oss 100 kroner!
Av Jan Herdal
Den en gang kommunistorienterte Confédération générale du travail (CGT) er fortsatt Frankrikes mest militante. Den har i motsetning til andre fagorganisasjoner nå endelig valgt å stå på krava, og sette hardt mot hardt. Det lukter tradisjonell klassekamp.
Den landsomfattende streiken fortsetter. Det er arbeiderne på oljeraffineriene og oljelagrene som går i spissen. De lammer distribusjonen av drivstoff over hele landet, og situasjonen blir stadig mer prekær. De er tilbudt 7 prosent, men krever 10. Det trenger de for å opprettholde kjøpekrafta.
CGT: Mobilisation pour les salaires et le droit de grève
At det er nettopp disse gruppene som går i spissen, understreker klassekampaspektet. Arbeidere som i likhet med andre grupper får reallønna ødelagt av inflasjonen, stilles opp mot historiens mest vanvittige direktørbonuser, i en oljesektor med overskudd som vokser ut over alle proporsjoner.
Bare i første halvår i år kjemmet Frankrikes dominerende oljeselskap Total inn tilsvarende vel 100 milliarder kroner i profitt. Esso, som også er store i Frankrike, tjente 180 milliarder kroner bare i 2. kvartal i år. Total har antydet vilje til forhandlinger, Esso vil ikke en gang snakke med arbeiderne.
Til og med den høyst moderate innenriksministeren Gérald Darmanin har i et radiointervju appellert til direktørene i oljeindustrien om å føre en mer rettferdig lønnspolitikk, da folk merker at lønna ikke lenger holder tritt med levekostnadene.
Macron prøvde å bruke rettsvesenet, men det hjalp ikke. I stedet sluttet flere grupper seg til streiken, i skolen, transportsektoren og i offentlig sektor. Minner litt om «de gule vestene». En kjempedemonstrasjon i Paris søndag var en ren styrkedemonstrasjon.
– Denne gangen virker regjeringen mer hjelpeløs, og Frankrike ligner en kruttønne klar til å eksplodere, skriver Piero Messina på nettstedet Southfront.
Ifølge Messina ser franske politiske analytikere faren for at protestene vil spre seg til stadig nye grupper arbeidere. Inflasjonen undergraver kjøpekrafta til alle franskmenn med vanlig lønn.
– Samtidig slår en felles europeisk politikk sprekker. Det er bare et spørsmål om tid før det blir åpenbart hvor dypt skillet er mellom ulike medlemsland. Hvert land for seg. Det er slutten på en global drøm for det gamle kontinentet, skriver han.
Siste nytt fra oljearbeiderne er at de ikke viker en tomme. De skal ha lønnsøkningen sin.
