Serbia setter hæren i kampberedskap på grunn av konflikten med Kosovo

0
Serbisk flagg i Kosovo / © Sputnik / Marco Kuzhavic

Serbias president Aleksandar Vucic har beordret landets militære å settes på «det høyeste nivået av kampberedskap» midt i den spente sikkerhetssituasjonen i Kosovo, har visestatsminister og forsvarsminister Milos Vucevic kunngjort.

Varselet kommer etter måneder med eskalering fra den vestligstøttede selverklærte regjeringen i Kosovo. Spenningen begynte å øke denne sommeren etter at regjeringa i Pristina, hovedstaden i Kosovo, erklærte serbisk utstedte bilskilt ugyldige og tok andre diskriminerende tiltak mot etniske serbere som bor i utbryterrepublikkens nordlige områder.

Vucevic sa at tiltaket var tatt for å beskytte «den territorielle integriteten og suvereniteten til Serbia, beskytte alle borgere i Serbia, og forhindre terrorisme og terror mot serbere uansett hvor de bor».

Tidligere har serbiske medier rapportert at myndighetene i den selverklærte republikken Kosovo også har satt sine sikkerhetsstyrker i full beredskap.

Denne videoen viser transport av serbisk militærmateriell:

Reuters melder at Kosovos innenriksminister har beskyldt Serbia for å prøve å destabilisere Kosovo.

Bandittstat og amerikansk protektorat

Kosovo er en stat som er skapt av NATO gjennom krigene for å partere den tidligere sosialistiske republikken Jugoslavia. Området drives som et protektorat under NATO og EU.

Krigsforbryteren og den tidligere UCK-lederen Hashim Thaçi var president i Kosovo fra 2016 til 2020. Han var tidligere utenriksminister og statsminister. I 2010 la den sveitsiske senatoren Dick Marty fram en rapport på vegne av Europarådet der han knyttet Thaçi til organisert kriminalitet, deriblant omfattende narkotikatrafikk og smugling av organer og våpen. Joe Biden, kalte derimot Thaçi for «Kosovos George Washington».

Kosovo er i praksis en bandittstat og et USA-protektorat beskyttet av den kjempestore USA-basen Camp Bondsteel.

Konflikt med lange historiske røtter

Første verdenskrig startet i dett området.

For å sitere fra Salomonsens leksikon (København, 1928):

”…den 23. Juli Kl. 6 Eftm. Blev der overrakt den serbiske regjering et Ultimatum av saadant Indhold og Form, at ingen
serbisk Regering kunde gaa ind paa dets Fordringer. … Ententemagterne søgte at faa den Serbien give Frist 48 Timer forlænget, og da dette mislykkedes, raadede de Serbien til den ydterste Eftergivenhed. Den serbiske Regering gik da ind paa alt. Hvad Østerrig havde forlangt, undtagen de Fordringer, der stred mod Serbiens Stilling som selvstændig Stat. Den østerrigske Gesandt
erklærede imidlertid det serbiske Svar, .. for utilfredstillende og forlod om Aftenen Belgrad med hele Legationen. … – Fra nu af udviklede Begivenheterne sig fra Dag til Dag med rivende Fart: Den 26. Juli foreslog den engelske Udenrigsminister Sir Edward Grey, at England, Frankrig, Tyskland og Italien skulde mægle; men dette blev afvist i Wien. – Den 27. Juli oppfordrede Grey den tyske Regering til at paavirke den østerrigske, saaledes at Serbiens Svarnote kunde lægges til Grund for
Underhandlinger. – Den 28. Juli gik dette Forslag videre fra Berlin til Wien; men samme Dag erklærede Østerrig-Ungarn Serbien krig.”

Og slik begynte det vi i dag kaller den 1. verdenskrig.

Dette er behandlet i heftet Krig i vår tid – artikler om Balkankrigen. Du kan laste det ned her i pdf.

Da Jugoslavia ble opprettet etter 1. verdenskrig, så var det som et kompromiss mellom seierherrene og et forsøk på å plastre over de underliggende etniske, religiøse og sosiale motsetningene i regionen.

Både Nazi-Tyskland og Mussolinis Italia gjorde sitt for å partere Jugoslavia under 2. verdenskrig, men gjennom partisankrigen og allianse med Sovjetunionen klarte Jugoslavia å overleve som en stat mellom blokkene.

Men da Sovjetunionen gikk i oppløsning var det klart for å kjøre en ny runde med partering og kolonisering. Verken Versaillestraktaten eller Jaltaavtalen gjaldt lenger og det var fritt fram.

I 1999 gikk NATO til krig mot det da allerede parterte Jugoslavia for å løsrive Kosovo.

NATOs krav var formulert i Rambouillet-dokumentet.

«Ingen regering skulle underteckna ett sådant dokument som omvärlden försökte få Jugoslavien att acceptera i Rambouillet», skrev Kjell Magnusson, forsker ved Centrum för multietnisk forskning i Uppsala. Fredsforskeren Jan Öberg sier at
Rambouillet-avtalen gjør NATO til høyeste myndighet i Jugoslavia, og at han forsto at serberne ikke hadde akseptert det.

I en lederartikkel om NATOs krig mot Jugoslavia skrev Le Monde Diplomatique i i mai 1999 at Vestmaktene ønsket å tvinge fram sin tilstedeværelse i Kosovo gjennom denne avtalen, en avtale man visste ville bli avvist i Beograd, slik at man fikk et påskudd til å gå til krig.

Tilleggene til Rambouillet-avtalen klargjør at NATOs kontroll ikke skulle begrense seg til Kosovo. Viktigst er følgende som Jugoslavia må godta: NATO-personell, inkludert kjøretøy, skip, fly og utstyr skal uhindret ha adgang til hele Jugoslavia (Tillegg B, punkt 8). Det blir videre slått fast at NATO har retten til å bruke flyplasser, veier, havner og jernbaner uten å måtte betale for det (punkt 11). I punkt 15 heter det at NATO har retten til å overta kontrollen over og bruke alt kommunikasjonsutstyr som fins. Dette inkluderer all kringkasting i landet.

Ingen folkeavstemning i Kosovo

I en skarp polemikk mot folkeavstemninga på Krimhalvøya i 2014 og mot at løsrivelsen av Krim ble sammenliknet med løsrivelsen av Kosovo fra Serbia, sa Barack Obama:

…Kososvo forlot først Serbia etter en folkeavstemning som ikke var organisert utenfor internasjonal lov, men i nøye samarbeid med FN og med Kosovos naboer. Ikke på langt nær noe av dette skjedde på Krim.

Nå var det ikke noen folkeavstemning i Kosovo. Uavhengighetserklæringen ble vedtatt av provinsforsamlinga i Kosovo – uten noen forutgående folkeavstemning. Avstemningen i provinsforsamlinga ble fordømt av det serbiske mindretallet og av Serbia. Dermed var det heller ikke noe samarbeid med FN eller med Kosovos naboer.

Så løsrivelsen av Kosovo er ikke forankret i folkeretten, men i en rett som NATO har mye mer sans for: den sterkestes rett.

Det russiske utenriksdepartementet fordømmer FNs passivitet overfor det de betegner som Pristinas overgrep mot serbernes rettigheter.

At denne konflikten har nær forbindelse med krigen i Ukraina, kan det neppe herske tvil om. Vil NATO utnytte at Russland har hendene full på østfronten?

Forrige artikkelUTFORDRING til Mímir Kristjánsson: Blir du med å ta de vaksineskadde på alvor?
Neste artikkelPandora Papers avslører offshoreformuen til den ukrainske presidenten og hans indre krets