oss 100 kroner!
Av Torleif Dønnestad, systemutvikler.
Gjennom referanser til konspirasjonsteorier, og sitater basert på den bransjenære og skarpt kritiserte stiftelsen ICNIRPs fortolkning av vitenskapen, forteller redaktør Nina Kristiansen i forskning.no at stråling fra trådløs teknologi er trygt. Hun gjengir også et utsagn fra WHO, som ser til EMF Project – en gruppe etablert med tung fødselshjelp fra industrien.
Hvordan EMF Project vurderer forskningen er uvisst; gruppen svarer ikke på henvendelser fra fagfeller, og er ti år forsinket med en planlagt forskningsgjennomgang av helsevirkninger forbundet med stråling. I januar publiserte gruppen resultatet av en høring som skal danne grunnlag for gjennomgangen. Tidligere forskningsprofessor i det finske strålevernet og WHO IARC-forsker Dariusz Leszczynski beskriver arbeidet som så svakt at det etterlater flere spørsmål enn svar.
Plukker man bort Kristiansens indirekte henvisninger til de tilsynelatende autoritative ICNIRP og EMF Project, er den gjenværende essensen i budskapet hennes – også anført i et NRK-intervju – som følger:
- «det er ikke sunt å frykte noe som ikke er farlig»
- «helsestatistikken viser ikke økte forekomster av hjernekreft knyttet til stråling»
- «høydosering av stråling på gnagere i laboratoriet har for eksempel vist kreftfare» (min kursivering)
- kun enkeltstudier viser helsefare, mens et stort «fjell» av studier viser ikke helsefare
Samstemt statistikk og forskning
Først la oss enes om at bekymring over tid kan være usunt. Men hva sier statistikken om hjernekreft? Engelsk statistikk for perioden 1995 – 2015 viser firedoblet forekomst av glioblastom i tinning- og pannelappen over tjueårsperioden (figur 5). Om utviklingen skyldes mobilbruk kan vi ikke vite sikkert, men hva er mer plausibelt? Grafen demonstrerer også en økning i øvrige deler av hjernen, men en økning fire ganger så stor i tinning- og panneområdet, der mobiltelefonen normalt holdes. Utviklingen går i samme retning i Sverige og USA, melder forskerne bak en nyere metastudie (Choi et al., 2020).
WHO-organet IARC klassifiserte i 2011 denne strålingen som mulig kreftfremkallende. (Enkelte forsøker å diskreditere klassifiseringen ved å fremheve noen få tilsynelatende trivielle eller harmløse substanser blant de 317 som deler faregruppe med stråling, men har verken satt seg inn i relevans eller forskningen bak.) I 2018 konkluderte den blytunge 250 millioner kroners NTP-studien med klart bevis for kreft hos rotter, og banet vei for en enda strengere fremtidig klassifisering. Det er gjerne NTP-studien Kristiansen har i mente når hun omtaler høydosering av gnagere. Innen toksikologien er det imidlertid helt normalt å utsette forsøksdyr for høyere doser enn de man vanligvis eksponeres for i samfunnet. Studiens funn er derfor selvfølgelig relevante, og fagfellene bekrefter ekspertpanelets konklusjoner.
Uavhengige forskningsmiljøer som eksempelvis Oceania Radiofrequency Scientific Advisory Association (ORSAA) vil dessuten bestride beretningen om «fjellet» med studier som ikke viser helsefare. Deres gjennomgang av 2266 studier tilkjennegir at 68 prosent indikerer «signifikante biologiske effekter eller helseeffekter». Det store berget av studier som gjør funn, titter altså rimelig bratt ned på en mindre knaus som ikkegjør funn. Ethvert biologisk funn utgjør ingen sikker helseeffekt, men summen av studier, samt de studier som påviser helseeffekter, taler i seg selv for forsiktighet.
Barn, eldre og mennesker med sykdommer som diabetes, svekket immunforsvar og Alzheimers ser attpåtil ut til å være spesielt sårbare, som den sveitsiske ekspertgruppen BERENIS formidlet nylig. ORSAA og BERENIS er heller ikke alene om å oppfordre til varsomhet; dette gjør forsknings- og medisinermiljøer verden over, og flere land har iverksatt strengere tiltak. I tillegg er det verdt å notere seg at ICNIRP og EMF Project/WHO Core Group kun teller 15 forskere, at nær sagt alle forskere i EMF Project også er med i ICNIRP, og at halvparten har tatt imot økonomisk støtte fra industrien ifølge en kartlegging fra gravejournalistnettverket Investigate Europe.
Et slag for ytringsrommet og kvalitetsjournalistikken
Det er forståelig at samfunnsaktører ønsker å minimere frykt, men forskning.no kan ikke la et slikt hensyn gå foran behovet for en balansert fremstilling. At landets ledende forskningsnettsted betegner motstemmer som fryktspredere, er dessuten underlig og kan være farlig. Underlig, fordi fri utveksling er grunnprinsippet for all forskning. Farlig, fordi at når en anerkjent instans tilfører slike karakteristikker legitimerende kraft, kan konsekvensen bli at ytringsrommet svekkes. Når selv NRK dekker dette viktige området ved å gi mikrofonen til Telenors dekningsdirektør og eksperter som er enige, og NRK Ytring ikke har sluppet til kritiske røster siden 2014, så vitner dette om en tilstand til bekymring. At den sjeldent forekommende debatten i øvrige medier vanligvis avsluttes prematurt, med grovt villedende forestillinger hengende i luften, gjør ikke situasjonen bedre.
I en verden der filterbobler, algoritmer og sosiale nettverk bekrefter og sementerer de holdningene vi allerede har, er det maktpåliggende at ansvarlige aktører bidrar til å holde ytringsrommet åpent, balansert og fordomsfritt.
Torleif Dønnestad
systemutvikler
Innlegget er tilbudt forskning.no, som ikke ønsket å publisere kritikken. Også NRK Ytring avviste publisering.
