oss 100 kroner!
Av Eva Thomassen.
I Klassekampen 13.november har Jan Bojer Vindheim et innlegg der han tar seg Robert Fisks omtale av kurderne.
Man må ikke å ha lest Fisk sin artikkel for å forstå hvorfor Vindheim reagerer.
Kurderne har tapt drømmen om et eget «rike» i Syria. Det genererer et eksistensielt tap hos mange. Også hos Vindheim kan det synes som.
Vindheim omtaler den syriske hæren (Syrian Arab Army- SAA) tilhørende «Assads rike». SAA omtales som «Baath-regimets» styrker. Ved å omtale Syria som «Assads-rike» og den syriske hæren «Baath-regimets styrker» demonterer Vindheim Syria som stat. Når Syria ikke finnes finnes heller ikke det syriske folket . Kun etniske grupper som lever innen samme geografiske område. Det har vært nødvendig å demontere Syria for å rettferdiggjøre kurdernes «revolusjon». Ingen områder i Syria er kurdiske. Det finnes heller ingen områder hvor kurderne er den største etniske gruppa. De kurdiske separatistene i Syrian Democratic Forces (SDF) har okkupert områder der assyrere, arabere, kristne, turkmenere osv. er i flertall. Ingen av disse krever egne områder, kun kurderne. Siden det vitterlig har vært krig i Syria løser Vindheim det ved å benevne krigen som «kriger».
Én krig har pågått i «Assads rike». Den andre er en «revolusjon» kurderne har stått for. Målet har vært å etablere autonome enheter nærmest som kibbutzer, materialisert i områder kurderne har okkupert. Dette har vært mulig på grunn av amerikansk nærvær. SDF har latt seg bruke som bakkemannskap for amerikanerne. USA har fristet med egen kurdisk stat som motytelse.
SDF kjempet mot IS. På ordre fra USA hjalp SDF IS- krigere ut av Raqqa. Så teppebombet USA Raqqa og ga SDF området. SDF overleverte ikke områdene tilbake til staten.
Resultatet er at USA og SDF okkuperer 27% av Syria. Der oljefeltene og landbruksområdene ligger. Kurderne hindrer staten tilgang til egen olje. På grunn av sanksjonene USA og EU har innført må Syria importere petroleumsprodukter eller rett og slett kjøpe olje fra kurderne.
Kurderne driver ikke søndagsskole slik Vindheim skal få oss til å tro. I Hasaka undervises det kun på kurdisk. Offentlige læreplaner er forbudt. Det foregår en historieforfalskning om Syria og en forherligelse av kurdernes historie. Barna møter på faglige utfordringer ved overgang til offentlige skole. De mestrer ikke læreplan for syrisk skole og har ingen gyldige papirer.
I det øyeblikk amerikanerne trakk seg ut av områdene forsvant myten om at kurdernes allianse med USA kun var en «taktisk allianse».
Vindheim skriver, at SDF måtte slippe inn «Baath-regimets styrker» da Erdogan angrep kurderne. Vindheim vet det kun finnes én hær i Syria og det var den hæren SDF ropte om bistand fra. Den syriske hæren. Hvorfor bisto den syriske hæren SDF? Fordi kurderne i Syria er syrere. Så enkelt er det. Nå kjemper SDF sammen med den syriske hæren mot den felles fienden Tyrkia og terrorgruppa Free Syrian Army.
Drømmen om et eget kurdisk område i Syria er tapt. Det vet kurderne og det vet Vindheim.
Dette innlegget har også blitt publisert som leserinnlegg i Klassekampen.
Note:
Vindheims kommentar og Fisks artikkel ligger bak brannmur, så vi kan ikke lenke til dem. Vindheim er imidlertid en av de mest aktive talspersonene for «Rojava» i Norge, og man kan lese hans tekster om dette på bloggen hans.
Robert Fisk artikkel har vært publisert i The Independent og kan leses her:
Everything you were told about the Syrian war was wrong – until now
Det avsnittet i Fisks artikkel som Vindheim reagerte på lyder slik:
«We have been playing the same tricks with the so-called “American-backed” Syrian Democratic Forces (SDF). As I’ve said before, almost all the SDF are Kurds, and they have never been elected, chosen, or joined the SDF democratically. Indeed there was nothing at all democratic about the militia, and its “force” existed only so long as it was supported by US air power. Yet the Syrian Democratic Forces kept their title unscathed and largely unquestioned by the media.
But when the Turks invaded Syria, to drive them from the Syrian-Turkish border, they were suddenly transformed by us into “Kurdish forces” – which they largely were – who had been betrayed by the Americans – which they very definitely were.
An irony, which is either forgotten or simply unknown, is that when fighting began in Aleppo in 2012, the Kurds helped the FSA grab several areas of the city. The two were fighting each other seven years later when the Turks invaded the “free” Kurdish borderland of Rojava. Even less advertised was the fact that the Turkish-FSA advance into Syria allowed thousands of Arab Syrian villagers to return to homes taken over by the Kurds when they set up their doomed statelet after the war began.»
