USA har drept sjefen for Irans elitestyrker – regn med gjengjeldelser

0
Al-Quds-styrken i en parade i Teheran 31. mai 2019 der de bærer portretter av Khamenei og Qasem Soleimani. Shutterstock

Den iranske generalen Qasem Soleimani ble drept i et amerikanske angrep i Irak torsdag 2. januar 2020. Sammen med ham ble Abu Mahdi al-Muhandis, nestkommanderende i Popular Mobilization Units (PMU), drept. Pentagon sier i en uttalelse at angrepet ble utført etter ordre fra president Trump.

Soleimani var en av Irans fremste ledere. Han hadde en enormt høy status i hjemlandet. Det er med rette han som har fått mye av æren for Irans svært framgangsrike rolle i krigen mot imperialismen i Syria.

Et politisk drap på en av Irans fremste militære ledere utført på ordre fra USAs president. Det er svært vanskelig å finne aktuelle sidestykker til dette. Og det kan ikke herske tvil om at Iran kommer til å hevne drapet.

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif sier i en uttalelse at var en «ekstremt farlig og dum eskalering».

Og som Zarif poengterer her, var Soleimani en svært effektiv leder av kampen mot IS, al-Nusra, al-Qaida og andre terroriststyrker i Syria. Det var da også dette som satte ham på hitlista til USA. De bare manglet et påskudd til å drepe ham. Det mente de at de fikk da folk fra PMU-militsen angrep USAs ambassade i Bagdad 31. desember 2019. Tidligere assisterende forsvarsminister i USA, Lawrence Korb, sier da også til al-Jazeera at «det ikke er noen tvil om « at USA «en stund» har ønsket å drepe Soleimani.

Korb mener at Irans hevn vil være «assymetrisk» for ikke å risikere en opptrapping mot full krig.

Hillary Mann Leverett, en tidligere sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus sier at drapet på Soleimani var «en krigserklæring fra USA» mot Iran. «Vi er inne på en utrolig farlig kurs.» Hun sa også at dette er noe presidenten har gjort uten å samrå seg med Kongressen og uten Kongressens autoritet bak seg, og derfor er det «trolig en ulovlig handling» etter USAs lover.

Rett før han ble drept hadde Soleimani advart USA mot å gå til krig mot Iran:

«Dere kan starte denne krigen, men det vil bli vi som avslutter den.» «Dere kjenner til vår makt i regionen og vår evne til å føre assymetrisk krig. Vi vil handle.»

I en biografisk artikkel om Soleimani skriver al-Jazeera at han var svært populær i Iran, at han sto øverste leder Ayatollah Ali Khamenei nær og at han hadde en svært stor innflytelse innen etterretning, men også innen finans og politikk. Revolusjonsgarden er ikke bare en hærstyrke. Den har egne bedrifter og finansinstitusjoner.

Det er liten tvil om at svært mange i Iran vil kreve hevn etter at USAs president beordret drap på en av deres aller mest populære ledere. Og at det blir en hevn, er det neppe noen tvil om. USA kommer til å bli rammet, men foreløpig er det en godt bevart hemmelighet hvordan hevnen kommer til å skje. I verste fall kan drapet vise seg å være den handlingen som setter i gang en spiral som fører til full krig.

Hvis du ønsker å bidra med en stor eller liten gave kan du betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050

Fra utlandet: IBAN-nummer: NO5590013089050

SWIFT/BIC for SpareBank 1 Oslo Akershus: LABANOKK

Vipps: 116916

Forrige artikkelVar det Norges statsminister eller FNs «bærekraft»sjef som talte?
Neste artikkelDrapet på Soleimani kan føre til storkrig
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).