Ukraina står overfor nederlag

0

Av M.K.Bhadrakumar

I motsetning til spådommene fra vestlige medier, går Russlands spesialoperasjon i Ukraina inn i et vellykket sluttspill på det politiske og diplomatiske sporet mye raskere enn man hadde trodd. 

En nærlesing av utfallet av den tredje runden av fredsforhandlingene i Hviterussland 7. mars 2022 er at de ukrainske forhandlerne har bedt om litt mer tid til å komme med et fullstendig svar på de russiske vilkårene for våpenhvile. 

Ukraina har signalisert vilje til å være et nøytralt land som utelukker NATO-medlemskap. De viktigste konfliktpunktene begrenser seg til:

a) anerkjennelse av Krim som en del av Russland; og

b) suverenitet til Lugansk og Donetsk. 

Fra Russlands side er dette ufravikelige krav. Men de er en bitter pille for den ukrainske ledelsen å svelge. Den ukrainske holdningen er at disse kravene er «praktisk talt» umulige. 

Men, som Vladimir Medinsky, leder av det russiske teamet, sa til RT, «Etter min mening er det en stor forskjell mellom umulig og ‘praktisk talt umulig’… Jeg håper at vi til slutt finner en løsning.» 

Den russiske sida føler seg oppmuntret, sjøl om mandagens samtaler ikke ga noen konkrete resultater. De har ikke hastverk med å skynde seg inn i store militære offensiver. 

Dette er slik kommentatoren The Saker presenterer den militære situasjonen per 8. mars 2022. Vi har ingen mulighet til å kontrollere riktigheten av dette. Oppfatt det som et partsinnlegg.

Faktisk har mønsteret gjennomgående vært at de russiske generalene har villet bruke militær makt for å skape synergi for å kickstarte et parallelt politisk/diplomatisk spor for å oppnå Moskvas mål (som ikke handler om territoriell erobring.) 

De vestlige analytikerne som forventet at de russiske generalene skulle oppføre seg som Patton eller MacArthur med et massivt angrep på Kiev, var i stedet vitne til en forvirrende russisk strategi – sakte, stansende operasjoner, uten overdreven makt og med en tydelig preferanse for å unngå kamp ved å omringe og omgå motstandslommer. og unngå vedvarende kamper. 

Putin avslørte mandag at «vernepliktige ikke er og vil ikke delta i fiendtligheter, og det vil ikke være ytterligere innkalling av reservister fra reserven … Oppdraget utføres kun av profesjonelle styrker.» 

Den ukrainske sida innser at den russiske strategien vinner, ettersom russiske styrker omkranser Kiev fra nordvest, vest og øst, Svartehavshavnene er ikke lenger tilgjengelige, og styrkene i øst er fanget. I går erkjente Zelensky den dystre situasjonen. 

Etter den tredje runden i Hviterussland skyndte han seg å forsikre at samtalene vil fortsette frem til et forlik! med hans ord:

«I dag fant den tredje forhandlingsrunden sted i Hviterussland, og jeg vil gjerne si «den tredje og siste», men vi er realister. Derfor vil vi snakke, vi vil insistere på forhandlinger til vi finner en måte å fortelle folket vårt at ‘slik vil vi komme til fred.’» 

Les: Zelensky Open to Compromise on NATO, Crimea, Separatist ‘Republics’ but No Surrender

Russerne har intet presserende hastverk. De unngår triumfalisme, og tillater i stedet nok plass for den ukrainske sida til å ta noen virkelig harde beslutninger om overgivelse – mens militærpresset opprettholdes mot Kiev. Utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova sa i går:

«Vi holder døra åpen for diplomatiske alternativer. Så snart det er tilsvarende signaler, vil vi handle på dem.» 

Viktigere er at de to sidene har blitt enige om et veikart for å skape humanitære korridorer, og russisk side har kunngjort en våpenhvile. Disse korridorene vil også bli operert i tett koordinering gjennom en hotline.

Den russiske uttalelsen sier at det skal etableres en «kontinuerlig kommunikasjonsforbindelse mellom russisk og ukrainsk side for gjensidig utveksling av informasjon om forberedelse og gjennomføring av evakuering av sivile og utenlandske borgere.» 

Den russiske sida har siden formidlet alle relevante detaljer til utenlandske ambassader, relevante FN- og OSSE-organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors-komiteen og andre berørte internasjonale organisasjoner. De humanitære korridorene vil være: 

  • fra Kiev og tilstøtende regioner til Gomel (Hviterussland); 
  • fra Sumy langs to ruter til Poltava (sentrale Ukraina) og til Russland; 
  • fra Kharkov til Russland eller til Lvov, Uzhgorod og Ivano-Frankovsk (alle tre i det vestlige Ukraina); og, 
  • fra Mariupol langs to ruter til Russland og Zaporozhe (ved elva Dnepr i det sørøstlige Ukraina.) 

Dette felles arbeidet og pausen i kampene legger grunnlaget for det avgjørende møtet mellom Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og hans ukrainske kollega Kuleba i det tyrkiske feriestedet Antalya torsdag. Selve det faktum at samtalene er hevet til utenriksministernivå, signaliserer håp om at det kan være i ferd med å oppstå en kritisk masse. 

Grundig desillusjonert over sviket fra USA og NATO, går Zelensky fram mot en avtale med Moskva. Det er fåfengt å forhåndsbedømme utfallet, men det er en game changer. De store europeiske landene – Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Nederland – har avvist Washingtons krigerske forslag om å innføre sanksjoner mot Russlands oljeeksport. 

Oljeeksport er Russlands viktigste inntektskilde, derfor er dette en sterk avvisning av Washingtons forsøk på å isolere Russland. Frankrikes president Macron «fanget vestavinden» i sin kommentar i går: 

«Det er umulig å bygge en varig fred hvis Russland ikke deltar i å bygge en omfattende sikkerhetsarkitektur på vårt kontinent, fordi historien og geografien tilsier dette. Vårt ansvar er å bevare alle bånd vi kan bevare. Vi må fortsette å snakke med det russiske og hviterussiske folket. Vi må gjøre dette med hjelp fra representanter for kulturens verden, det vitenskapelige og tekniske samfunnet, frivillige organisasjoner.» 

Søndag skrev også Storbritannias statsminister Boris Johnson i en artikkel i New York Times:

«Vi har ingen fiendtlighet mot det russiske folket, og vi har ikke noe ønske om å anklage en stor nasjon og en verdensmakt. Ukraina hadde ingen seriøse utsikter til NATO-medlemskap i nær fremtid. Dette er ikke en NATO-konflikt, og den vil ikke bli en.» 

I mellomtida utelukker store europeiske land, spesielt Tyskland, EU-medlemskap for Ukraina, enten – som ironisk nok var problemet som hadde fremskyndet det USA-støttede kuppet i Kiev i 2014, som utløste det katastrofale skredet fram mot en konflikt som involverte Russland.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.