FHI: Dødeligheten for korona i Norge har vært 0,12 prosent siden sommeren

0
Åpne Norge straks! var parolen i demonstrasjonen i Oslo 28. november 2020. FHIs tall gir demonstrantene gode argumenter.

I den nyeste risikorapporten fra Folkehelseinstituttet har de forsøkt å kartlegge utfallene av koronasykdom i Norge det siste halve året. Tallene er svært godt nytt, og bekrefter det vi tidligere har skrevet: Mellom 1. juni og 30 november har dødeligheten for koronavirus i Norge vært 0,12 prosent. Dette står i rapporten Kunnskap, situasjon, prognose, risiko og respons i Norge etter uke 48 som kan lastes ned her (pdf).

I denne perioden er det ikke registrert noen døde under 40 år, og selv under 60 år er dødeligheten oppgitt til å være 0,02 prosent og under 70 år 0,18 prosent. Det betyr at dødeligheten er mindre for de fleste grupper enn sesonginfluensa. Ingen under 40 år har fått så alvorlige tilfeller at det har vært nødvendig med intensivbehandling. (Alt dette står på side 42 og 43 i rapporten.)

Epidemien er over

Det går ikke an å hevde at vi har en farlig epidemi gående som krever stenging av samfunnet, tilsidesettelse av grunnloven, ødeleggelse av hele bransjer og sterke inngrep mot den personlige friheten, når viruset ikke har en høyere dødelighet enn 0,12 prosent og mesteparten av befolkninga ikke er i fare i det hele tatt.

Tallene fra FHI stemmer godt med dødelighetsstatistikken fra Statistisk Sentralbyrå som du finner her. Vi har sett på årene fra 2014 til 2020 fram til uke 46 (midten av november) og sammenliknet 2020 med gjennomsnittet for årene 2014 til 2019, og den grafen ser slik ut:

Som man vil se ligger dødeligheten i Norge i 2020 rundt gjennomsnittet for årene 2014–2019. Det er bare i uke 13 til 16 dødstallene i 2020 ligger litt over gjennomsnitt i flere uker på rad, det var fra ca. 23 mars til ca. 19. april. Etter det er det ingen markante avvik. For de dørste 46 ukene totalt har dødeligheten i 2020 ligget litt under totalen for de tidligere årene, noe som går fram av denne grafen:

Grovt misbruk av smittevernloven

En rekke av dagens tiltak har svak, eller kanskje til og med manglende hjemmel i loven, skriver professor i jus ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, i en artikkel i Aftenposten.

Smittevernloven gir regjeringa vide fullmakter til å innføre sterke begrensninger i samfunnslivet, men den forutsetter at det dreier seg om en «allmennfarlig smittsom sykdom: en sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader». (Smittevernloven § 1-3).

Som tallene fra FHI og SSB viser har ikke covid-19 hatt noen høy dødelighet i Norge. Den har heller ikke ført til mange alvorlige sjukdomstilfeller. FHI oppgir 728 sjukehusinnleggelser på et halvt år, og av dem bare 107 på intensivbehandling. Det er voldtekt på språket og på norsk lov å kalle dette alvorlig eller dramatisk.

Konklusjonen på FHIs egen rapport burde ha vært å avblåse de grunnlovsstridige «tiltakene», men i stedet advarer man mot at det kan komme en ny «bølge», noe ingen tall så mye som antyder.

Om maskepi

Etter konfrontasjonen mellom NRKs Fredrik Solvang og helseminister Bent Høie har tydeligvis FHI blitt presset til å uttale seg mer positivt om bruk av ansiktsmasker. Men det sitter langt inne. FHI skriver (side 11 i rapporten):

«I situasjoner med høy eller økende insidens og ukontrollert spredning i samfunnet, enten lokalt, regionalt eller nasjonalt, bør bruk av munnbind vurderes.«

Men når FHI går til forskning må de innrømme:

«Randomiserte studier gjennomført utenfor helse-institusjoner tyder på at medisinskemunnbind har en liten beskyttende effekt. Det finnes ingen pålitelig dokumentasjon for effekten av ikke-medisinskemunnbind brukt i samfunnet.»

De skriver også noe utelivsbransjen burde slå i bordet med:

«Under covid-19-pandemien er det viktig å sikre inneluft av god kvalitet og i tilstrekkelige mengder. Ordinær drift og vedlikehold av ventilasjonssystemer skal være nok for å oppnå dette.»

Risikovurdering uten grunnlag i faktiske tall

Det er ingen sammenheng å spore mellom innholdet og tallene i FHIs rapport og den konklusjonen de trekker i presentasjonen av rapporten:

«De neste seks månedene vil det være vedvarende fare for at epidemien kommer ut av kontroll lokalt, regionalt eller nasjonalt, ifølge siste risikorapport fra Folkehelseinstituttet.«

Dette er en overskrift lagd for politiske behov og skal tjene som redskap for Erna Solbergs fortsatte regime via dekreter og pressekonferanser. Og den er lagd for at «journalister» som ikke gidder å lese rapporter skal kunne slå opp noe mer å skremme folk med.

Forrige artikkelKristiansand har tapt 400 000 kroner hver dag i 20 år på salget av Agder Energi-aksjer
Neste artikkelAnders Skonhoft: – Mer rettferdig kostnadsfordeling ved bilbruken
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).