Vindkraftbaronene vil ha dommedagsklokke i Oslo. Protestene strømmer inn.

0
Bakgrunnsbilde fra Norsk Vinds skremselskampanje. Innfelt tegning fra Plan- og bygningsetaten i Oslo

Selskapet Norsk Vind, som er en av de virkelig store profitørene på den hensynsløse raseringa av norsk natur som drives fram av internasjonal storkapital og vindindustrien, vil montere «dommedagsklokke» i Oslo sentrum.

Dette er en del av en reklamekampanje utarbeidet av reklamebyrået Try og lansert gjennom en dommedagsfilm som Christina Fjeldavli tidligere har kommentert her:

Dystopisk skamkampanje fra klimafryktprofitør

Aftenposten skriver om dommedagsklokka:

– Vi planlegger å få den montert i løpet av februar, bekrefter daglig leder Per Ove Skorpen i Norsk vind. Firmaet står bak utvikling, bygging og drift av vindkraftverk i Norge og utlandet.

Den digitale klokken i Oslo sentrum vil være 55 centimeter høy og over seks meter bred. I desember fikk Norsk vind klarsignal fra Oslo kommune, viser saksinnsyn hos plan- og bygningsetaten.

Dommedagsklokka er et ledd i en skremselskampanje som tar sikte på å skremme folk til lydighet og underkastelse basert på et argument om at dersom vi ikke lar vindkraftindustrien rasere naturen vår «av hensyn til klima» vil det gå svært ille med oss.

I reklamefilmen til Try heter det:

«Å leggja vindturbiner i norsk natur har sin pris, men det kan ikkje målast med prisen me og framtidige generasjonar må betale om vi ikkje klarar å snu klimaendringene i tide».

Endetidsbudskap og skremsler står helt sentralt i vindkraftbaronenes kampanje. Les også her:

Vindkraftbaroner og endetidspropaganda

Men som vi har pekt på svært mange ganger:

Norge trenger ikke vindkraft. Vi har miljøvennlig vannkraft.

Vindkraft er ustabil og krever balansekraft. På kontinentet betyr det kull eller gass. Satt på spissen: Jo mer vindkraft som bygges, jo mer balansekraft (fra kull og gass) trengs det.

Vindkraft vil ikke ha den «klimaeffekten» som profitørene påberoper seg.

Vindkraft i Norge er ikke et klimatiltak, men et gigantisk sugerør inn i lommebøkene til folk flest der milliarder forsvinner – og i noen grad havner i skatteparadiser.

Vindindustrien har et gigantisk fotavtrykk i miljøet som profitørene og deres kjøpte politikere ikke vil snakke om. Det er grundig dokumentert av Elin Leer-Salvesen og Are Dammann her:

Ukritisk fabling om 11 millioner vindturbiner

I tillegg til anleggsveier som setter digre arr i landskapet som vil synes i generasjoner framover krever vindindustrien stor mengder betong, som i seg sjøl har et stort CO2-fotavtrykk. Produksjonen av ett tonn sement genererer nesten ett tonn CO2. Det krever også store mengder glassfiber, som blir miljøavfall og ikke kan resirkuleres. Det krever også svært mye epoxy, som heller ikke kan resirkuleres, og store mengder plast. I tilleg dreper vindturbinene fugl og insekter og ødelegger lokalsamfunn med sin støy og sin visuelle forurensing. Vindturbinenes levetid er ikke mer enn 20 år.

Det handler om rovdrift og profitt

Christina Fjeldavli skriver på sin blogg:

«Norsk Vind bidrar til at store verdier overføres fra fellesskapet til en liten finansiell elite. Selskapet har tjent flere hundre millioner kroner på vindkraftprosjekter som de selger videre til utenlandske investorer med kompliserte eierstrukturer. Ett eksempel er Tellenes vindpark AS, som åpnet i 2017, med 50 turbiner. Tellenes er utviklet av Norsk Vind og Zephyr. BlackRock er på Norsk Vinds hjemmeside oppgitt som eierselskap, og Google er oppgitt som kraftkjøper. I følge TV2 er Tellenes Vindpark AS eid 100 % av Tellenes Renewable Finance II DAC, som er registrert i Irland. Tellenes Renewable Finance II DAC eies 100 % Williamstown Renewable Finance II DAC, som også er registrert i Irland. Williamstown Renewable Finance II DAC eies av Global Renewable Power II (Europe) Investco, L.P, og er registrert i skatteparadiset Cayman Islands. Her havner altså grønne subsidier, finansiert av norske skattebetalere. Norsk Vind har videre markert seg med sosial dumping ved et vindkraftanlegg i Bjerkreim, hvor arbeidere fikk betalt mindre enn hundre kroner i timen.»

Protestaksjon mot dommedagsklokke

Det har allerede oppstått en protestaksjon mot dommedagsklokka i Oslo. De skriver i sitt opprop:

«Når en aktør som har økonomiske interesser i klimasaken kan sette opp en dommedagsklokke utenfor Stortinget, har det gått for langt. Dette er reklame og skremselspropaganda som tidligere bare har blitt brukt av fanatiske religiøse dommedagssekter. Er det slike tullinger klimaaktivistene vil være i bås med?
Dette er reklame og klimapropaganda som kan skremme og være skadelig for barn.»

Dette er bare begynnelsen

Det investeres nå milliarder av dollar over store deler av verden for å bruke «klima» til å plyndre statskassene i alle land og sikre storkonsernene innpass og kontroll der de ikke har hatt det før. Dommedagsklokka er et tidlig og frekt reklametriks, men det kommer mye, mye mer. Dette er en rå klassekamp som de rikeste selskapene i verden fører mot verdens folk, og de har et lydig korps av politikere, NGOer og journalister til å jobbe for seg.

Men de kommer også til å få motstand. Folk er begynt å våkne og har begynt å gjennomskue bløffen.

Les også: Nå skal statskassene tømmes – fordi «klima»

Nå handler det ikke lenger om klima. Dette er rå klassekamp.

Men hvorfor kaller vi det klassekamp?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelIngen utlevering av Julian Assange til USA
Neste artikkelFår betalt uten å levere kraft
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).