Russland lærer Europa ABC om gasshandel

0
Gazprom’s Nord Stream gas pipeline, Lubmin, Germany.

Det utenkelige skjer for andre gang på fem måneder: Den russiske gassgiganten Gazprom skriver til tyske gasselskaper og kunngjør force majeure med virkning fra 14. juni, og fritar seg fra enhver kompensasjon for mangler siden den gang. 

Av M. K. Bhadrakumar.

Første gang shock and awe, sjokk og ærefrykt, dukket opp i tysk-russiske forhold i år, var 22. februar da kansler Olaf Shloz overrasket selv hardbarkede politiske observatører ved å fryse godkjenningsprosessen for den nybygde gassrørledningen Nord Stream 2.  Rørledninga på 11 milliarder dollar under Østersjøen ville ha doblet volumet av gass som ble sendt direkte fra Russland til Tyskland, men Scholz blokkerte i stedet igangkjøringa. Det var i de lyse dagene da Berlin snakket om å «beseire» Russland. 

Scholz’ trekk var en reaksjon på Moskvas beslutning 21. februar om å anerkjenne to utbryterregioner i Ukraina som uavhengige republikker. Russlandhauker i Tyskland applauderte avgjørelsen hans. Jubelen strømmet inn. Jana Puglierin, leder av European Council on Foreign Relations i Berlin, berømmet Scholz og sa at han «hever standarden for alle andre EU-land … dette er ekte lederskap i et avgjørende øyeblikk». 

Men i Moskva, som har en grundig forståelse av det tyske energimarkedet, ble Scholz’ trekk sett på som en handling av bevisst sjølskading. Moskva reagerte med et glimt av sardonisk humor. Dmitrij Medvedev, tidligere president og nestleder for Russlands sikkerhetsråd, tvitret: «Velkommen til den vidunderlige nye verden hvor europeere snart vil betale € 2000 per 1000 kubikkmeter gass!» 

Les: EUs sjølskading gjennom sanksjonene – unionen må nå jukse eller lide

Han hentydet til den dystre virkeligheten at gass sto for en fjerdedel av Tysklands energimiks, og mer enn halvparten av den kom fra Russland. Det var faktisk tydelig å se at Tysklands avhengighet av gass bare kunne øke etter landet besluttet å skrinlegge atomkraft i kjølvannet av Fukushima-katastrofen i Japan i 2011 og forpliktet seg til å fase ut kullkraft innen 2030.

Men Scholz insisterte på at Tyskland ville utvide sol- og vindkraftkapasiteten «slik at vi kan produsere stål, sement og kjemikalier uten å bruke fossilt brensel». Hans sjølsikkerhet stammet faktisk fra det faktum at Tyskland hadde en langsiktig kontrakt med Russland om å levere gass til en vennlig pris via Nord Stream 1. 

Den første indikasjonen på at noe gikk fryktelig galt var da den innflytelsesrike russiske dagsavisa Izvestia skrev 11. juli og siterte industrieksperter i Moskva på at den planlagte rutinestansen av NS1 for årlig service og reparasjoner fra 11.-21. juli kan fortsette   på grunn av at Canada holder tilbake, under sanksjoner mot Russland, den turbinen som hadde gått til reparasjon. 

Izvestia fortsatte med å spå at Gazprom kan kunngjøre force majeure på grunn av vestlige sanksjoner, ettersom Siemens to ganger allerede ikke klarte å returnere utstyr til Gazprom etter reparasjoner i Canada, noe som resulterte i en reduksjon i gasstrømmen fra de planlagte 167 millioner kubikkmetre per dag.

Izvestia bemerket at situasjonen ville føre til en økning i spotmarkedsprisen for LNG på oppover mot $2000 per 1000 kubikkmeter – kanskje «enda mer – opp til $3500» – fra prisnivået 8. juli på $1800. 

Som følge av en presserende forespørsel fra Berlin og anbefaling til Washington om frafall av sanksjoner, har Canada siden samtykket, men ifølge Izvestia, selv etter at Siemens returnerer turbinene til Gazprom, «vil det være en lang periode med testing av turbinene for å finne ut hvor riktig de ble reparert. Ingen ønsker å installere turbiner som står i fare for å svikte etter å ha blitt reparert i et uvennlig land. Så den sanne tida for å lansere turbiner og returnere SP-1 (NS1) til sin designkapasitet er to til tre måneder.» 

Det vil si at gass kan strømme gjennom NS1 tidligst innen september/oktober. Selv da kan det hende at Gazprom ikke kan utnytte mer enn 60 prosent av kapasiteten sin, siden overhalinger er forsinket for to turbiner til. 

Derfor sa ekspertene til Izvestia at problemer med gassmangel i EU vil vedvare de neste vintrene og myndighetene kan bli nødt til å «begrense tilgangen på varmt vann, dempe gatelys, stenge svømmebassenger og slå av energikrevende utstyr» og dessuten, i stedet for grønn energi, gå over til kull.  

Avisa Kommersant rapporterte i dag at mens klassiske force majeure -hendelser kan være naturkatastrofer, branner osv., i tilfellet Gazprom, «snakker vi om en teknisk funksjonsfeil i utstyret», som kan føre til rettssaker – og «det som vil være avgjørende vil være om Gazproms handlinger for å kutte gassforsyninga var proporsjonale med det reelle omfanget av de tekniske problemene.» 

Tydeligvis er Gazprom godt forberedt. Tyskerne mistenker at Gazproms alibi for manglende levering av gassturbiner fra Canada, et al., er falsk. Og Kommersant ser for seg en «lang rettssak». Og i det lange løp er vi alle døde. 

For Tyskland er dette imidlertid en alvorlig situasjon, ettersom mange industrier kan måtte legges ned, og det kan oppstå alvorlig sosial uro. Tyskerne er overbevist om at Moskva tyr til «atomalternativet». Det store spørsmålet er om Tysklands solidaritet med Ukraina vil overleve en kald vinter. 

Scholz’ tillit var basert på troen på at Russland desperat trengte inntektene fra gasseksporten. Men så genererer Moskva i dag mer inntekter fra mindre eksport. Russlands beste strategi i dag vil uten tvil være å redusere gassleveransene uten å avslutte dem helt, for selv om Russland selger bare en tredjedel av gassen de solgte tidligere, blir ikke inntektene påvirket, siden mangelen på LNG globalt har økt markedsprisene eksponentielt. Det er et rimelig veddemål at det er det Gazprom ville gjort. 

Putin avslørte en gang at under de langsiktige kontraktene solgte Russland gass til Tyskland til en latterlig lav pris – $280 per tusen kubikkmeter – og Tyskland solgte til og med russisk gass til andre kunder med en pen fortjeneste!   

Der det sårer Tyskland mest er at dette ikke bare handler om at folk vil fryse i hjemmene sine, men implosjonen av hele dens økonomiske modell som er fullstendig avhengig av industriell eksport, takket være import av billig fossilt brensel fra Russland. Tysk industri står for 36 prosent av gassforbruket. 

Tyskland opptrådte på en prinsippløs måte i alle aspekter av Ukraina-krisen. Det lot som om det støttet Zelensky, men vek unna å gi militær støtte, og utløste en ekkel diplomatisk feide mellom Kiev og Berlin. På den annen side, da Moskva introduserte den nye betalingsordningen for gasseksport, som gjorde det obligatorisk å betale i rubler, var Tyskland det første landet som falt inn på linje, vel vitende om at det nye regimet slo beina under EUs sanksjoner. 

Dermed insisterer Moskva på at tyske gasskjøpere beholder euro- og dollarkontoer i Gazprombank (som ikke er underlagt EU-sanksjoner) og konverterer valutaene til rubler, siden den russiske sentralbanken er underlagt vestlige sanksjoner og ikke lenger kan handle i valutamarkeder! 

Russere har fått europeerne til å framstå som apekatter. Det er tydeligvis umulig å sanksjonere et land som sitter på verdifulle varer. Russland er verdens nest største eksportør av olje, den største eksportøren av gass og den største eksportøren av hvete og gjødsel – pluss et utvalg av sjeldne jordmetaller som palladium.

Både Boeing og Airbus har klaget over risiko i leverandørkjeden. Airbus importerer store mengder titan hvor rundt 65 prosent av tilførselen av metallet kommer fra Russland. Selskapet har offentlig bedt EU om ikke å pålegge restriksjoner på mineralet, som brukes til å produsere kritiske komponenter til fly. 

Dermed kommer det ikke som noen overraskelse at EU bremser tempoet i sanksjonene mot Russland. Byråkratene i Brussel har   uttømt potensialet for å øke sanksjonene og de politiske elitene innrømmer at sanksjonene var en feil.

Konsekvensene for europeiske økonomier er allerede svært alvorlige. De økende energiprisene gir næring til inflasjonen i alle EU-land. Ifølge prognoser vil inflasjonen i Frankrike nå 7 % i år; i Tyskland – 8,5-9 %; og i Italia – 10 %. Og dette er bare begynnelsen. De fleste land vil også møte et alvorlig fall i BNP neste år – fra 2 til 4 prosent. 


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.