Av Romy Rohmann.
Det finnes ei gjeldsklokke for USA som tikker og går i rekordfart som du kan følge med på her:
I tillegg til USAs gjeld sier den noe om gjelda delt på innbyggerne og skattebetalerne i landet.
Vi kan også se US dept to GDP ratio, noe som betyr gjeld-til-BNP-forholdet dvs forholdet mellom et lands statsgjeld og dets bruttonasjonalprodukt. Et lavt forhold er å foretrekke da har man en produksjon i landet som er økonomisk i stand til å bære den gjelden man pådrar seg.
Det er liten vits å referere noe særlig fra tallene i «gjeldsuret» da de antakelig er økt fra jeg skriver dette til du leser. Men noe vil jeg referere det var at i 1980 var USAs gjeld-til-BNP-forhold 34,64% mens det i dag 129,91%. (Det er der Hellas var i 2009.)
I verden ellers ser tallene slik ut:
Fargenyansene kan være litt vanskelige å se på dette kartet så denne lenka er bedre å bruke dersom du vil gå inn å se på landene enkeltvis.
USA har som mange land hatt mange branner i det siste, folk mister sine hjem og avlinger og husdyr går så å si opp i røyk. Dette i tillegg til at matvarer, bensin og dieselprisene, renter mm har økt er det nok ikke lenge før vi ser at folkeopprøret brer seg også i USA som svært mange land i verden.
I går 21.juli hørte vi at Biden lovte 2,3 milliarder dollar for å hjelpe lokalsamfunn med å bygge opp infrastruktur som er utformet til å tåle alle typer katastrofer som vi har sett hittil; ekstrem hete, tørke, oversvømmelser, orkaner, tornadoer ( NRK dagsnytt 19.00) Dette vil kanskje få den enkelte amerikaner til tro at Biden/Menighetene også tenker på dem.
Det kan jo ikke har gått den jevne amerikaner hus forbi alle milliardene som har gått til Ukraina.
12.7 fikk Ukraina nye 1,7 milliarder dollar i støtte fra USA og Verdensbanken slik at Ukraina kunne betale lønninger til helsearbeidere og drifte viktige samfunnstjenester.
Den 20.mai godkjente Senatet i USA ei hjelpepakke til Ukraina på 40 milliarder dollar.
Mesteparten av disse pengene vil gå direkte til det militær-industrielle komplekset i USA, men noe vil gå til Ukraina, og hvor de går deretter kan enhver bare gjette på.
USA hadde den 22.4 gitt Ukraina til sammen 3,9 milliarder dollar, tilsvarende om lag 35 milliarder kroner, siden Russland invaderte landet 24. februar.
Men hvor får USA de pengene de så rundhåndet deler ut fra, når de egentlig ikke har dem?
Nye låneopptak, noe de fortsatt kan gjøre sjøl om de egentlig ikke har sikkerhet for disse. Tilliten til US dollar er tydeligvis fortsatt stor der ute.
Nå er det slik at den som låner ut mest er Federal Reserve er som er sentralbanken i USA. De betaler med å «trykke opp» nye penger. Før ble de trykt fysisk, nå endres det bare et tall i databasen, og vipps er pengemengden økt.
Kina, Japan og Organisasjonen OPEC er i toppen på lista på utenlandske låneeiere, Norge er sjølsagt også med på den lista.
Allerede i 2019 uttrykte Christine Lagarde, sjef for det internasjonale pengefondet IMF, bekymring over gjeldsutviklinga i USA.
Dette spillet kan USA fortsette en stund til, inntil en stor nok del av verden dumper dollar som reservevaluta. Da vil den virkelige verdien av denne pengemengden bli tydelig for enhver.