oss 100 kroner!
Avisa Klassekampen hadde et stort oppslag 28. desember 2019 under tittelen Det grønne i det blå som handlet om framtidas energikilder med stikktittelen Hva skal vi satse på etter 50 år med olje?
Artikkelen omtaler det som kalles hydrogenrevolusjonen, og det er utvilsomt interessant å lese om det industrielle nybrottsarbeidet som gjøres ved Tizirs fabrikk i Tyssedal. Det er veldig bra at avisas journalister kommer seg ut i industrien og skriver om virkeligheten der.
Men artikkelen gir et inntrykk av at hydrogen kan være en energikilde, og det er en vanlig misforståelse.
Derfor til Klassekampens redaksjon: Husk at hydrogen ikke er en energikilde, men en energibærer. For å produsere hydrogen, må du bruke energi, mye energi. Brukt i bil, får du tilbake vel en femdel av den energien som gikk med til å framstille hydrogenet.
Jan Herdal skriver på oljekrisa.no:
«Hydrogenbiler er elbiler. Strømmen til motoren framstilles av en hydrogendrevet brenselcelle. Brenselcelleeksperten Ulf Bossel fastslo allerede i 2006 at en hydrogenbil basert på komprimert hydrogen vil kreve 3 ganger så mye strøm pr. mil som en elbil.
Av den strømmen som puttes inn i en hydrogenbil, får du tilbake 23 prosent i form av framdrift. En vanlig elbil leverer 69 prosent, ifølge Bossel. Konverteringene fra strøm til hydrogen og tilbake til strøm er svært energikrevende. En slik energisløsing vil ingen ha råd til under kommersielle vilkår.»
Å bruke elektristet til å produsere hydrogen for så å bruke hydrogen til framdrift, gir ingen mening, skriver Bossel. Prisen vil bli fire ganger høyere enn om du bruker strømmen direkte fra nettet.
Nullutslipp? Bossels regnestykke er basert på hydrogen framstilt gjennom elektrolyse. Den metoden er i dag ikke internasjonalt konkurransedyktig. Hydrogen framstilles i hovedsak kjemisk med naturgass som råstoff. For hvert kilo hydrogen slipper prosessen ut 4-5 kilo CO2.
Ca. 50 prosent av gassens energiinnhold går tapt i prosessen. Standard komprimering til 700 bar koster nye 15 prosent. Når brenselcellen konverterer hydrogenet tilbake til strøm, går nesten halvparten av energiinnholdet tapt. Reell virkningsgrad blir 15-20 prosent.
Det er jo mulig at de eksperimentene man gjør i Tyssedal en gang i framtida kan bringe kostnadene med hydrogenproduksjon nedover, men de vil aldri kunne fjerne nøkkelproblemet med at det skjer et energitap med produksjon av hydrogen og at hydrogen ikke er noen energikilde.
Og da er vi tilbake til utgangspunktet: Hvordan produseres strømmen? I Norge skjer det med vannkraft, og det er jo utmerket. Den elektrisiteten kan brukes direkte som den er istedetfor å bli redusert ved å gå veien om hydrogen. I andre land produseres strømmen med kull eller gass, og hydrogen kan ikke løse det problemet.
