oss 100 kroner!
EU-kommisjonens president truet Italia med å bruke «redskaper» mot landet hvis velgerne stemte på partier hun misliker. Hvis trusselen har hatt noen virkning, må det ha vært å gi Giorgia Meloni og Fratelli d’Italia en enda større seier enn de ellers ville ha fått. Hvem skulle trodd at partiet med sine velkjente røtter i den fascistiske bevegelsen skulle få over 26% av stemmene i parlamentsvalget i Italia? De fikk 4,3% i 2018.
Den mest høyreorienterte regjeringa siden Mussolini
Slik valgresultatet ser ut seks timer etter at valglokalene stengte 25. september 2022 har Fratelli gjort en brakseier. Med 26,5% av stemmene og over 43% til høyrekoalisjonen er det ingen som kan nekte Giorgia Meloni posten som statsminister, og dermed også landets første kvinne i den posisjonen. Det EU-lojale Partito Democratico, systempartiet framfor noen i Italia, fikk under 20% og det ble et knusende nederlag for tidligere statsminister Matteo Renzi, mannen som ligger nærmest Emmanuel Macron i italiensk politikk. Meloni får med seg en sterkt svekket Matteo Salvini fra Lega (9%) og den uoppslitelige Silvio Berlusconi i Forza Italia (8%). Femstjernersbevegelsen M5S blir liggende «på vippen» med sine 16%.
Fratelli d’Italia ble stiftet i 2012 og regnes som arvtakeren etter etter Benito Mussolinis Movimento Sociale Italiano (MSI). I partiets logo finnes flammen over Mussolinis grav, slik den også var det i MSIs partilogo. Fratelli d’Italia er identisk med tittelen på Italias nasjonalsang. Partiet ønsker i dag å framstå som «sentrumhøyre» med en viss EU-skepsis. Partiet er på europeisk plan tilknyttet Europeiske konservative og reformatorer, samme allianse som Sverigedemokraterne. Og det har da ikke manglet kommentarer som trekker ei rett linje fra SDs seier i Sverige til FdIs seier i Italia.
Overtar etter Goldman Sachs-mannen Mario Draghi
Det var Mario Draghis avgang som utløste nyvalget i Italia. Draghi, som ikke var valgt av noen, er finanskapitalens og systemets mann framfor noen. Han har styrt Italia ganske diktatorisk og først og fremst på EUs og finanskapitalens premisser.
Valget er et uttrykk for omfattende misnøye med denne politikken, og hadde Italia hatt ei oppegående venstreside, kunne jordskredet like gjerne gått til venstre. Men venstresida ligger med brukket rygg og oppfattes, med rette, som støttespillere for EU-kommisjonen.
Men ikke vent store endringer i Italias politikk. Lockdownpolitikken førte til at landets gjeld økte fra 134% til 155% av BNP. Nå er den 150% av BNP. Det gjør at landet er i lomma på finansinstitusjonene, og uten egen valuta er det ikke stort Meloni & co kan gjøre for å endre på dette.
Det blir som alltid i Italia, og slik som forfatteren Tomasi di Lampedusa skrev i romanen Leoparden: «Alt måtte endres for at ting skulle være som de var.«
Italia lider også sterkt under sanksjonene mot Russland, som rammer landets energiforsyning og har drevet prisene og dermed fattigdommen til værs. Lockdownpolitikken hadde fra før av nesten utryddet de små familiebedriftene, og med sanksjonene settes nådestøtet. Meloni & co kommer ikke til å kunne løse disse problemene.
Men det blir jo interessant å se hva slags «redskaper» Ursula von der Leyen vil bruke mot Italia nå.
