oss 100 kroner!
Av Jan Bojer Vindheim.
Assad-vennlige Eva Thomassen misliker min kritikk av Robert Fisks rapportering fra Syria. 26. november går hun derfor til angrep her i KK på noe hun tror jeg mener. Men hun blander sammen mine meninger med synspunktene til makthaverne i Nordøst-Syria, og misforstår begge deler.
Denn artikkelen av Jan Bojer Vindheim er et tilsvar til Eva Thomassens artikkel Vindheims tapte drøm.
Som observatør av kurdisk politikk støtter jeg ingen av de kurdiske partiene. Blant annet har jeg i en rekke blogginnlegg kritisert PYDs maktutøvelse i det nordøstlige Syria. Jeg kjenner så vel den kurdiske opposisjonens kritikk mot PYD, som de ikke-kurdiske folkegruppenes ankepunkter. Assyrernes kritikk av undervisningssystemet, som Thomassen trekker fram, har jeg referert flere ganger.
Om det er rikelig grunnlag for kritikk, er det likevel liten tvil om at de områdene der PYD styrer (gjennom frontorganisasjoner som TEVDEM og SDC), har vært tryggere og mer stabile enn andre områder i Syria inntil de ble angrepet av Tyrkia.
Thomassen er spesielt opprørt over at PYD takket ja til hjelp fra USA, da byen Kobani i 2015 var nær ved å bli erobret av islamistene. Hun hevder USA har sikret seg kurdisk støtte til å ødelegge Syria ved å love støtte til en egen kurdisk stat. Noe slikt løfte er ukjent for meg, og et stats-prosjekt ville i alle fall vært i konflikt med det ideologiske grunnlaget – demokratisk autonomi – som selvstyret i Nordøst-Syria bygger på.
Nå har, som kjent, president Trump trukket den amerikanske støtten til de kurdisk-dominerte styrkene. Under angrep fra den tyrkiske hæren og allierte militser, har SDC måttet be om hjelp fra russiske og syriske styrker. Dette er ikke noen politisk eller strategisk helomvending, slik Thomassen later til å tro. PYD, som har marxist-leninistisk avstamning, næret aldri noen illusjoner om at USA kunne gi varig støtte, og har aldri vært i tvil om at en forståelse med makthaverne i Damaskus ville bli nødvendig.
Når Thomassen, med dårlig skjult skadefryd, hevder at «Drømmen om et eget kurdisk område i Syria er tapt», er hun nok litt for rask med å konkludere. SDC kontrollerer fortsatt de nordøstlige delene av landet og forhandler om sin framtidige status med regimet i Damaskus. Hverken jeg eller PYD har hatt som målsetting å rive deler av Syria løs for å skape en kurdisk stat. Tvert imot tar PYD og andre partier som følger Abdullah Öcalans ledelse klart avstand fra oppbygging av en kurdisk stat, de ønsker å utvikle det de kaller «demokratisk autonomi» innenfor dagens statsgrenser. Så vel Bashar Assad som hans sponsor Vladimir Putin innrømmer at kurdernes situasjon ikke kan bli slik den var før 2011.
Men det er enda et viktig poeng Thomassen overser. Demokratisk autonomi, slik PYD går inn for, er ikke et styringssystem bare for kurdere. Det presenteres av sine tilhengere som en fornyelse av sosialismen som tar høyde for feministiske og økologiske perspektiver. Sammenliknet med Baath-partiets bruk av den autoritære sosialismens verste sider, framstår demokratisk autonomi fortsatt som et lyspunkt.
Jan Bojer Vindheim.
