oss 100 kroner!
3000 milliarder dollar inn i den bunnløse sluket i Afghanistan.
Dokumentene som Washington Post har klart å offentliggjøre om krigen mot Afghanistan, viser lite rundt det faktum at USA har mislyktes i å pasifisere landet. Tvert imot viser de at Pentagon fremdeles trofast følger strategien om «endeløse kriger» utarbeidet av Donald Rumsfeld og admiral Arthur Cebrowski. Den militære operasjonen som ikke skulle vare mer enn noen uker, er bevisst forlenget i 18 år.
Denne artikkelen av Manlio Dinucci ble opprinnelig publisert under tittelen 3000 miliardi $ nel pozzo afghano senza fondo, oversatt til norsk fra engelsk av Bjørn Thorsønn og publisert på Derimot.no.
I London-erklæringen fra 4. desember 2019 bekreftet de 29 medlemslandene i NATO «et engasjement for sikkerhet og stabilitet i Afghanistan». En uke senere, på grunnlag av Freedom of Information Act, (brukt til å tømme et antall aldrende skjeletter ut av skapene, som var nødvendig rent politisk), klarte Washington Post å tvinge frem en de-klassifisering av 2000 sider med dokumenter som avslører at «Amerikanske embetsmenn lurte den jevne borger om krigen i Afghanistan». I utgangspunktet skjulte de dens katastrofale effekter, inkludert de økonomiske virkningene, av en krig som har dratt ut i til sammen 18 år.
Les også: – «Afghanistan Papers» er en måte å kontrollere fortellingen om krigen på
De mest interessante dataene som kommer frem er de som gjelder de økonomiske kostnadene. 1.500 milliarder dollar er brukt til militære operasjoner, et tall som «forblir vanskelig å bekrefte» – eller med andre ord undervurdert. Ingen vet hvor mye de hemmelige tjenestene har brukt på krigen, eller de reelle kostnadene for entreprenørene eller leiesoldatene rekruttert (for tiden rundt 6000).
Siden «krigen ble finansiert med lånte penger», har de påløpte rentekostnadene steget til 500 milliarder, noe som bringer de samlede utgiftene til 2000 milliarder dollar. Til dette må det legges til andre budsjettposter – 87 milliarder kroner for opplæring av afghanske styrker, 54 milliarder kroner til «gjenoppbygging», hvorav en stor del var «tapt p.g.a. korrupsjon og mislykkede prosjekter». Minst 10 milliarder kroner ble brukt til «kampen mot narkotikahandel», hvor resultatet av seieren ble en sterk økning i produksjonen av opium. I dag står Afghanistan for 80% av heroinen på verdensmarkedet.
Med rentekostnader som fortsetter å akkumuleres, (i 2023 vil de stige til 600 milliarder kroner), og kostnadene for de pågående operasjonene, vil sluttbeløpet stige til langt over de angitte 2000 milliardene. Vi må også vurdere kostnadene ved medisinsk hjelp for veteranene som kommer tilbake fra krigen med alvorlige eller invalidiserende skader. Så langt er det allerede brukt 350 milliarder dollar til de som kjempet i Afghanistan eller Irak, og denne summen vil stige til 1400 milliarder dollar i løpet av de neste 40 årene. Siden halvparten av denne summen blir brukt til veteraner fra Afghanistan, vil kostnadene for krigen for USA komme opp i mer enn 3000 milliarder dollar.
Etter 18 års krig, og et uant antall sivile ofre, er resultatene på militært nivå som følger: «Taliban kontrollerer en stor del av landet, og Afghanistan er fortsatt en av de største kildene til flyktninger og emigrasjon». Washington Post konkluderer derfor med at de de-klassifiserte dokumentene avslører «den brutale virkeligheten av feilene og mislykketheten i den amerikanske innsatsen for å passivisere og gjenopprette Afghanistan».
På denne måten greier det prestisjetunge nyhetsmediet, som forklarer måten amerikanske embetsmenn har «lurt offentligheten», å lure sin egen leserkrets ved å presentere krigen som «den amerikanske innsatsen for å passivisere og gjenopprette Afghanistan». Det sanne målet med krigen i Afghanistan som ble ført av USA, hvor NATO har deltatt siden 2003, er kontrollen over denne regionen. Den er av kapitalstrategisk betydning som knutepunkt mellom Midtøsten, Sentral, Sør og Øst-Asia , spesielt med tanke på nærheten til Russland og Kina.
Italia deltar også i denne krigen, under amerikansk kommando, siden parlamentet i oktober 2002 godkjente levering av den første kontingenten med militært utstyr og personell fra mars 2003. Kostnadene for Italia, betalt fra statskassen slik som i USA, er anslått til å være omtrent 8 milliarder euro, som det igjen må legges forskjellige andre kostnader til. For å overbevise befolkningen, hardt rammet av kutt i sosiale utgifter, om at ytterligere beløp er nødvendige for krigen, fikk de beskjed om at pengene brukes til å garantere bedre levekår for det afghanske folket. Og Brothers of the Sacro Convento of Assisi overrakte president Mattarella «San Francescos lampe for fred», og anerkjente dermed at «Italia, med sine oppdrag og dets soldater, samarbeider aktivt for å fremme fred overalt i verden».
Manlio Dinucci
