Konspirasjonsvaksine

Anja Zanjani, lege

Betraktninger om julen

Snart er det jul, jul i året 2020, coronavirusets år. Jul – for et betydningsfullt ord. Tiden da Jesus ble født, redningen og frelseren som skulle føre menneskeheten fra den jordiske jammerdalen til et bedre liv i himmelen. I årene før 2020 har denne betydningen av julen for de fleste blitt mindre aktuell. De jordiske bekymringene om mat og overlevelse har blitt erstattet av bekymringene om man rekker å vaske huset og bake mange nok slag av julekaker, om man finner julegaver til de som har alt og om ribba blir sprø. Men i 2020 har det likevel blitt litt annerledes. Med coronapandemien har trusselen om liv og død kommet tilbake i våre liv. I det minste blir vi det fortalt hver dag. En stor angst har satt seg fast dypt inn i de fleste og styrer deres liv og tanker. Da – akkurat i tide, rett før jul – kommer det himmelske budskapet om redningen vår: Covid-19 vaksinen! Og med 95% virksomhet, slik at nesten alle kan reddes, halleluja! Takk og pris til politikerne som med stor innsats har kjempet for oss og ført oss frem til redningen
Eller kanskje ikke?

Trenger vi en vaksine?

Jeg er lege. I motsetning til den kristne troen er medisinen en vitenskap. Vi stoler på observasjoner og fakta. Konklusjoner vi trekker skal ikke være basert på ønsketenkning, synsing og tro. La oss derfor se litt nærmere på det himmelske vaksinebudskapet med medisinske øyne.

Det er to grunnleggende spørsmål:
Trenger vi en vaksine eller ikke?
Hvis ja, hva skal vaksinen beskytte mot?

Ad 1) For Covid-19 angir Verdens Helseorganisasjon i en bulletin av Professor John Ioannidis en infection-fatality rate, det betyr sannsynligheten for å dø når en person er smittet, på mellom 0,00% til 1,63%, den mediane relasjonen var 0,27%.
For personer under 70 år ligger infection-fatality rate på mellom 0,00% til 0,31%.
Dette punktet skal her ikke utdypes nærmere.

Ad 2) La oss si, at vi kommer fram til at det er ønskelig med en vaksine, til tross for slik lave verdier, så skal vaksinen beskytte mot å utvikle sykdommen, i tilfelle av virussmitte beskytte mot et alvorlig sykdomsforløp, og beskytte mot å smitte andre.

Vi vet nesten ingenting om vaksinen

Hittil vet vi veldig lite, nesten ingenting, om vaksinen mot Covid-19. Vi vet at de første potensielle vaksinene fra f. eks. AstraZeneca og BioNTech/Pfizer inneholder RNA. Begge produsenter angir en virksomhet av vaksinen på rundt 95%. Dette er utrolig, og det finnes ingen vaksine til nå som har så høy effektivitet. Det foreligger ingen endelige studierapporter og -resultater, og studiene er ikke avsluttet enda. Ingen vet hvordan disse høye virksomhetstallene har blitt til. Det er mest sannsynlig at verdiene beskriver en relativ risikoreduksjon på grunnlag av et mellomresultat, og ikke en absolutt risikoreduksjon (for ett individ), som ser ut til å være på samme tallgrunnlaget på hele 0,4%.
Det vil i så fall si at en person tar på seg risikoen av vaksinen for en risikoreduksjon på mindre enn 1%!

Midlertidig konklusjon kan kun anses som en trend, ikke som et gyldig resultat

I tillegg gjenspeiler resultatene bare et tidspunkt kort tid etter vaksinasjon. Virksomheten 3, 6 eller 12 måneder etter vaksinasjonen er fullstendig ukjent. Immunsvekkete personer (underliggende sykdommer, høy alder) er ikke inkludert i studiene, slik at den persongruppen som kunne ha mest behov for beskyttelse gjennom en vaksine, ikke har blitt testet.
I den korte varigheten av studiene er det umulig å bevise om de vaksinerte personene blir syke (og det er ikke det samme som en positiv PCR test) eller ikke. Ifølge professor Hockertz er studiene designet på 2 år og skal inkludere noen titusentalls probander. Når den siste probanden blir inkludert i 2022 blir studien analysert. Nåværende data, etter et studieforløp å ca. 3 måneder, har kun 10% av deltakerne blitt inkludert, og den midlertidige konklusjonen kan kun anses som en trend, ikke som et gyldig resultat. Det vil altså ta tid.
Så mye om effektiviteten.

Men hva med mulige bivirkninger?

I de på det nåværende tidspunktet mest aktuelle vaksinene, overføres avsnitt av virus-RNA fra SarsCoV2 som mRNA. Når vaksinesprøyten settes, havner vaksinasjonsvæsken stort sett mellom cellene våre. Målet er at mRNAen skal inn i våre celler. Den må derfor i vaksinen beskyttes mot nedbryting og ødeleggelse av kroppens egne stoffer og prepareres slik at den kan bli tatt opp i cellene. I vaksinen fra AstraZeneca er den sannsynligvis koblet til nanosomer eller små lipiddråper, ved BioNTech vaksinen er det ikke kjent. Har mRNAen kommet inn i cellene vil den bli lest av og cellene produserer proteiner etter oppskriften i mRNAen. Vanligvis vil den som RNA eller mRNA ikke nå inn i cellekjernen, der våre gener ligger oppbevart som DNA. Men det er ikke utelukket at, ved samtidig eller senere infeksjon med et annet virus, som inneholder et enzym som kan lage DNA av RNA utenfor cellekjernen, at disse lager replikasjoner som da kan nå inn i cellekjernen og forandre vårt eget genetisk materiale

Ingen prekliniske studier

Andre spørsmål er: Hvordan blir mRNAen nedbrutt i cellen? Hvor lenge blir den lest av? Det må være et krav at disse spørsmålene må være avklart ved godkjenning av en ny vaksinasjonsstrategi som i dette tilfelle er en genteknologisk forandring. Vanligvis blir slike problemstillinger undersøkt i prekliniske dyrestudier eller isolerte celler på laboratoriet. Først når det foreligger signifikante resultater fra studier utført etter «GLP» (good laboratory practice) kan man gå videre til den første testfasen på noen få mennesker.
Viktig: I alle de tre fremste vaksineproduktene har det ikke blitt utført prekliniske studier. Man har begynt rett på menneskeforsøk. Samtidig med teleskopering av testfasene blir det testet ut en ukjent vaksine på flere titusentalls mennesker allerede!

Hva skjer i vårt immunsystem etter vaksinasjonen?

Og et veldig viktig spørsmål: Hva skjer i vårt immunsystem etter vaksinasjonen? Svaret er: Det vet vi ikke.
Det er hittil kun en teori, en arbeidshypotese, en konspirasjonsteori?
Man antar at når virusdelen har blitt produsert i cellen, at denne delen blir presentert på celleoverflaten for immunsystemet vårt, som forventes å reagere på det med produksjon av antistoffer. Disse antistoffene forblir i kroppen og skal ved en senere «ekte» infeksjon med SARSCoV2 virus kunne forsvare kroppen raskt og effektivt, slik at de stopper virusformeringen og utvikling av symptomer.
Fint, ikke sant? Dessverre foreløpig bare en teori.
Nye studier av en arbeidsgruppe i Japan har vist at SARSCoV2 utløser produksjon av to typer antistoffer, nøytraliserende og bindende antistoffer.
Nøytraliserende antistoffer binder til en virusinfisert celle og markerer den, som fører til at forsvarsceller kommer og ødelegger den markerte cellen, og dermed avslutter infeksjonen. Bindende antistoffer, derimot, binder også på overflaten av enten viruset eller den virusinfiserte cellen, men markerer den ikke for immunsystemet, og gjør den på denne måten usynlig for kroppen. Viruset kan i så fall i ro og fred formere seg i en slik skjult celle. Og ved en infeksjon er det mange.
Det betyr at en infeksjon kan bli verre hvis det foreligger bindende antistoffer. Hvis slike bindende antistoffer blir initiert av en vaksine, så kan vi måle antistoffer og føle oss trygge på at vaksinen har hatt «høy virksomhet». Men som sagt tidligere gjelder ikke følelser og tro i medisinen. Når denne personen kommer i kontakt med ekte SARS CoV2-virus, kan det føre til en langt mer alvorlig sykdom enn uten vaksine.

Fra tidligere forsøk for utvikling av mRNA-vaksiner mot coronavirussykdom hos dyr foreligger det forsøk (med katter: publisert, med ilder: upublisert) der alle vaksinerte dyr døde kort tid etter provosert infeksjon med riktige virus. Disse forholdene er enormt viktige å være godt nok undersøkt i ordentlige prekliniske studier, før man eksperimenterer med mennesker. Og det tar tid. Man regner vanligvis med 4-5 år til gode nok resultater foreligger. Ved tidligere forsøk av mRNA-vaksineutvikling har man ikke klart å få trygge resultater. Og ved Covid-19 klarer man det plutselig innen 3-4 måneder! Med 95% effektivitet!
Alle skal vaksineres, og dette gratis! Så flott, halleluja! Det kan bare hende at de vaksinerte kommer raskere til himmelen enn ønsket ved en infeksjon med SARS CoV2.

Sterilitet hos kvinner?

Alle bør derfor godt tenke seg om om de virkelig vil stå fremst i køen for å få en så lite utprøvd vaksine. Men ikke nok med det. Man forventer av vaksinedesignet at de fremkaller antistoffer mot piggene av viruset. Disse piggene inneholder proteiner som er beslektet med Syncytin. Syncytinproteiner er i pattedyr, og altså også hos mennesker, en forutsetning for dannelse av morkaken i livmoren under fosterutviklingen. Det må absolutt utelukkes at en vaksine mot SARSCoV2 utløser en immunreaksjon mot Syncytin-1, da dette ellers kan føre til ufruktbarhet hos vaksinerte kvinner på ubestemt tid.
Studievarigheten er altfor kort for å kunne vurdere skadelige seneffekter på en realistisk måte. Disse kan forventes å vise seg etter flere måneder eller år.

Ved Covid-19 vaksinen regner man med en økt risiko for utvikling av autoimmune sykdommer (der kroppen angriper kroppens egne strukturer) og kreft. At regjeringene er klar over at Covid-19 vaksinasjonen er forbundet med en stor risiko for bivirkninger viser f. eks. at Storbritannia allerede har godkjent en vaksine, men har lagt ut et offentlig anbud om behov for ny kunstig intelligens for å kunne håndtere det forventet høye antallet av bivirkninger.

Vi vet for lite

Jeg sier ikke at vaksinen er dårlig, men at vi vet for lite om mulige helsefarer. Jeg oppfordrer alle til å informere seg omfattende. Tenk kritisk og selvstendig, ikke stol blindt på andres informasjon, ikke på min heller. Sjekk hvilke kilder informasjonen kommer fra. Er det noen som har faglig kompetanse? Våg å stå imot når du ser at noe er galt. De som blindt følger regjeringens anvisninger er med på å opprettholde panikken. Det er vår plikt å ta ansvar. Etter min vurdering er en vaksinasjon mot Covid-19 på nåværende tidspunkt og med det datagrunnlaget som finnes både farlig og helt uforsvarlig. Husk menneskelighet og medmenneskelighet.

Vi har en fantastisk kropp med et utrolig immunsystem, også mot Covid-19.

God Jul