Store norske Leksikon og Wikipedia – noen erfaringer og sammenligninger

0
Fra Wikipedia, Open Source

Da jeg var barn var jeg misunnelig på familier som hadde leksikon, som ikke fantes i mitt barndomshjem. Jeg leste ellers så å si alt jeg kom over og var fascinert ved tanken på at man kunne slå opp i et leksikon for å finne den nøyaktige betydningen av ord og annet. Jeg så da på leksika som bærere av absolutte og ubestridelige fakta, inntil jeg lærte at leksikas beskrivelser av fakta og forhold kunne variere over tid, fra land til land osv.

Av Lars Birkelund.

Under arbeidet med en kommende bok om krigen i (eller om) Ukraina, ble det ofte behov for blant annet Wikipedia og Store norske Leksikon (SNL). Da lærte jeg mer om hva som er deres fordeler og ulemper. SNL, med fagfolk bak hver artikkel, blir regnet som mest pålitelig og autoritativt, mens noen mener at Wikipedia er bortimot ubrukelig fordi ‘hvem som helst’ kan skrive der. Men ‘hvem som helst’ er gjerne folk med en spesiell interesse for en sak, så denne ulempen er etter min mening ikke så stor som mange tror. Den gjelder hovedsakelig ved (politisk) kontroversielle temaer, og det finnes eksempler på misbruk av den frie muligheten til å redigere. Men det betyr ikke at tradisjonelle og mer anerkjente leksika er bedre i alle tilfeller, eller at det ikke foregår ‘misbruk’ der.

Mine erfaringer kan kort oppsummeres med at ulempene oppveies av fordelene og omvendt, og at det gjelder både SNL og Wikipedia.     
Fordelen med Wikipedia er først og fremst at de er mer aktuelle, mer ‘up to date’, og har langt flere og ofte fyldigere artikler enn tradisjonelle og mer anerkjente oppslagsverk som SNL. Og dette er det ikke bare jeg som sier. Da Wikipedia fylte 20 år 15. januar 2021 ble både den opprinnelige Wikipedia-skeptikeren Eirik Solheim, som er journalist og teknologirådgiver i NRK Beta, og Erik Bolstad, sjefredaktør for Store Norske Leksikon (SNL), intervjuet av NRKs Dagsnytt 18. Solheim sa at hans skepsis i 2001 hadde blitt gjort til skamme mens SNLs redaktør gratulerte Wikipedia «av hele sitt hjerte».
    Riktignok kan det være både feil og kontroverser knyttet til Wikipedia-artikler. Men det gjelder også tradisjonelle oppslagsverk. For eksempel fikk SNL kritikk i 2021 for at de «formidler pseudovitenskap og propaganda om kjønn» (Aftenposten 8. desember 2021).
    Jeg har også personlige erfaringer med SNL, som vel er det mest anerkjente og autoritative oppslagsverket i Norge. Da jeg 1. september 2022 sjekket SNLs artikkel om Nord Stream ble det påstått at Nord Stream 2 ble stanset eller «lagt på is» umiddelbart etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Det er feil, så jeg henvendte med til den ansvarlige for SNLs artikkel om Nord Stream. Han svarte: «Takk for innspill. Skal få sett på det».
    Deretter sammenlignet jeg med norske Wikipedias artikkel om samme, som viste riktig dato: «Den 22. februar 2022 stanset den tyske kansleren Olaf Scholz godkjenningsprosessen av Nord Stream 2 som et svar på den sikkerhetspolitiske situasjonen i forbindelse med den russisk-ukrainske krisen 2021–2022», altså to dager før invasjonen, ikke «umiddelbart etter», som SNL hevdet.
    I dagene som fulgte undersøkte jeg om den ansvarlige hos SNL hadde gjort mer enn å «se på det». Jeg purret ham også et par ganger. Men det gikk nesten to uker før feilen ble rettet opp, og da uten å nevne datoen, som jeg hadde gjort SNL oppmerksom på. Pr 21. november 2022 står det: «under den tilspissede situasjonen rett før Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar 2022, valgte Tyskland å stanse den siste, tekniske godkjenningsprosessen, slik at Nord Stream 2 ikke kunne tas i bruk». Sabotasjen av 26. september, da både NS 1 og 2 ble ødelagt, er ikke nevnt annet enn som «lekkasjer» i rørledningene.
    SNLs ‘treghet’ skyldes nok til dels kapasitetsmangel og ‘byråkrati’ i redaksjonen. Men det er rart at det tok så lang tid å rette opp en så konkret og lett påvisbar feil, og at SNL ikke samtidig oppga datoen.

Dette kapasitetsproblemet har ikke Wikipedia, i alle fall ikke i samme grad, med sin uendelig store ‘redaksjon’. Jeg ‘plantet’ en feil i engelsk-språklige Wikipedia en gang for mange år siden, for å se hvordan Wikipedia reagerte. Den ble rettet opp etter tre dager. Da jeg redigerte en artikkel om russofobi i norsk Wikipedia 26. oktober 2022 ble jeg korrigert i løpet av et par timer (selv om jeg hadde rett) og det førte til en diskusjon.

Russofobi eller russerfiendtlighet er en negativ holdning eller frykt for Russland, russere eller russisk kultur. Det er et uttrykk for fremmedfrykt mot russere og er det motsatte av russofili. I media eksisterer det et bredt spekter av klisjéer om Russland og russere generelt. Flere av disse stereotypene ble utviklet i løpet av den kalde krigen og ble brukt i den politiske krigen mot Sovjetunionen. Flere av disse fordommene eksisterer fortsatt og viser seg ofte når russiske relasjoner blir diskutert.

    Negative synspunkter om Russland i massemediene kan på lik linje med de negative stereotypene av russerne, skape et bilde der russerne er innrammet som fienden. Selv flere tiår etter at den kalde krigen ble avsluttet blir fortsatt russerne fremstilt som ‘Hollywood’s go-to villains’.


Ja, skurkene i amerikanske filmer har ofte vært russiske, som det het i norsk Wikipedias artikkel om russofobi før Russlands invasjon av Ukraina. Men i ettertid har det foregått en febrilsk redigering av artikkelen. I tidsrommet 6. august 2014, da artikkelen ble opprettet, til 10. juli 2021 ble artikkelen redigert 17 ganger. I tidsrommet 24. februar til 26. oktober 2022 hadde den blitt redigert 33 ganger. 26. oktober hadde henvisningen til typiske skurkeportretter i amerikanske filmer blitt fjernet, som om disse filmene aldri har blitt produsert, mens innledningen hadde blitt erstattet med ordene «russofobi eller russerfiendtlighet er et omstridt begrep og politisk slagord».

Norsk Wikipedia hadde altså, fra å akseptere russofobi som en realitet, redusert det til et politisk slagord. Og det på et tidspunkt da det kan sies at russofobi er et større problem enn noensinne, riktignok av ‘naturlige’ årsaker. Det må ha vært Russlands invasjon av Ukraina som førte til forandringene i artikkelen. Men noen mistet åpenbart hodet i krigståka. For invasjonen forandret mye, men ikke det at russofobi er et faktisk fenomen, sjøl om påstander om russofobi også kan være del av den russiske propagandaen, på samme måte som Israel mener at jødehat står bak mye av kritikken mot Israel.

Etter 26. oktober fortsatte redigeringen av artikkelen i enda høyere tempo, som følge av at jeg kritiserte redigeringen eller retusjeringen. Jeg hadde da på forhånd sammenlignet med den svenske utgaven av artikkelen, som er nøytralt beskrivende og på en helt annen måte anerkjenner problemet russofobi. Der har det heller ikke vært samme redigeringsaktivitet, kun én endring fra 24. februar til 26. oktober 2022. Artikkelen viser til at begrepet russofobi ble beskrevet i svenske Aftonbladet allerede i 1836, i Nordisk familjebok av 1916 (bildet) og i Svenska Akademiens ordbok av 1960. Den engelsk-språklige artikkelen er også anerkjennende til denne formen for fremmedfrykt, samt mye lengre enn de norske og svenske utgavene. I alle fall har mine innspill ført til at den norske Wikipedia-artikkelen om russofobi pr 21. november 2022 ikke lenger er så entydig bagatelliserende.
    Det er umulig å vite hva som motiverte alle endringene i den norske Wikipedia-artikkelen. Men måten den har blitt redigert på bekrefter at neglisjering av russofobi er del av det store problemkomplekset og at endringene er et eksempel på at også Wikipedia brukes i informasjonskrigen. I tradisjonelle og mer respekterte leksika som SNL, Cambridge Dictionary og Encyclopedia Britannica, er imidlertid fenomenet russofobi så lite anerkjent at det ikke en gang er omtalt.

Tilbake til SNL så oppdaget jeg noe som er mer bekymringsfullt. Dette knyttet til SNLs artikkel om andre verdenskrig, der det mangler noe som er svært viktig. I artikkelen lyder det:

Sommeren 1939 forsøkte vestmaktene å bygge opp en allianse med Sovjetunionen rettet mot Tyskland. Sovjeterne nølte med å ta imot tilbudet, idet de var mistenksomme overfor vestmaktene og ikke forberedt på en krig med Tyskland. Tyskerne hadde begynt å forberede en invasjon av Polen, men våget ikke å risikere en tofrontskrig og gikk i forhandlinger med sovjeterne. 23. august 1939 kunne den politiske sensasjonen kunngjøres: En tysk-sovjetisk ikkeangrepspakt.

Men britiske The Telegraph skrev i 2008 om dokumenter som ble holdt hemmelige i nesten 70 år og som viser at Sovjetunionen så seint som 15. august 1939 tilbød å sende en militær styrke på en million soldater i et forsøk på å få Storbritannia og Frankrike med på en anti-nazistisk allianse. 

En sånn avtale kunne ha endret det 20. århundrets utvikling ved å ha hindret Hitlers pakt med Stalin (…) Men Storbritannia og Frankrike (…) svarte ikke på det sovjetiske tilbudet av 15. august 1939. Isteden valgte Stalin å henvende seg til Tyskland og signerte den beryktede ikke-aggresjons avtalen med Hitler kun en uke seinere, Molotov-Ribbentrop avtalen.1

Molotov-Ribbentrop-pakten av 23. august 1939 ble altså inngått etter, og som en følge av at Storbritannia og Frankrike hadde avslått en avtale som kunne ha stanset Hitler. Denne invitten var den siste av flere fra Sovjet over flere år.

19. januar 2022 sendte jeg en Facebook-melding til SNLs fagansvarlige for andre verdenskrig, der jeg gjorde ham oppmerksom på dette. Han svarte i løpet av noen timer: «Jeg er uansett bare medforfatter, en oppdaterer, mye er etterlevninger fra papirleksikonversjonen av 1981».

Vi chattet litt fram og tilbake og han skrev at han skulle sjekke saken. Det har tross alt skjedd mye siden 1981. Jeg ‘purret’ ham i september 2022, men da fortalte han at han hadde avbrutt sin undersøkelse med en plan om å ta den opp igjen. Men pr 21. november 2022 er artikkelen uforandret, i alle fall på det punktet. Det nærmer seg altså et år, men det som virker som en åpenbar feil står der fortsatt. Ifølge Hatlehol kan den ha vært der siden 1981.

Napoleon Bonaparte skal ha sagt noe sånt som at historien er en serie med løgner som noen har blitt enige om. Han – som var med på å publisere et falskt testamente fra Peter den store, som del av krigspropagandaen mot Russland i 1812 – visste naturligvis hva han snakket om.

Jeg hevder naturligvis ikke at SNL er del av en verdensomspennende konspirasjon for å fordreie historien om andre verdenskrig. På den andre siden er spørsmålet om hvem som har skylda for den krigen så viktig at man trygt kan regne med at det er motstand mot å rette opp i denne feilen. Nå som det så å si er krig mellom ‘oss’ og ‘dem’ er det kanskje viktigere enn noensinne siden andre verdenskrig å holde på visse ‘sannheter’ selv om de er usanne. Historikeren Lars Borgersrud sa seg ellers helt enig med meg i dette spørsmålet.

Det er til sjuende og sist lite man kan være 100 % sikker på. Når det gjelder Wikipedia er det viktig å være klar over at man kan dobbeltsjekke med de kildene Wikipedia viser til. De ligger som oftest et par tastetrykk unna, kilder som også gir mulighet til fordypning. SNL henviser kun til egne artikler. Vi vet altså ikke hva de bygger på når de hevder sånn eller slik.

Artikler i tradisjonelle leksika kan med andre ord også ha politisk slagside. Grunnet leksikas store omfang, særlig Wikipedia, og det at de stadig forandres, er det umulig å si noe sikkert om hvilke, som har høyest ‘gjennomsnittskvalitet’ (kvaliteten varierer fra artikkel til artikkel) – Wikipedia, SNL eller andre tradisjonelle leksika. Min barnetro på at leksika er bærere av absolutt, upolitisk og ubestridelig vitenskap har i alle fall tatt helt slutt.

________________________________________
1. “Stalin ‘planned to send a million troops to stop Hitler if Britain and France agreed pact’”. https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/russia/3223834/Stalin-planned-to-send-a-million-troops-to-stop-Hitler-if-Britain-and-France-agreed-pact.html  


PS:

Den som har lyst på å se små propagandaagenter i ivrig virksomhet kan studere korrigeringshistorien til norsk Wikipedias artikkel om Pål Steigan.

Red.

Forrige artikkelCall of Duty er statlig psykologisk krigføring: Disse dokumentene beviser det
Neste artikkelSamfunnet etter kapitalismen – sosialisme