Frankrike vil ha Norge til å slåss for seg i Afrika

0
Air Mobile Protection Team søker passasjerer i Gao, Mali. Foto: Forsvaret

– Norge har sammen med flere andre europeiske land mottatt en forespørsel fra franske og maliske myndigheter om å bidra til en ny flernasjonal styrke i Mali som heter Takuba, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Regjeringen har vedtatt at Norge kommer til å stille med et nytt transportfly i seks måneder til FNs sikkerhetsbevarende styrker senere i år og frem til 2021.

Det bekrefter Forsvarsdepartementet overfor Aftenposten.

Frankrike bruker som argument den økende terrorismen i de tidligere franske koloniene blant annet i land som Burkina Faso, Mali og Niger. Her har antall terrordrap blitt femdoblet siden 2016. Frankrike vil bygge opp en flernasjonal styrke.

Fremmedlegion i ny versjon

Frankrike gir ikke opp sitt grep om de gamle koloniene. Frankrike er totalt avhengig av mange ressurser herfra, ikke minst uran til sine atomkrafverk, men også gull, olje, forsfat og andre strategiske råvarer. Frankrike har begått drap på politiske ledere, styrtet regjeringer og gjennomført en serie kolonikriger i den generasjonen som er gått siden disse landene formelt ble sjølstendige. I tidligere tider vervet Frankrike en internasjonal styrke kalt Fremmedlegionen til å gjøre sitt skitne arbeid for seg, men man er sjølsagt blitt mer moderne. Nå heter det «kapasitetsbygging» av en «fredsbevarende styrke».

Fremmedlegionen og regulære franske styrker er brukt 45 ganger for å støtte eller gjennomføre statskupp fram til 2010.

I 1987 ble for eksempel president Thomas Sankara i Burkina Faso styrtet og drept. Sankara sto for en radikal sosialistisk politikk i opposisjon til kolonialismen. Han ønsket nasjonal kontroll over landets ressurser. Kuppmakeren Blaise Compoaré viste seg å være Frankrikes og de multinasjonale selskapenes mann. På initiativ fra parlamentarikere fra Burkina ble det i 2013 satt i gang et arbeid for å finne ut hva som var Frankrikes rolle i drapet på Sankara. Dette er ett i en serie eksempler på Frankrikes militære og økonomiske kontroll.

Den nye krigen om Afrika er i gang – og de vil ha Norge med

Den nordmannen som har gjort mest i nyere tid for å ødelegge afrikansk sjølstendighet er utvilsomt Jens Stoltenberg med Jonas Gahr Støre som en god nummer to. Da den rødgrønne regjeringa sendte det norske flyvåpenet inn i en angrepskrig mot Libya, Afrikas mest velfungerende og rikeste land, gjorde de det på henvendelse fra Hillary Clinton i USA og Nicolás Sarkozy i Frankrike. Sarkozy hadd en rekke grunne til å ville ødelegge Libya.

Nyttårsaften 2015 friga US State Department over 3000 eposter fra Hillary Clintons arkiv. De inneholder bokstavelig talt eksplosivt materiale.
– innrømmelser av krigsforbrytelser fra opprørernes side
– informasjon om spesialagenter fra USA inne i Libya omtrent fra da opprøret startet
– informasjon om al-Qaida som del av den USA-støttede opposisjonen
– vestlige lands jakt på Libyas olje
– vestlig bekymring over Gaddafis planer om å bruke libysk gull og sølv til å skape en alternativ afrikansk valuta, uavenhig av dollar og euro.

Les: Hillary Clintons eposter avdekker krigsforbrytelser og skjulte motiver for Libya-krigen

Epostene ble sendt av Clintons utsending Sidney Blumenthal, som informerte sin sjef blant annet om følgende:

«According to these individuals Sarkozy’s plans are driven by the following issues:
a. A desire to gain a greater share of Libya oil production,
b. Increase French influence in North Africa
c. Improve his intemai political situation in France,
d. Provide the French military with an opportunity to reassert its position in the world,
e. Address the concern of his advisors over Qaddafi’s long term plans to supplant France as the dominant power in Francophone Africa).»

Ikke minst takket være Norge og de rødgrønnes innsats ble Libya knust og ødelagt som land, lagt åpent for jihadister, kriminelle bander, menneskesmuglere og slavehandlere. Ja «vi» har bidratt til å gjenopprette slavehandelen i Afrika, bare så snille, norske anti-rasister er klar over det.

Franske styrker i Afrika (2014)

Åpnet veien for terrorismen i Sahel

Så lenge Libya var under ledelse av Gaddafi fungerte landet som et bolverk mot terrorismen, men med ham slaktet av våre allierte og landet i ruiner, har veien ligget åpen for IS, al-Qaida og andre grupper. Våpen, utstyr og johadister har vært i fri flyt til og fra Syria og via Libya inn i Sentral-Afrika.

Libya har blitt et knutepunkt for jihadistiske nettverk som strekker seg sørover til Sahel. Ødeleggelsen av Libya i 2011 åpnet en strøm av våpen inn i det nordlige Mali, noe som bidro til å gjenopplive en etnisk/stamme-konflikt som blusset der siden 1960-tallet. I 2012 tok lokale allierte av ‘al-Qaida i det islamske Maghreb’ (AQIM) kontroll over byene Gao, Kidal og Timbuktu, nord i Mali. Etter den franske intervensjonen i Mali, fikk den pågående anarkiet i Libya flere grupper til å flytte sine operasjons-sentre til Libya, inkludert både AQIM og deres forgrening, Al-Mourabitoun, hvor disse gruppene kunne skaffe seg våpen lettere.

Les: Hvordan Vestens krig i Libya ansporet terrorisme i 14 land

Med Libya som base, var Al-Mourabitoun under lederen Mokhtar Belmokhtar ansvarlig for angrepet på olje-og-gass anlegget Amenas i Øst-Algerie i januar 2013, der 40 utenlandske arbeidere døde; skyteangrepet på Radisson Blu-hotellet i Bamako i Mali i november 2015, der 22 personer ble drept; og angrepet på Hotell Splendid i Ouagadougou i Burkina Faso, med 20 drepte i januar 2016. Al-Mourabitoun har også angrepet et militærakademi og en franskeid urangruve i Niger.

Frankrike og Algerie har også bidratt i hemmelighet til å styrke jihadistgruppene, blant annet i QAIM.

Les: Britisk rapport: – Algerisk etterretning var involvert i terroraksjonen i In Amenas

Hillary Clinton var utenriksminister da terroraksjonen i In Amenas ble gjennomført. Hennes fortrolige rapportør Sidney Blumenthal hadde kontakt med fransk etterretning. Da Wikileaks offentliggjorde tusenvis av Clintons eposter, var det to eposter fra ham som eksplisitt handlet om In Amenas.

19. januar 2013 skrev Blumenthal til Hillary Clinton i en hemmelig epost:

There is confirmation from high level intelligence sources, probably members of or in contact with the French DGSE (DRS, min anm.), that there was a secret agreement between the Bouteflika government and MBM (Mokhtar bel Mokhtar, min anm.)

Blumenthal bekrefter dermed den tette forbindelsen mellom DRS og jihadistene.

Regjeringa skyver kvinner og jenter foran seg i den nye kolonikrigen

Den norske regjeringa har lagd noe de kaller en «Strategi for norsk innsats i Sahel-regionen». Dokumentet skal begrunne og underbygge den norske deltakelsen i den nye kolonikrigen om Afrika. Det er fullt av høystemte mål og naturligvis handler kolonikrigen om å kjempe for kvinner og jenter. Råvarer og strategisk kontroll er ikke nevnt med et ord. Dokumentet er, som Frank Zappa ville ha sagt, «carefully designet to suck the twelve year old listeners into our camp».

Jens Stoltenberg og Angelina Jolie (som var aktiv i krigen mot Gaddafi) har jo alt gjort det klart for oss at NATOs nye kriger skal begrunnes med «kvinners rettigheter».

Advarsel: Jens Stoltenberg og Angelina Jolie vil kjempe for kvinnene igjen

Les også: NATOs bedragerske krig for kvinner

Norge ut av Afrika

Demonstranter i Malis hovedstad Bamako krevde nylig Franrike ut av Mali. Parolen bør gjelde også for Norge. Det bør utvikles en folkeopinion mot at Norge skal delta i den nye krigen for å dele opp Afrika. En slik kampanje vil møte det problemet at den norske offentligheten, de norske mediene og det norske skoeverket er gjennomsyret av en «bistands»- og «NGO»-ideologi som gjør at titusener av unge mennesker er blitt indoktrinert til å tro at Norge og Vesten driver med gode gjerninger i Afriak eller Midtøsten, mens vi i realiteten opptrer som fortropp for dem som plyndrer de gamle koloniene. Det blir en svært oppgave å få alle disse menneskene til å åpne øynene og innse at de er blitt lurt. Men det må gjøres.


Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050.

Forrige artikkelNaturrasering og ungdom
Neste artikkelEAT-dietten vil føre til avvikling av store deler av norsk landbruk
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).