 prosenten av menneskeheten er ansvarlig for dobbelt så mange utslipp som de fattigste 50 prosentene.

Samtidig bruker Davosklubben «klima» som argument for mer makt til dem

For å bekjempe «klima» har WEF etablert noe de kaller First Movers Coalition, som liksom skal gå i spissen for oss alle. Og hvem er så de?

Og ganske riktig. Det er noen av de aller rikeste selskapene i verden, sånn som Apple, Alphabet, Microsoft, Coca Cola…

Kort sagt selskapene til de milliardærene som har satt nye rekorder i å øke sin formue de siste to årene. Hvor lenge skal folk la seg bløffe av disse menneskene?