Russland og Kina har ikke engang begynt å stramme til skruene

0

Av Pepe Escobar.

‘Sommerens Spektakulære Selvmordsshow’, som for tiden vises på skjermer over hele Europa, fortsetter i full mundur til stor forbauselse for praktisk talt hele det globale sør: en billig, woke nyinnspilling av Götterdämmerung, med Wagnersk grandios erstattet av twerking.

Dekadente romerske keisere viste i det minste en viss grad av patos. Her står vi bare overfor en giftig blanding av hybris, avskyelig middelmådighet, vrangforestillinger, grov ideologisk fåretenkning og direkte irrasjonalitet som velter seg i grumset til hvit rasisme/overlegenhet – alle symptomer på en dyp sjelesykdom.

Å kalle det Biden-Leyen-Blinken-vesten eller så vil være for simplistisk: tross alt er de stakkarslige politikere/funksjonærer som bare etterplaprer ordrer. Dette er en historisk prosess: fysisk, psykisk og moralsk kognitiv degenerasjon innebygd i NATOstans åpenbare desperasjon i å forsøke å begrense Eurasia, og tillate sporadiske tragikomiske utkast som da et NATO-toppmøte proklamerte woke-krig mot praktisk talt hele ikke-vesten.

Så når president Putin taler til det kollektive Vesten foran Duma-ledere og ledere av politiske partier, føles det som en komet som treffer en planet. Det er ikke engang et tilfelle av ‘oversettelsens tapte mening’. «De» er rett og slett ikke i stand til å fatte det.

«Dere har ikke sett noe ennå» -delen ble i det minste formulert slik at selv lavpanner kunne forstå:

«I dag hører vi at de ønsker å beseire oss på slagmarken, vel, hva kan jeg si, la dem prøve. Vi har hørt mange ganger at Vesten ønsker å kjempe mot oss til siste ukrainer – dette er en tragedie for det ukrainske folket. Dog ser det ut til at det er veien det bærer. Men alle burde vite at vi stort sett ikke har startet noe ennå.»

Faktum. Under Operasjon Z bruker Russland en brøkdel av sitt militære potensial, ressurser og toppmoderne våpen.

Så kommer vi til den mest sannsynlige veien videre i krigen:

«Vi nekter ikke fredsforhandlinger, men de som nekter bør vite at jo lenger det går, jo vanskeligere vil det være for dem å forhandle med oss.»

Som at skruene vil bli strammet til, sakte men sikkert, på alle fronter.

Men kjernen i saken ble berørt tidligere i talen: «å stramme til skruene» gjelder faktisk å demontere hele byggverket som er den «regelbaserte internasjonale orden». Den geopolitiske verden har endret seg. For evig.

Her er uten tvil hoveddelen:

«De burde ha forstått at de allerede har tapt helt fra begynnelsen av vår spesielle militæroperasjon, fordi dens begynnelse betyr begynnelsen på et radikalt sammenbrudd av den amerikanske verdensordenen. Dette er begynnelsen på overgangen fra liberal-globalistisk amerikansk egosentrisme til en virkelig multipolar verden – en verden basert ikke på egoistiske regler oppfunnet av noen for seg selv som kun handler om hegemoni, ikke på hyklerske dobbeltstandarder, men på folkeretten, på folks og sivilisasjoners sanne suverenitet, på deres vilje til å leve sin historiske skjebne, deres verdier og tradisjoner og bygge samarbeid på grunnlag av demokrati, rettferdighet og likhet. Og vi må forstå at denne prosessen ikke lenger kan stoppes.»

En tredelt plan

Det kan argumenteres for at Putin og Russlands sikkerhetsråd implementerer en tredelt manøver som har redusert det kollektive Vesten til en formløs flokk av hodeløse høner.

Taktikken blander løftet om forhandlinger – men kun når Russlands jevne fremskritt på bakken i Novorossiya blir tatt med i vurderingen; det faktum at Russlands globale «isolasjon» i praksis har vist seg å være tull; samt å stramme til de mest åpenlyse skruene av dem alle: Europas avhengighet av russisk energi.

Hovedårsaken til den glorete, dundrende fiaskoen til G20-utenriksministerens toppmøte på Bali er at G7 – eller NATOstan pluss den amerikanske kolonien Japan – ikke kunne tvinge BRICS pluss store aktører fra sør til å isolere, sanksjonere og/eller demonisere Russland.

Tvert imot: flere uttalelser fra land utenom G20 vitner om enda mer integrasjon i Eurasia. Her er noen få eksempler.

Den første transitt av russiske produkter til India via International North-South Transportation Corridor (INSTC) er nå i kraft, og krysser Eurasia fra Mumbai til Baltikum via iranske havner (Chabahar eller Bandar Abbas), Det Kaspiske hav og Sør- og Sentral-Russland. Avgjørende er at ruten er kortere og billigere enn å gå gjennom Suez-kanalen.

Kilde Wikimedia, Public domain

Parallelt bekreftet sjefen for den iranske sentralbanken, Ali Salehabadi, at et memorandum om banksamarbeid ble signert mellom Teheran og Moskva.

Det betyr et levedyktig alternativ til SWIFT, og en direkte konsekvens av Irans søknad om å bli et fullstendig BRICS-medlem, annonsert på toppmøtet i Beijing nylig. BRICS har siden 2014, da New Development Bank (NDB) ble grunnlagt, vært opptatt å utvikle sin egen finansielle infrastruktur, inkludert etablering av en felles reservevaluta i nær fremtid. Som en del av prosessen var samkjøringen av russiske og iranske banksystemer uunngåelig.

Iran er også i ferd med å bli et fullverdig medlem av Shanghai Cooperation Organization (SCO) på det kommende toppmøtet i Samarkand i september.

Parallelt befester Russland og Kasakhstan sitt strategiske partnerskap: Kasakhstan er et sentralt medlem av BRI, EAEU og SCO.

India kommer enda nærmere Russland over hele spekteret av handel – inkludert energi.

Og neste tirsdag vil Teheran være scenen for et avgjørende møte ansikt til ansikt mellom Putin og Erdogan.

Isolering? Virkelig?

På energifronten er det bare sommer, men dement paranoia herjer allerede flere steder i EU, spesielt Tyskland. Det blir komisk når Gazprom kan påpeke overfor Berlin at eventuelle forsyningsproblemer på Nord Stream 1 – pga. den nå beryktede turbinen til reparasjon i Canada – alltids kan løses ved å implementere Nord Stream 2.

Siden hele ‘Sommerens Spektakulære Selvmordsshow’ i Europa ikke er annet enn selvpåført tortur beordret av Mesterens Stemme, er det eneste seriøse spørsmålet hvilket smertenivå som vil tvinge Berlin til å faktisk sette seg ned og forhandle på vegne av legitime tyske industrielle og sosiale interesser.

Skittent spill er normen. Utenriksminister Lavrov oppsummerte det hele da han kommenterte om ministrene fra Dalende Vesten som lagde grimaser som bortskjemte unger for å unngå å bli sett sammen med ham i Bali: det var opp til «deres forståelse av protokollene og høflighet».

Det er diplomatisk for «gjeng med duster». Eller enda verre: kulturelle barbarer, siden de til og med ikke var i stand til å respektere de ekstremt høflige indonesiske vertene, som avskyr konfrontasjon.

Lavrov foretrakk istedet å prise det «felles strategiske og konstruktive» russisk-kinesiske arbeidet når han sto overfor et svært aggressivt Vesten. Og det bringer oss til det fremste mesterverket av skyggespill på Bali – komplett med flere lag med geopolitisk tåkelegging.

Kinesiske medier, diffuse som alltid, dristet seg til å skildre det over 5 timer lange møtet mellom utenriksminister Wang Yi og sekretær Blinken som «konstruktivt».

Det fascinerende her er at kineserne glapp ut med noe avgjørende i det endelige utkastet til rapporten deres – noe åpenbart godkjent av makthaverne.

Lu Xiang fra Det kinesiske akademi for samfunnsvitenskap gikk gjennom tidligere utskrifter – og understreket at denne gangen var Wangs «advarsler» til amerikanerne «den strengeste i ordlyden».

Dette er diplo-kode for «Pass Opp»: Wang som sier til Lille Blinken, «bare se hva russerne gjorde da de mistet tålmodigheten med krumspringene dine».

Uttrykket «blindvei» var tilbakevendende under Wang-Blinken-møtet. Til slutt måtte Global Times fortelle det som det virkelig er: «De to sidene er nær et oppgjør.»

«Oppgjør» er hva End of Days-fanatikeren og Tony Soprano-posøren Mike Pompeo inderlig forkynner fra hatpreikestolen sin, mens komboen bak den senile «lederen av den frie verden» som bokstavelig talt leser telepromptere aktivt jobber for å knuse EU – på flere måter enn én.

Gjengen ved makten i Washington «støtter» faktisk foreningen av Storbritannia, Polen, Ukraina og De Tre Baltiske Dvergene som en separat allianse fra NATO/EU – med mål om å «styrke forsvarspotensialet». Det er den offisielle stillingen til USAs NATO-ambassadør Julian Smith.

Så det virkelige imperialistiske målet er å splitte det allerede oppdelte EU i flere biter, alle ganske sårbare og tydeligvis mer «håndterbare», ettersom Brussel-eurokratene, blendet av grenseløs middelmådighet, åpenbart ikke kan se det komme.

Hva det globale sør kjøper

Putin gjør det alltid veldig klart at beslutningen om å starte Operasjon Z – som en slags forebyggende «kombinert våpen- og politioperasjon», definert av Andrei Martyanov – ble nøye beregnet, tatt i betraktning en rekke materielle og sosiopsykologiske vektorer.

Den angloamerikanske strategien på sin side retter seg mot én enkelt besettelse: Fordømt er enhver mulig omforming av den nåværende «regelbaserte internasjonale orden». Ingenting står i veien for å sikre opprettholdelsen av denne ordenen. Dette er faktisk Totalen Krieg – med flere hybridlag, og ganske urovekkende, med bare noen få sekunder til midnatt.

Og der ligger problemet. Desolation Row blir raskt Desperation Row, ettersom hele den russofobiske matrisen viser seg å være hul og blottet for noen ekstra ideologisk – og til og med økonomisk – sprengkraft for å «vinne», bortsett fra å sende en samling av HIMARS til et svart hull.

Geopolitisk og geoøkonomisk er Russland og Kina i ferd med å spise NATOstan levende – på mer enn én måte. Her er for eksempel et syntetisk veikart over hvordan Beijing vil fokusere på neste stadium av kvalitetsutvikling via kapitaldrevet industriell oppgradering, fokusert på optimalisering av forsyningskjeder, erstatning av maskinteknologi-import og «usynlige industriforkjempere».

Hvis det kollektive Vesten er blendet av russofobi, blir det drevet til vanvidd av regjeringssuksessen til det kinesiske kommunistpartiet – som i løpet av noen tiår forbedret livene til flere mennesker enn noen annen gang i historien.

Fra det nære samarbeidet mellom Russland og Kina startet har det ikke gått så lang tid. BRI ble lansert av Xi Jinping i 2013. Etter Maidan i 2014 lanserte Putin Eurasia Economic Union (EAEU) i 2015. Avgjørende var mai 2015, da en felleserklæring mellom Russland og Kina om samarbeidet mellom BRI og EAEU med en betydelig rolle gitt SCO, ble forseglet.

Arbeidet for enda tettere integrasjonen fortsatte via St. Petersburg-forumet i 2016 og BRI-forumet i 2017. Det overordnede målet: å skape en ny orden i Asia, og på tvers av Eurasia, i henhold til folkeretten, samtidig som de individuelle utviklingsstrategiene til hvert land blir opprettholdt og deres nasjonale suverenitet respektert.

Det er i hovedsak dette mesteparten av det globale sør kjøper seg inn i. Det er som om det er en grenseoverskridende instinktiv forståelse av at Russland-Kina, mot alle odds og overfor alvorlige utfordringer, fortsetter med prøving og feiling, er i forkant av Shock of the New, mens det kollektive Vesten, fortumlet og forvirret med fullstendig zombifiserte masser, blir sugd inn i en malstrøm av psykologisk, moralsk og materiell forfall.

Ingen tvil om at skruene vil bli strammet til, på mer enn én måte.


Originalens tittel: Russia and China haven’t even started to ratchet up the pain dial

Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.