Utkantopprørene mot maktsentrene

Fra Frøya til gule vester til nederlanske bønder, en internasjonal trend.

To ganger i oktober 2019 har nederlandske bønder gjennomført massive protester mot den nederlandske regjeringas miljø- og landbrukspolitikk.

Nederland: Trafikkaos da bønder inntok Haag for å demonstrere

Hva er årsaken til bondeprotestene i Nederland?

Skjematisk kan dette ses på som et utkantopprør eller et folkeopprør mot en miljøpolitikk på avveier. En urban elite mener at den alene vite og bestemmer seg for å iverksette en politikk som vil slå beina under tusenvis eller tusenvis av menneskers livsgrunnlag. Påskuddet er miljø, men effekten er økonomisk ruin for mange av dem som blir rammet.

I Frankrike har de gule vestene nå protestert i 49. uker på rad, altså nesten et år, mot avgifter og restriksjoner som Emmanuel Macrons regjering innførte «av hensyn til klimaet». Geografen Christopher Guilluy har kalt det periferiens opprør. Han har skrevet boka La France périphérique – det perifere Frankrike. Den viste hvordan de arbeidende klassene i Frankrike, som stort sett bor utenfor de store byene, er ekskludert fra det økonomiske, kulturelle og politiske livet. Den satte søkelyset på de sosiale betingelsene som seinere skulle skape fenomenet de gule vestene. Guilluy sier:

Den kulturelle kløften
De gule vestenes bevegelse er virkelig et fenomen for det 21. århundre. Det er en bevegelse som er både kulturell og politisk. Kulturell verdi er viktig i vår tid.

En illustrasjon på denne kulturelle kløften er at de fleste moderne, progressive sosiale bevegelser og protester i dag blir så fort assimilert av berømthetene, skuespillerne, mediene og de intellektuelle. Men ingen av dem godkjenner les gilets jaunes. De gule vestenes framvekst har skapt et psykologisk sjokk for det kulturelle establishment. Det er det samme sjokket som den britiske eliten opplevde med Brexit-avstemninga og som de fortsatt opplever snart tre år etter.

Brexit-avstemninga hadde mye med kultur å gjøre også, tror jeg. Det handlet om mer enn å forlate EU. Mange velgere ville minne den politiske klassen om sin eksistens. Det er det det franske folket bruker de gule vestene til – for å si at vi eksisterer. Vi ser det samme fenomenet i populistiske opprør rundt omkring i verden.

De moderne byene blir som byer i middelalderen
All vekst og dynamikk er i de store byene, men folk kan ikke flytte dit. Byene er utilgjengelige for dem, spesielt på grunn av de høye bokostnadene. De store byene i dag er som middelalderske citadeller. Det er som om vi vender tilbake til bystatene i middelalderen. Morsomt nok har Paris begynt å skattlegge folk for å komme inn i byen, akkurat som folk i middelalderen måtte betale en skatt for å komme inn i byen.

Folkeopprøret mot vindindustrien

I Norge har vi fått et folkeopprør mot vindindustrein, som er anført av befolkninga på Frøya, men som har spredd seg som en gressbrann over hele landet.

Igjen er det folket som reiser seg mot et angivelig «klimatiltak» xom er pønsket ut av noen av de rikeste selskapene i verdem og deres lojale og «progressive» politikere i bysentrene.

Typisk nok var ikke bare den norske storkoalisjonen, Ap og Høyre for dette. Urbane og småborgelige politikere har også støttet dette «klimtiltaket» og de synes opplagt at folk i utkantene er både tilbakeliggende og reaksjonære når de ikke vil føye seg for det disse klimapolitiske vismennene har klekket ut.

Mot folkeviljen: Ber staten sikre vindkraft-utbygging på Frøya

Det er ikke minst tysk kapital som raserer naturen på Førya, og de har flyttet aktiviteten til Norge fordi motstanden i Tyskland er blitt for stor til å kunne drive prosjektene igjennom.

Dramatisk krise i tysk vindindustri

Dette grasrotopprøret i mange land antar ulike former og dreier seg om ulike saker. Men de har det til felles at eliten ser det som sin utvilsomme rett å tre en politikk nedover hodene på folk som ikke er forankret i noen som elst form for demokratisk behandling. Og enhver motstand kaller de «populisme».

Likheter med den franske revolusjonen

Blant de mange årsakene som førte opp til de store franske revolusjonen i 1789 var alle de skattene som overklassen la på folket. Det var saltskatten la gabelle, det var støvskatten og det var mye annet. Og det var også den uoverstigelige avgrunnen som var oppstått mellom den pudrede eliten i Paris og «avgrunnens folk» ute i distriktene.

I vår tid har den kule, urbane eliten funnet ut at den vil mangedoble energiprisene, angivelig av hensyn til «klimaet», og helt uten å kaste et blikk på det faktum at allerede med dagens priser er det hver vinter fattigfolk i Europa som fryser i hjel fordi de ikke har råd til å varme opp leilighetene sine.

Uansett om opprøret tar ulike former og dreier seg om ulike saker, så har de mye felles. Utkantopprøret er et klasseopprør av en klasse eller flere klasser som ikke er seg helt bevisst at det er det de er. Den nyliberale politikken som føres vil sørge for at det blir mye mer av dette, og at denne klassekampen også kommer til å bli mer bevisst.