oss 100 kroner!
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen møter en flodbølge av kritikk. Hun inngikk en avtale med vaksinegiganten Pfizer til en verdi av 35 milliarder euro, men de sms-ene hun utvekslet med Pfizer-boss Albert Bourla forut for avtalen holder hun hemmelig. Det har fått EUs ombudsman til å reagere. Von der Leyen hevder at sms-ene var «kortvarige» og derfor ikke faller under kravet om transparens. Dette godtar ikke Emily O’Reilly, som har i oppdrag å kontrollere forvaltninga i EU.
Nettavisa netzpolitik.org har forlangt sms-ene utlevert, men har foreløpig møtt en kald skulder fra EU-kommisjonen.
De skriver:
1,8 milliarder koronavaksinedoser
Det handler om en avtale verdt milliarder som skulle fremskynde slutten på pandemien: I fjor vår gikk EU-kommisjonen med på å kjøpe 1,8 milliarder koronavaksinedoser av Pfizer. Det gjør legemiddelgiganten til Kommisjonens hovedleverandør. Gjennombruddet i forhandlingene skal ha kommet fra den direkte linja mellom kommisjonspresident Ursula von der Leyen og Pfizer-sjef Albert Bourla. De to diskuterte kjøpet i detalj i samtaler og meldinger, rapporterte New York Times den gang.
Men den dag i dag vet publikum lite om virksomheten som nå gjør boostervaksinasjoner mulig over hele Europa. Som med kontrakter med andre produsenter, avslørte kommisjonen en foreløpig avtale og en kjøpsavtale med Pfizer, men sladdet klausulene om leveringspris og ansvar. EU-kommisjonen opptrer også på en ugjennomsiktig måte når avtalen kommer i stand. Den nekter å se på meldingene mellom Von der Leyen og Bourla.
Sommeren 2021 avviste kommisjonen en forespørsel fra netzpolitik.org under EUs Freedom of Information Act. De ønsker ikke en gang å røpe om meldingene fortsatt eksisterer eller om de allerede er slettet i mellomtida. Denne mangelen på åpenhet ble innklaget til EU-ombudskvinnen Emily O’Reilly. Hennes myndighet kan undersøke slike klager og offentlig fordømme feiladministrasjon i EU. Den fatter ikke juridisk bindende avgjørelser.
Feil i forvaltninga
28. januar 2022 publiserte ombudsman O’Reilly sine anbefalinger til Kommisjonen: Hun ser på dem som «feiladministrasjon», feil oppførsel fra Kommisjonens side. Ombudskvinnen kan ikke slutte seg til kommisjonens påstand om at meldinger via SMS og messengertjenester som WhatsApp generelt sett ikke er dokumenter og derfor ikke omfattes av informasjonsfriheten. Uansett hvilken kanal en melding sendes gjennom, dersom innholdet gjelder kommisjonens arbeid, må det gis offentlig innsyn.
Ombudskvinnen ber kommisjonen vurdere forespørselen fra netzpolitik.org på nytt. «Hvis tekstmeldingene nevnt i rapportene eksisterer og blir funnet, bør kommisjonen undersøke om offentlig tilgang i henhold til forordning 1049/2001 kan gis.» Kommisjonen har nå frist til 26. april 2022 til å kommentere i detalj. Kommisjonen ønsker foreløpig ikke å reagere, som en talsmann understreket på direkte spørsmål.
Meldinger er dokumenter
Ombudsman O’Reilly skriver i sin anbefaling til kommisjonen med henvisning til forordning 1049/2001:
Denne formuleringa gjør det klart at det avgjørende elementet i et dokument ikke er dets medium. Det er heller ikke relevant om et dokument er registrert i institusjonens dokumenthåndteringssystem. Det som betyr noe er dokumentets innhold og hvorvidt det er relatert til «policyer, aktiviteter og beslutninger» som institusjonen er ansvarlig for. Når det gjelder eksistensen av innhold, har EU-domstolene funnet at definisjonen av et dokument, for formålet med forordning 1049/2001, hovedsakelig er basert på innhold som kan «lagres, kopieres eller konsulteres etter at det har blitt generert». Tekstmeldinger utgjør derfor dokumenter og allmennheten kan be om innsyn i dem, dersom de gjelder institusjonens arbeid og dersom institusjonen har dem.
Ble Pfizer-vaksinen presset gjennom?
Ei påstått utveksling av en samling e-poster mellom EU-ansatte og European Medicines Agency (EMA) viser at medisin-tilsynet ikke var komfortable med Pfizers store tempo for å få godkjent Pfizer og Modernas Covid-19-vaksiner. Dette rapporterte Le Monde.
Ifølge Le Monde inneholder de hackede dokumentene tidlige detaljer som EMA hadde med PfizerBioNTech-vaksinen. De som skulle godkjenne hadde tre «større innvendinger» mot vaksinen. Noen steder der produksjonen foregikk hadde ennå ikke blitt inspisert, data fra partier produsert for kommersielt bruk manglet fortsatt.
Og aller viktigst – tilgjengelige data avslørte kvalitative forskjeller mellom de kommersielle partiene og de som ble brukt under kliniske tester.
EMA uttrykte spesielt bekymring rundt det siste punktet, og noterte at masseproduksjon hadde minsket renheten til RNA-innholdet i vaksinen.
– Den ubehagelige sannheten om Ursula von der Leyen
Tidligere sjef for EU-parlamentet, sosialdemokraten Martin Schulz, la ikke fingrene mellom da han tvitret: «Von der Leyen er vår svakeste minister, det er tydeligvis nok til å bli president for EU-kommisjonen.» Også i hennes eget parti CDU er det mye kritikk av den nye EU-presidenten. Hun var forsvarsminister og etterlater seg et Bundeswehr som ifølge hennes partifelle Rupert Scholz er «i en katastrofal forfatning».
Tittelen på denne kommentaren har vi lånt fra Politico, som har en kommentar som er mindre enn begeistret, for å si det forsiktig. En meningsmåling gjort for det tyske magasinet Bild viser at hun er den nest minst populære ministeren i Merkels regjering. Bare en tredel av tyskerne synes at von der Leyen er en god kandidat til jobben som sjef for EU-kommisjonen. 56 prosent synes hun er en dårlig kandidat.
Men vi kunne også gått til Sahra Wagenknecht fra Die Linke. Hun skriver på Facebook:
Von der Leyen sto ikke på noen stemmeseddel ved valget til EU-parlamentet, men som forsvarsminister kastet hun bort hundrevis av millioner av skattepenger da hun tildelte oppdrag til eksterne konsulenter som McKinsey, KPMG og Accenture.
Kameraderi på høyeste plan
Den nederlandske politikeren Sophie in ‘t Veld mener at kritikken fra O’Reilly er fullstendig knusende for EU-kommisjonen. Hun skriver i Politico:
Det trengs ikke et team av advokater for å komme til samme konklusjon som EU-ombudsmannen. Når gigantiske vaksineavtaler gjennomføres via tekstmeldinger, er det selvfølgelig viktig for de som gir tilsyn å kunne se dem. Ved å nekte tilgang, velger von der Leyen en vei som bare har ulemper. Ikke bare retter hun et slag mot demokratisk ansvarlighet, hun kaster også mistanker på seg sjøl og EU-institusjonene i forlengelsen.
Det går an å si det enda sterkere. Det er åpenbart at von der Leyen og Bourla er gode venner, og når de så inngår avtaler verdt 350 milliarder norske kroner uten å ha alle formaliteter og dokumenter synlige og kontrollerbare for offentligheten er det vanskelig å se det som noe annet enn kameraderi på høyeste plan.
Og det blir ikke bedre når von der Leyen også vil gjøre vaksinene obligatoriske og dermed gir Pfizer et kontinuerlig gigantmarked garantert gjennom myndighetenes tvang mot innbyggerne.
