Koronaregimet: Oppgjøret, konfliktene, rotet, tabbene.

0
Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, helse- og omsorgsminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og helsedirektør Bjørn Guldvog på pressekonferansen på Statsministerens kontor 12. mars 2020. Foto: Eirin Larsen/Statsministerens kontor

Det gikk hardt for seg bak lukkede dører, skriver Aftenposten om forholdet mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og regjeringa. Avisa har lest epostene som er overlevert til Koronakommisjonen. Avisa omtaler det høflig, men på godt norsk kommer man ikke utenom å trekke den konklusjonen at Helsedirektoratet har løyet for regjeringa og offentligheten og presentert det som om det var enighet mellom dem og FHI, mens det i virkeligheten var stikk motsatte syn. «Hvordan kan Guldvog og Nakstad beholde jobbene sine etter dette?» spør kommentatoren George K. Gooding på Facebook.

FHI: Helsedirektoratet handlet i strid med loven

I sin siste e-post til koronakommisjonen skriver FHI:

«Eksemplene under viser hvordan det etter vår mening er uoverensstemmelser og duplisering av arbeidet mellom Helsedirektoratet og oss, og som vi mener er i strid med Smittevernloven og Helseberedskapsloven».

Smitteråd rammet barn unødig hardt

12. mars i fjor stengte skoler og barnehager dørene.

Men hva skulle barn i Norge gjøre da alt ble stengt?

Rådet fra Helsedirektoratet til alle foreldre og barn var at «barn kan leke med 1–2 faste lekevenner gjennom hele perioden». Rådet ble lagt ut på Helsenorge.no. Men FHI var ikke enig i dette.

«Dette er unødvendig strengt og har skapt mye forvirring og spørsmål i befolkningen»

Pekte ut altfor mange mennesker i «risikogruppe»

Spørsmålet om hvem som tilhørte «risikogruppene» har vært et sentralt spørsmål gjennom hele koronaperioden. Hdir pekte ut personer i alderen 60–64 år risikogruppa. Det var feil og i strid med rådet fra FHI.

«Beklager, dette gikk litt raskt, det haglet inn med oppdrag i går», svarte Helsedirektoratet.

«Helt greit å si 65 år som dere», medgikk direktoratet. Med et blunk var ikke lenger 309.000 mennesker mellom 60 og 64 år i risikogruppen.

«De kan ikke skrive at rådet er noe FHI og Hdir er enige om!»

«Hvis Hdir mener at de skal vurdere hvilke av våre råd de skal sende videre og hvilke de kan fjerne, samt hva de selv skal legge til, kan de ikke skrive at rådet er noe FHI og Hdir er enige om!» heter det i e-posten fra FHI.

«Vi har flere eksempler der vi er uenige i Helsedirektoratets sine råd. Dette er problematisk, da FHI tross alt er det fremste fagmiljøet på smittevern», skriver FHI.

Dette betyr i klartekst at Hdir har løyet overfor regjeringa og offentligheten og framstilt det som om FHI var enige med dem, når det motsatte var tilfelle.

Tusenvis i karantene uten grunn?

Helsedirektoratet påla alle som hadde luftveisproblemer med feber, hoste og tungpust, men ikke hadde testet seg, å holde seg hjemme i sju dager etter at de var helt friske. Dette førte til at tusenvis av mennesker måtte holde seg hjemme ei uke ekstra etter at de var blitt friske. Dette var også i strid med råd fra FHI. De anbefalte én dag. Hvor mange titusener av arbeidsdager gikk tapt på grunn av Hdirs pålegg?

Da regjeringen vedtok covid-19-forskriften, som siden er endret over 100 ganger, mente FHI at forskriften stred med smittevernloven og tidligere praksis. Årsaken var at FHI ble fjernet som rådgivende organ. Alle råd skulle gis av Helsedirektoratet.

«Man kan få inntrykk av at også i HOD er det personer uten innsikt på smittevernområdet som nå er satt til å håndtere forskriftsendringer om smittevern», heter det i e-posten. (Vår uth. red.)

Det må komme en oppvask

Vi har ikke overdrevne forventninger til rapporten fra Koronakommisjonen, fordi slike rapporter i Norge har en tendens til å feie det meste under teppet. Vi har ikke noe imot det om vi skulle ta feil på dette punktet denne gangen.

Men uansett må det komme en oppvask. Nakstad og Guldvog har i realiteten styrt Norge gjennom dekreter i over ett år. Gang på gang har de overkjørt FHI, for eksempel når det gjelder stengning av skoler og barnehager, som FHI var imot. FHI var også sterkt imot å anbefale generell bruk av ansiktsmasker, men det er også blitt drevet gjennom av radarparet Nakstad/Guldvog. Til nød har FHI latt seg presse til en liksomaksept av maskepåbudet, men Folkehelseinstituttet frarådet et påbud om munnbind, og mente at ulempene ved tiltaket kan være større enn gevinsten. Det viser et notat som Dagbladet omtalte her.

I det interne notatet går det fram at Folkehelseinstituttet er svært skeptisk til effekten av påbud om munnbind i dagens smittesituasjon. Faktisk mener de at «med dagens epidemiologiske situasjon kan de samlede ulempene ved tiltaket være større enn gevinsten».

I FHIs hoveddokument om masker som ligger på deres nettsider heter det (s. 12-13):

The use of facemasks has become highly politicised and controversial internationally and has received a great deal of attention in mass and social media. It is widely perceived to be an effective means of reducing transmission and making it possible to engage in activities where social distancing is not possible. This perception has contributed to a political imperative to encourage or mandate the use of facemasks in the community, despite the lack of robust evidence. (Vår uth. red.)

Det er altså en «utbredt oppfatning» at munnbind er effektivt, og denne utbredte oppfatninga «har bidratt til et politisk imperativ» for å påby bruk av munnbind, til «tross for mangel på robuste bevis».

Hvor får Nakstad og Guldvog sine linjer fra?

Når Nakstad og Guldvog gang på gang overkjører faginstansen FHI i så sentrale spørsmål som vi har sett her, så må man spørre: Er dette noe de bare finner på, eller har de kontakter internasjonalt som gir dem råd om dette?

Vi har gang på gang stilt spørsmål til statsminister Erna Solberg og Statsministerens kontor om hvilke faglige utredninger og hvilke konsekvensanalyser som lå til grunn da koronaregimet ble innført 12, mars i fjor, men uten å få svar.

Koronaregimet til Solberg har kostet hundrevis av milliarder kroner, over 100.000 arbeidsplasser, massevis av tapte inntekter og tapte livsverk. Det har påført barn og ungdom tap som vil prege dem resten av livet. Massevis av sjukdommer har forblitt ubehandlet på grunn av at koronaen har feid dem til side. Hva det har betydd i tap av liv eller leveår vet vi ennå ikke.

Og likevel har 99 prosent av norske medier og 99 prosent av norske politikere stått i stram givakt og akseptert og applaudert alt som har kommet fra Nakstad og Guldvog. Det hadde også trengtes en koronakommisjon for norske medier, samt et oppgjør med den såkalte opposisjonen på Stortinget. Hvor har de vært hen?

Forrige artikkelHåkon Ødegaard/Norsk Folkehjelp trenger påhengsmotor
Neste artikkelOpptrapping i Ukraina: Gjentar Zelenskyj Saakashvilis feil?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).