Faste, ukentlige koronaprotester i over 2000 tyske byer

0

Av Jan Herdal.

«Spaserturer» på mandager er blitt tyskernes viktigste kodeord for protestene mot myndighetenes koronadiktatur. Sist mandag «spaserte» motstanderne mot koronatiltakene i 2 173 byer, ny rekord og nøyaktig 100 flere enn uka før.

Det er det pålitelige, koronakritiske nettstedet reitschuster.de som melder dette. Delstaten Baden-Württemberg leder, og rundet med 507 spaserturer for første gang 500-merket.

Det ble svaret på delstatens innenriksminister Thomas Strobls appell om at «anstendige innbyggere ikke deltar i ulovlige demonstrasjoner. De følger anbefalinger fra politiet og holder seg til reglene.» Ordnung muss sein.

Tysklands innenriksminister Nancy Faeser (SPD) gir uttrykk for en eiendommelig demokratiforståelse, ifølge Reitschusters medarbeider Daniel Weinmann (pseudonym). Hun mener protestene går hånd i hånd med økende lokal høyreekstremismen, og at det handler om et opprør mot staten.

Kjennemerket på spaserturene er tvert om at det er «vanlige folk», ofte godt voksne, som noen ganger for første gang i sitt liv deltar i en politisk protest. Alt går rolig, disiplinert og hundre prosent voldsfritt for seg. Kravet er at koronatiltakene oppheves.

Det er myndighetene og deres repressive tiltak som blir stadig mer desperate. I byen Ostfildern i Schwaben trues det med «våpenbruk» mot ikke annonserte folkesamlinger mot koronatiltakene. Byens borgermester heter Cristof Bolay og er fra SPD.

Politiledelse Sør i byen Cottbus har lagt ned generelt forbud mot demonstrasjoner mot koronatiltakene fram til 13. februar. De stadige, uanmeldte «spaserturene» ansees som en trussel mot offentlig sikkerhet og orden.

Se for øvrig omtale av noen av de siste spaserturene på reitschuser.de her.

Forrige artikkelForskning: Lockdown har liten eller ingen positiv helseeffekt
Neste artikkelEn sentraleuropeisk de Gaulle
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).