oss 100 kroner!
Av Craig Murray. London. 25. september 2020. Oversatt av Alf Inge Kristiansen.
Under høringen av medisinske bevis de siste tre dagene har representanter for den britiske regjeringen blitt tatt to ganger for direkte å ha kommet med viktige løgner om hendelser i Belmarsh fengsel, hver av løgnene bevist av dokumentasjon. Fellesnevneren har vært medisinske journaler som ble laget av Dr. Daly, leder for fengselets medisinske tjenester. Det har også, for å si det forsiktig, vært en tilsynelatende feilaktig fremstilling av Dr. Daly. Jeg er skeptisk ovenfor den typen personer som imponerer Ross Kemp.
Her er en stillbilde av Dr. Daly fra Ross Kemps dokumentar om Belmarsh fengsel.
Dette er Ross Kemps beskrivelse av den medisinske fløyen i Belmarsh: «Sikkerheten er på et høyere nivå her, med seks ganger mer ansatte per innsatt enn i resten av fengselet.»
Mens han var i den medisinske fløyen eller «helsevesenet», var Julian Assange i realiteten i isolasjon, og tre psykiatere og en lege med lang erfaring med å behandle traumer har alle vitnet i retten om at Assanges mentale og fysiske tilstand forverret seg mens han var i «helsevesenet» i flere måneder. De sa også at han ble bedre etter at han forlot «helsevesenet». Det sier noe dypt om «helsevesenet» sin kvalitet. De samme legene vitnet om at Assange har et dårlig forhold til Dr. Daly og ikke vil betro sine symptomer eller følelser til henne. Dette har også blitt sagt av forsvaradvokatene.
Dette er altså en viktig bakgrunn for løgnene som myndighetene har kommet med. La meg nå komme til løgnene. Dessverre må jeg nå avsløre detaljer om Julians medisinske tilstand som jeg hadde holdt tilbake, men jeg tror situasjonen er så alvorlig at jeg nå må gjøre det.
Jeg rapporterte tidligere ikke at professor Michael Kopelman ga vitneforklaring om at Julian Assange blant annet hadde forberedt seg på selvmord, og hadde skjult et barberblad i det foldede undertøyet sitt, og at dette ble oppdaget i et søk i cellen hans. Som jeg rapporterte, ble Kopelman utsatt for et ekstremt aggressiv kryssforhør av James Lewis, som om morgenen hadde fokusert på forestillingen om at Julian Assanges psykiske sykdom rett og slett var hypokondri, og at Kopelman ikke hadde oppdaget dette. Barberbladet var en nøkkelfaktor i Lewis sitt bølle-angrep på Kopelman, og han angrep ham på det igjen og igjen.
Lewis uttalte at Kopelman «stolte på» barberbladhistorien for sin diagnose. Deretter fortsatte Lewis med å fremstille det som en fantasi som ble funnet på av Assange for å støtte hans angivelige hypokondri. Lewis spurte Kopelman gjentatte ganger hvorfor, hvis historien var sant, at det ikke var nevnt i Dr. Dalys kliniske notater? Hvis en fange, kjent for å være deprimert, hadde gjemt et barberblad i cellen sin og det hadde blitt oppdaget, ville ikke det være i fengselsjournalene? Hvorfor hadde ikke professor Kopelman i sin rapport bemerket at det ikke var noe bevis for barberbladet i doktor Daly sine journaler? Skjulte han den informasjonen? Var det ikke veldig rart at denne hendelsen ikke sto i de medisinske notatene?
I et forsøk på å ydmyke Kopelman, sa Lewis:
“Du sier at du ikke legger til grunn dette med barberbladet for diagnosen. Men du gjør jo det. La oss så se på rapporten din. Du skriver om barberbladet i avsnitt 8. Du nevner det igjen i avsnitt 11a. Så 11c. Deretter avsnitt 14, avsnitt 16, 17b, 18a. Så kommer vi til neste avsnitt og barberbladet er der i avsnitt 27 og 28. Så igjen i sammendraget er det i avsnitt 36 og igjen i avsnitt 38. Så si meg professor, hvordan kan du si at du ikke legger vekt på dette med barberbladet? ”
[Jeg oppgir ikke de faktiske avsnittstallene; disse er illustrerende].
Lewis fortsatte deretter med å forsøke å få Kopelman til å endre diagnosen. Han spurte Kopelman mer enn en gang om diagnosen hans ville være annerledes hvis det ikke var noe barberblad, og det var en løgn fra Assange. Kopelman ble tydeligvis usikker av dette angrepet. Han var enig i at det var «veldig rart, faktisk» at det ikke ble nevnt i de medisinske notatene, om det med barberbladet virkelig var sant. Den klare beskyldningen om at han naivt hadde trodd på en åpenbar løgn, forvirret Kopelman.
Bortsett fra at det var Lewis som ikke snakket sant. Det var virkelig et skjult barberblad på cella, og det Assange hadde fortalt Kopelman, og som Kopelman hadde trodd, var sant i hver eneste detalj. I en scene rett ut av et tv-juridisk drama – under Kopelmans vitnemål, hadde forsvaret klart å få tak i tiltalen fra Belmarsh fengsel. – Assange hadde blitt siktet for å ha gjemt barberbladet. Påtale-arket er datert kl. 09.00 den 7. mai 2019, og det står det:
«Fengselsdirektør,
Den 05.05.2019 klokka 15.30 gjennomførte jeg selv og offiser Carroll en rutinemessig celleransaking i 2-1-37 utelukkende bebodd av herr Assange A9379AY. Han ble spurt før vi undersøkte, om alt i cellen tilhørte ham, og han svarte «Så vidt jeg vet ja». I løpet av dette søket løftet jeg på et par av hans underbukser og ville lete i skapet. Da jeg løftet dem, hørte jeg en metallgjenstand falle ned i skapet. Da jeg undersøkte hva det var, så jeg halvparten av et barberblad som hadde vært skjult i hans underbukser. Dette hadde nå blitt plassert i bevispose med nummer M0001094.
Dette avslutter rapporten min
Signert
Offiser Locke»
Jeg ble senere vist en kopi av og fikk et raskt tatt et bilde:
Da Edward Fitzgerald på tirsdag viste dette påtale-arket i retten, så det ikke ut til å være noe nytt for påtalemyndigheten. Men: James Lewis fikk panikk. Ganske for raskt hoppet Lewis på beina og ba dommeren om at det skulle bemerkes i rettsprotokollen at han aldri hadde sagt at det ikke var noe barberblad. Fitzgerald svarte at det ikke var inntrykket som ble gitt. Fra vitneboksen og under ed svarte Kopelman at det ikke var inntrykket han hadde fått heller.
Og det var absolutt ikke det inntrykket jeg heller hadde fått fra tilskuer-galleriet. Når Lewis gjentatte ganger hevdet at hvis barberbladet eksisterte, ville det vært nevnt i de medisinske notatene. Lewis hadde i det minste villedet vitnet Kopelman i et vesentlig faktaspørsmål som faktisk hadde påvirket hans vitneforklaring. Og Lewis hadde vitterlig gjort det (villedet) nettopp for å påvirke vitneforklaringen til Kopelman.
I panikk røpet Lewis deretter spillet sitt enda mer, ved å komme med en desperat påstand om at siktelsen mot Assange hadde blitt avvist av fengselsdirektøren. Så påtalemyndigheten visste definitivt heller mer om hendelsene rundt barberbladet enn forsvaret.
Baraitser, som var klar over at dette var en stor blunder, grep tak i det samme strået som Lewis holdt fast, i desperasjon, og sa at hvis siktelsen hadde blitt avvist, så var det ingen bevis for at barberbladet eksisterte. Fitzgerald påpekte at dette var absurd. Siktelsen kan ha blitt avvist av flere grunner. Bladets eksistens var ikke i tvil. Julian Assange hadde attestert det og to fengselsbetjenter hadde attestert det. Baraitser sa at hun bare kunne basere sitt syn på fengselsdirektørens avgjørelse.
Uansett hvordan Baraitser kan prøve å skjule det, så angrep Lewis vitterlig Prof Kopelman over eksistensen av barberbladet – selv om Lewis senere ga uttrykk for at han visste godt hele tiden at det var overbevisende bevis på at barberbladet eksisterte. For at Baraitser skal lykkes i å beskytte både Lewis og påtalemyndigheten ved å late som at barberbladet eksistens er avhengig av utfallet av den påfølgende anklagen (om å gjemme barberbladet), når alle tre personene i cellen på det tidspunktet søket ble gjort, var enige om at det eksisterer, så er dette kanskje Baraitsers mest bemerkelsesverdige misbruk av juridiske prosedyrer til nå.
Etter hans vitneforklaring gikk jeg for en gin og tonic med professor Michael Kopelman, som er en gammel venn. Vi hadde ingen kontakt i det hele tatt for to år, nettopp på grunn av hans engasjement i Assange-saken som medisinsk ekspert. Michael var veldig bekymret for at han ikke hadde prestert godt i vitneforklaringen om morgenen, selv om han hadde klart å svare tydeligere på ettermiddagen. Og hans bekymring om morgenens innsats var fordi han hadde blitt satt ut av barberbladspørsmålet. Han hadde klart forstått at Lewis sa at det ikke var noe barberblad i fengselsregistrene, og at Michael derfor hadde blitt lurt av Julian. Hvis han hadde blitt lurt, ville det selvfølgelig vært en profesjonell svikt, og Lewis hadde med hell forårsaket ham engstelse mens han var i vitneboksen.
Jeg burde gjøre det klart. Jeg tror ikke ett sekund på at påtalemyndighetene ikke var klar over at barberbladet var ekte. Lewis kryssforhørte ved hjelp av detaljert utarbeidede notater om barberbladet og med alle referanser til det som er opplistet i Kopelmans rapport. At dette skulle bli gjort av påtalemyndigheten uten å spørre fengselet om hendelsen var sant, det trosser enhver sunn fornuft.
Torsdag ga Edward Fitzgerald dokumentene fra fengselshøringen der siktelsen vedrørende barberbladet ble diskutert, til Baraitser. Det var et langt dokument. Fengselsdirektørens avgjørelse var i avsnitt 19. Baraitser sa til Fitzgerald at hun ikke kunne godta dokumentet ettersom det var nye bevis. Fitzgerald fortalte henne at hun selv hadde bedt om resultatet av siktelsen. Han sa at dokumentet inneholdt veldig interessant informasjon. Baraitser sa at fengselsdirektørens avgjørelse var i avsnitt 19, og det var alt hun hadde bedt om, – og hun ville nekte å ta resten av dokumentet i betraktning. Fitzgerald sa at forsvaret derfor kanskje ønsker å komme med en formell innlevering av det dokumentet.
Jeg har ikke sett dette dokumentet. Basert på Baraitser tidligere uttalelser, er jeg ganske sikker på at hun beskytter Lewis på denne måten. I avsnitt 19 avviser sannsynligvis fengselsdirektøren anklagen mot Assange om å ha barberblad gjemt på cella, som Lewis sa. Men de tidligere avsnittene, som Baraitser nekter å vurdere, gjør det helt sikkert klart at Assanges besittelse av barberbladet var ubestridt, og forklarer sannsynligvis hans intensjon om å bruke det til selvmord.
Så for å sitere Lewis selv, hvorfor skulle dette ikke være i Dr. Dalys medisinske notater?
Selv denne oppsiktsvekkende historien anså jeg ikke som tilstrekkelig kraftig til å rettferdiggjøre publisering av de alarmerende personlige detaljene om Julian. Men så skjedde det igjen.
Torsdag morgen avga Dr. Nigel Blackwood, dosent* i rettspsykiatri ved Kings College London, vitnemål for påtalemyndigheten. [* Dosent, gammel tittel fra før 1985] Han bagatelliserte alle Julians diagnoser av psykisk sykdom, og sa seg uenig i at Julian hadde Aspergers. Som en del av denne bagatelliseringen uttalte han at da Julian ble innlagt i helse-avdelingen 18. april 2019, hadde det ikke vært av medisinsk grunn. Det hadde vært kun for å isolere ham fra andre fanger på grunn av videoopptak av ham som var tatt og sluppet til offentligheten av en annen fange.
Fitzgerald spurte Blackwood hvordan han visste dette, og Blackwood sa at Dr. Daly hadde fortalt ham dette. Forsvaret produserte nå et annet dokument fra fengselet som viste at myndighetene lyver. Det var en rapport fra fengselsansatte datert klokka 14.30 den 18. april 2019 og sa spesielt at Julian var “veldig lav” og hadde ukontrollerbare selvmordstanker. De foreslo å flytte ham til medisinsk fløy og nevnte et møte med Dr. Daly. Julian ble faktisk flyttet samme dag til helse-avdelingen.
Fitzgerald sa til Blackwood rett frem at Assange tydeligvis ble flyttet til helse-avdelingen nettopp av helse-årsaker. Og at hans vitnemål var feil. Blackwood fortsatte å hevde Assange ble flyttet bare på grunn av videoen. Dr. Dalys medisinske notater sa ikke at han ble flyttet av medisinske årsaker. Dommeren refset Fitzgerald for å si «tull», selv om hun hadde tillatt Lewis å si verre ting enn det til forsvarsvitner. Fitzgerald spurte Blackwood hvorfor Assange ble flyttet til helse-avdelingen på grunn av en video tatt av en annen fange? Blackwood sa at fengselsdirektøren hadde funnet videoen «pinlig» og var bekymret for «omdømmeskade» for fengselet.
Så la oss se på dette. Dr Daly journalførte ikke inn de medisinske notatene at Assange hadde skjult en barberhøvel på cellen sin, ment for selvmord. Dr Daly la ikke inn de medisinske notatene at samme dag som Assange ble flyttet til helse-avdelingen så hadde et personalmøte kommet til at han skulle flyttes til helse-avdelingen for ukontrollerbare selvmordstanker. Da gir Daly jo Blackwood en «skrøne» om årsaken til at Assange ble flyttet til den helse-avdelingen, og som hjelper ham med å bagatellisere Assanges helsetilstand.
Eller la oss se på den alternative historien. Den offisielle historien er at helsevesenet i fengselet, for å sitere Ross Kemp; der «sikkerhet er på et annet nivå», brukes til isolasjon for å holde fanger isolert av ikke-medisinske grunner. For å unngå «forlegenhet», for å unngå «omdømmeskade» – ble Assange holdt isolert i «helsevesenet» der i flere måneder. Dette mens fire leger, inkludert på dette punktet til og med Blackwood, mente at helsen hans forverret seg på grunn av isolasjonen. Og dette skjedde da han var under Dr. Dalys “omsorg”. Og dette er den offisielle historien. Det beste de kan komme på er «han var ikke syk, vi satte ham i helse-avdelingen av helt oppkonstruerte og ikke-legitime grunner som en straff.» For å unngå «forlegenhet» hvis andre fanger tok bilder av ham.
Jeg skal skrive til dommer Baraitser og be om en kopi av transkripsjonen hvor Lewis kryssforhører professor Kopelman om barberbladet, med sikte på å rapportere Lewis til advokatforeningen. Jeg lurer på om det britiske medisinske rådet (General Medical Council) kanskje ikke har grunn til å vurdere praksisen til Dr. Daly i dette tilfellet.
Det siste vitnet var Dr Sondra Crosby, i kapasitet av å ha behandlet Julian i løpet av tiden han var i den ecuadorianske ambassaden. Dr Crosby virker å være en fantastisk person, og hennes vitnemål var veldig overbevisende, men jeg ser ingen sterk grunn til å avsløre det.
På slutten av torsdagens forhandlinger var det to vitneforklaringer som ble lest veldig raskt. Dette var faktisk veldig viktig, men gikk nesten ubemerket forbi. John Young fra Cryptome.org ga forklaring om at Cryptome hadde utgitt de ikke-redigerte meldingene den 1. september 2011, og dette var avgjørende – for Wikileaks publiserte dem etter at Cryptome hadde gjort det – som var dagen etter. Cryptome er basert i USA, men de hadde aldri blitt kontaktet av politimyndighetene om disse ikke-redigerte meldingene på noen som helst måte eller bedt om å ta dem ned. Meldingene forble online på Cryptome.
Tilsvarende Chris Butler, leder for Internet Archive, ga vitneforklaring om at ikke-redigerte meldinger og andre klassifiserte dokumenter var tilgjengelige på «Wayback»-maskinen. De hadde aldri blitt bedt om å ta ned dette – og er heller ikke blitt truet med påtale.
Først publisert på bloggen til Craig Murray.
Bidrag til Craig Murrays blogg her.
De fem foregående referatene:
Din mann i retten under Assange-høringen – Dag 12
Din mann på galleriet – dag 13
Din mann på galleriet – dag 14
Din mann på galleriet – dag 15
Din mann på galleriet – dag 16
