Nittini – null

0

Anders Nordstad som tidligere var generalsekretær i Norges Bonde- og Småbrukarlag driver en blogg på Facebook. Der skriver han gode og forfriskende innlegg om «mat, miljø, bønder og de greie der». Vi anbefaler våre leser om å følge bloggen og publiserer her to av hans nylige blogger:

Av Anders Nordstad.

99% av tyske griser blir fôret med genetisk modifisert soya. I Norge er tallet null. Prosent, altså.

Det gjør tysk storfe også, forresten. Spiser GMO-soya, altså.

Jeg har jobbet for en av de største tyske kraftfôrprodusentene, så jeg vet hva de kjøper inn.

Nå er det lite som tyder på at det er helsefare forbundet med å spise dyr som er fôret opp med GMO, men det er ganske overbevisende dokumentasjon på at denne produksjonsmåten er dårlig nytt for klima og biologisk mangfold i de områdene disse plantene dyrkes.

I tillegg brukes det 31 ganger så mye antibiotika i tysk dyrehold som i det norske. Sjansen for å bli smittet av salmonella er 13 ganger så høy ved å spise tysk kjøtt som ved å spise norsk.

Likevel blir tysk og norsk kjøtt pakket inn i identiske forpakninger og solgt i norske dagligvarebutikker – med en bitteliten påskrift om at opprinnelseslandene er forskjellige, men at de forøvrig er like produkter. Hvilket de sannelig ikke er.

Det er nesten så langt unna sannheten det er mulig å komme.

Noe å tenke på neste gang du er i butikken, kanskje?

Hvis du ser forskjell, da.

Det er ikke så enkelt som man kanskje skulle tro.

Råskapen

Jeg fikk et godt spørsmål av en venn her om dagen. Han hadde akkurat sett teater-forestillingen «Bondetinget». For andre eller tredje gang.

Det han lurte på var hvor råskapen i jordbruket kommer fra. Den om at man spiser eller blir spist. Den om at man må bli større eller forsvinne, altså.

Jeg måtte tenke meg om både én og tre ganger før jeg svarte:

«Råskapen kommer fra tredemøllen. Jordbrukets tredemølle. Den som sier at produksjonsøkninger – uansett om de skyldes økt kapitalbruk, arealøkning eller innovasjoner – helt uunngåelig resulterer i lavere priser. Som igjen krever økt produksjonsvolum.

Og de som ikke henger med på dette, blir kastet av.

Ellers i verden er det markedet som bestemmer farten på tredemøllen – i Norge er det staten og jordbruket selv.

Tredemøllen flytter effektiviseringsgevinstene fremover i verdikjeden. I de fleste andre land havner de hos forbrukeren. I Norge havner de hos dagligvarekjedene. Der manglende konkurranse gjør at de kan putte den i egen lomme. Ingen tjener på tredemøllen altså – unntatt dagligvarehandelen.

Dette er råskapen i norsk jordbruk»

Jeg skal ikke skryte på meg at mitt svar er helt korrekt, men jeg er ganske overbevist om at jeg ikke er langt unna sannheten.

Så hva kan vi gjøre for å unngå denne råskapen?

Vi kan gi bonden en bedre pris for produktene sine – under forutsetning av at han/hun i større grad produserer gjennom bruk av norsk jord og de ressursene denne gir oss. I motsetning til i dag, der produksjonsøkningen i stor grad skjer ved hjelp av økt bruk av importerte råvarer.

Da vil vi få økt selvforsyning og unngå overproduksjon – det blir nemlig ikke overproduksjon på norske ressurser – korn og gras, altså.

Dernest må tilskuddene som eventuelt må ytes frikobles i større grad fra produsert volum og dreies mot bruken av jord. Norsk jord.

Da vil vi kunne produsere verdens reneste mat i landet vårt – basert på ren luft, rent vann, ren jord og ren energi – og holde kulturlandskap og biologisk mangfold i hevd, øke verdiskapingen, styrke beredskapen vår, gjøre matforsyningen vår mer robust, mangfoldig og mindre sårbar OG gi bonden en inntekt som gjør det mulig å delta i samfunnet på lik linje med alle oss andre.

Det vil gi også sikre oss morgendagens norske matprodusenter.

Som kanskje er det aller viktigste for oss og fremtiden vår i dette landet.

Eller tror vi på at råskapen vil fortsette å gi oss den maten vi trenger?

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.