Syltynne begrunnelser for Jernbanepakke 4

Av Erik Plahte.

På møtet foran Stortinget under jernbanestreiken mot EUs Jernbanepakke 4 den 10. oktober fikk tilhengerne av jernbanepakka legge fram sine argumenter. Det var et smart trekk av arrangørene, for da fikk Anders B. Werp, statssekretær i Samferdselsdepartementet, og stortingsrepresentant Helge Orten (H), leder for Transportkomiteen på Stortinget, vist for oss alle hvor syltynne argumenter de blå-blå egentlig har for å godta Jernbanepakke 4.

Werp starta med å skryte

Han la ut om hvor mye regjeringa satser på jernbanen – jernbanebudsjettet har blitt styrka med 88% siden de blåblå overtok. Men det sier mer om hvor elendig jernbanen ble behandla tidligere. Innsatsen må måles opp mot behovet. Årtiers forsømmelser har skapt et enormt etterslep på investeringer og vedlikehold. Regjeringa foreslår i statsbudsjettet for 2020 at minimum 2,2 milliarder skal benyttes til fornyelse. Bane NOR planlegger å bruke 2,5 milliarder. Trass i økte bevilgninger vil etterslepet øke med en milliard neste år.

– Balansepunktet for at vedlikeholdsetterslepet ikke skal øke er på anslagsvis 3,5 milliarder. Det ligger dermed an til at vedlikeholdsetterslepet kommer til å øke i 2020 også, sier Gorm Frimannslund, konsernsjef i Bane NOR, til Fri Fagbevegelse.

Regjeringa har også droppa planen om en rask utbygging av dobbeltspor til Sarpsborg, og skylder på dårlige grunnforhold. Politikere fra Østfold har vært samla til krisemøte, og ble enige om å opprette en tverrpolitisk pressgruppe som består av alle ordførerne i Østfold, Østfoldbenken på Stortinget og Jernbaneforum Øst, en interesseorganisasjon for Østfoldbanens linjer fra Oslo til svenskegrensa (NRK 14.10.2019).

Så det er liten grunn til å skryte, særlig fordi dette ikke har noe med Jernbanepakke 4 å gjøre. «Den satsingen som regjeringen har innen jernbane er det ingen jernbanepakke som kommer til å stoppe», sa han. Som om noen skulle ha påstått det.

«Vi kjøper nye tog»

– Norske tog trenger 25 nye tog i året så langt vi kan se. Det er ikke utenkelig at vi vil ha behov for to nye togsett hver eneste måned i de neste 30 årene, sier Øystein Risan, administrerende direktør i Norske tog (Dagsavisen 15.06.2019). Det var kanskje like klokt av Werp å ikke si hvor mange nye tog de vil kjøpe i 2020. Tallet er ni nye Flirt-tog. Uansett har ikke dette heller noen ting med Jernbanepakke 4 å gjøre.

Werp fortsatte med å fortelle hvor mye staten sparer på å konkurranseutsette togtrafikken, 8 milliarder kroner de neste 10 åra. Dette er bare en ubegrunna påstand, siden han ikke veit – og aldri vil få vite – hva utgiftene ville ha blitt 10 år fram i tid uten å konkurranseutsette. Men dette har heller ikke noe med Jernbanepakke å gjøre. Vedtaket i Stortinget om å konkurranseutsette ble gjort høsten 2015, ett år før Jernbanepakke 4 ble vedtatt i EU-parlamentet. Regjeringa har i praksis vist at Jernbanepakke 4 er helt unødvendig for å kunne konkurranseutsette drifta av norsk jernbane. Derimot er Jernbanepakke 4 nødvendig for å hindre at staten seinere kan ta tilbake drifta av jernbanen. Om Werp hadde vært litt ærligere om de reelle grunnene til å innføre jernbanepakka, hadde han sagt det. Men det gjorde han ikke.

Hovedpoenget til Werp var sikkerheten på jernbanen

Han viste til Jernbanetilsynet på at «vi kommer ikke til å senke terskelen for hva som er sikkerhetsmessig forsvarlig på norsk jernbane», og at det fortsatt vil være Jernbanetilsynet som skal føre tilsyn med norsk jernbane.  «Både vi og våre fagmyndigheter mener 4. jernbanepakke vil ivareta sikkerheten på en bedre måte enn før», sa han. Kanskje det. Men jeg tror ikke det vil være noe forbud mot å vedta eventuelle strengere sikkerhetskrav fra EU selv om vi ikke innfører Jernbanepakke 4.

Naturlig nok sa han ingen ting om ERA, EUs jernbanedirektorat. Werp argumenterte mot stråmenn. Ingen har hevda at tilsynet med norsk jernbane ikke fortsatt vil ligge under norske myndigheter. «Norge kan beholde nasjonale sikkerhetskrav så lenge ERA eller kommersielle operatører ikke hevder at gjeldende forskrifter hemmer konkurransen og interoperabiliteten. Kommer det slike innvendinger, vil ERA gi pålegg om at forskriftene skal endres eller oppheves helt», skriver Grethe Thorsen, forbundssekretær i Lokomotivmannsforbundet (Lokomotivmands Tidende 9/2018). Slike pålegg vil Norge da være forplikta til å følge.

Werps siste poeng

Jernbanepakke 4 vil bidra til et bedre og mer harmonisert jernbanenett i Europa, sa han. Det er ingen tvil om at EU trenger å samordne de nasjonale jernbanene mye bedre. Men det vil skje uansett om Norge innfører jernbanepakka eller ikke. EUs tekniske standarder og sikkerhetskrav kan Norge selvsagt tilslutte seg om vi ønsker, uten å godta jernbanepakka i sin helhet. Werps vyer for europeisk jernbane har ingen ting med norsk tilslutning til Jernbanepakke 4 å gjøre.

Så hva er egentlig argumentene for at Norge skal tilslutte seg Jernbanepakke 4? Ingen ting av det han sa, var relevant eller var det hold i. Han fikk ingen applaus etter innlegget, med god grunn.

Helge Orten fortsatte der Werp slapp

Han la fram store vyer om å samordne jernbanetrafikken i Europa. Hvorfor Norge må tilslutte seg Jernbanepakke for at det skal skje, forklarte han ikke. Vi får vel tro at EU klarer det uten oss. Hvorfor de blåblå synes det er så viktig for oss, kan man lure på når vi ser hvor lavt regjeringa prioriterer linjene til resten av Europa.

Dobbeltspor til Halden med forbindelse videre til Göteborg er planlagt ferdig i 2034, men nå er planene for Østfoldbanen foreløpig lagt på is, som nevnt over. Trailerne vil fortsette å rulle i lange kjeder på E6 i årevis framover. Å bygge ut dobbeltspor på Kongsvingerbanen mot Stockholm ligger overhodet ikke inne i planene til Bane NOR fram mot 2034. Den fjerde jernbanepakka har ikke noe med dette å gjøre.

Også Orten snakka om økte investeringer til jernbanen og hvor bra det er å konkurranseutsette persontrafikken. Heller ikke han sa hva dette har med den fjerde jernbanepakka å gjøre. Jernbanepakke 4 er et virkemiddel for å få til en fortsatt satsing på jernbanen, avslutta han. Det er det ikke. Dersom regjeringa ville, kunne den satsa langt mer. Behovet er der, viljen er der ikke. Jernbanen trenger ikke Jernbanepakke 4. Den trenger investeringer i spor, signalsystem, flere tog og mere penger til vedlikehold. Regjeringa har nok sine grunner til å ville godta Jernbanepakke 4, men verken Werp eller Orten nevnte dem.

Det Werp og Orten demonstrerte så klart, er at regjeringa har en dårlig sak, og at den holder tett om de virkelige grunnene til at den går inn for Jernbanepakke 4.