Ukritisk fabling om 11 millioner vindturbiner

0
Vindbaronene har vanvittige drømmer om å dekke Europa med vindturbiner. Illustrasjon: Shutterstock

Av Elin Leer-Salvesen og Are Dammann.

Norsk Vindkraftforening (Norwea) synes tydeligvis det er uproblematisk å bygge 11 millioner vindturbiner i Europa på 30 år!

«Det er teknisk mulig å bygge ut 11 millioner vindturbiner i Europa og forsyne hele verdens energibehov, viser en fersk studie. – Potensialet er absurd stort, sier Norwea». Til E24

Elin Leer-Salvesen og Are Dammann.

Det er mulig det er økonomisk lønnsomt for vindkraftindustrien at Europa skal produsere all kraft verden trenger og selge den videre. Men de kan neppe tenkt nøye igjennom de enorme miljøkonsekvensene dette vil medføre. La oss se nærmere på konsekvensene:

11 millioner vindturbiner vil hvert år drepe 440 millioner fugl og flaggermus, samt 440.000 tonn insekter

11 millioner vindturbiner i 2050 vil kreve en årlig produksjon av:

3.2 milliarder tonn rustfritt stål. = 107 millioner tonn stål hvert år fram til 2050. Det er mer enn dobbelt så mye som verdens totale produksjon av rustfritt stål i 2018 (51 millioner tonn)

12.8 milliarder tonn betong. = 427 millioner tonn betong hvert år fram til 2050
Det er i underkant av 10% av verdens totale betongproduksjon i 2018 på ca. 4,5 milliarder tonn. (Produksjonen av ett tonn sement genererer nesten ett tonn CO2. red.)

44 millioner tonn kobber. = 1.47 millioner tonn kobber hvert år fram til 2050. Det er 32% av verdens totale årlige kobberproduksjon. (Åpne koppergruver slipper ut mellom 5,5 og 9 tonn CO2 per tonn kopper de produserer. red.)

110 millioner tonn epoxy (lim) som ikke lar seg resirkulere. = 3.67 millioner tonn hvert år fram til 2050. Det er 14 ganger så mye som verdens årlige epoxyproduksjon.

267 millioner tonn glassfiber, som heller ikke lar seg resirkulere. = 8.9 millioner tonn glassfiber hvert år fram til 2050. Det er mer enn dobbelt så mye som verdens totale årlige produksjon av glassfiber i dag.

44 millioner tonn plast. Det tilsvarer vekten til 29 billioner plastposer. (1 plastposer veier 15g)

Bare veiene som må bygges for 11 millioner vindturbiner vil ødelegge så mye natur at det nesten er vanskelig å forestille seg:

Ut fra erfaringer med utbygginger så langt anslår vi 1.5 km vei til hver vindturbin inkludert tilførselsveier. Ganger vi det med 11 millioner vindturbiner får vi 16.5 millioner kilometer vei. Det tilsvarer 412 ganger rundt jorda ved Ekvator!

Hvis vi anslår at veibredden med grøfter er 10 meter vil 11 millioner vindturbiner ødelegge nesten like mye natur som arealet av Østerrike, Sveits og Danmark til sammen!

Eller vi kan se for oss en rekke av bulldosere stå side om side i 4 kilometers bredde. De starter å kjøre og raserer alt på sin vei: myrer, skoger, fuglereder, dyreboliger, fjellsider, og gressletter. De stopper ikke før de har ødelagt all natur i fire kilometers bredde i en distanse like lang som rundt hele jorden ved ekvator.

11 millioner vindturbiner vil båndlegge nesten alt som er igjen av urørt natur i Europa:

Europas areal er nesten 11 millioner km2. Kun 46 % av arealet er tilgjengelig for utbygging av vindturbiner forteller studiens hovedforfatter Peter Enevoldsen ved Universitetet i Aarhus. Resten av arealet er båndlagt, vernet eller ligger for ulendt til, sier han.

Om ideen om å bygge 11 millioner vindturbiner skulle realiseres betyr det at det må settes opp minst 2 vindturbiner for hver eneste tilgjengelige kvadratkilometer i hele Europa!

Om vi for enkelhets skyld ser for oss en jevn fordeling av vindturbinene på alt tilgjengelig areal, vil det eksempelvis måtte settes opp:
482 vindturbiner på Frøya
1.622 på Sørøya i Finnmark.
3.172 på Senja
7.480 i Lofoten og Vesterålen
122.000 på Svalbard
120 på Nesodden
48 på Tjøme
4000 i Oslomarka

6.368 på Gotland
2684 på Öland
54.800 i Småland
22.600 i Skåne

2.800 på Færøyene
1.176 på Bornholm
59.560 på Jylland
400.000 i Alpene
51.422 på Sicilia
206.000 på Island

Vi har ikke regnet ut hvor mye energi og hvor store utslipp av CO2 og miljøgifter produksjon og transport av 11 millioner vindturbiner vil medføre. Heller ikke hvor mange nye gruver og fabrikker som må opprettes for formålet eller hvor mange tusen kilometer nye veier som må bygges for å transportere råstoffene fra de nye gruvene til nærmeste havn. Energibruk og utslipp fra søppelhåndtering og/ eller resirkulering av oppbrukte vindturbiner er heller ikke tatt med.

Men uansett er det all grunn til å stille seg spørsmålet om det er nok ressurser og om naturen vil tåle belastningen av å bygge 11 millioner vindturbiner.

Vi har alle et ansvar for å bidra med vårt for at våre etterkommere skal ha en like fin jord som vi har hatt.

Når man ukritisk fabler om å bygge 11 millioner vindmøller i Europa har man glemt dette ansvaret og ukritisk gått ut fra at dagens vanvittige forbruk og transport skal fortsette i 30 år til. Tror dere i Norwea oppriktig at jorda vil tåle det? Eller har dere kun sett dere blinde på økonomiske fordeler?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelAleppo endelig sikret etter sju år med krig
Neste artikkelBli med på performance for Assange